Maten vår inneholder fortsatt for mye akrylamid

Ferdigstekt pommes frites er blant varene som inneholder høye nivåer av det kreftfremkallende stoffet akrylamid. Illustrasjonsfoto: Knut Fjeldstad / NTB scanpix.
Ferdigstekt pommes frites er blant varene som inneholder høye nivåer av det kreftfremkallende stoffet akrylamid. Illustrasjonsfoto: Knut Fjeldstad / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er fortsatt altfor høye nivåer av det kreftfremkallende stoffet akrylamid i enkelte matvarer, viser analyser Mattilsynet har gjort.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om stoffet akrylamid i matvarer
• Akrylamid dannes naturlig i matvarer under tilberedning og ved produksjonsprosesser over 120 grader, når man baker, friterer, steker eller griller.

• Finnes særlig i stivelsesrike produkter som for eksempel potet- og kornbaserte matvarer kan det dannes større mengder akrylamid.
• Stoffet regnes for å være kreftfremkallende og gentoksisk (kan skade arvestoffet).
• For å minimere risiko viser Mattilsynet til de nasjonale kostholdsrådene, med frukt, grønt, grovbrød og rene kjøttprodukter. Samt at stordrikkere av kaffe bør vurdere å redusere inntaket.

Kilde: Mattilsynet.

I 2014 ble 171 matvarer på det norske markedet analysert.

– Selv om vi registrerer bedring for enkeltgrupper, viser den langsiktige trenden at akrylamidnivåene i de analyserte produktene ikke går vesentlig ned. Vi er også bekymret over at noen av resultatene er såpass høye, sier seksjonssjef Randi Edvardsen i Mattilsynet.

Les også: Forskere mener E-sigaretter er svært kreftfarlige

Er du storspiser av ferdigstekt pommes frites, enkelte potetgullprodukter, enkelte typer kjeks og knekkebrød, kan det være sunt å legge om matvanene. For undersøkelser i flere land viser at disse inneholder mest akrylamid.

Men stoffet er også påvist i mindre mengder i kaffe, brød, lompe og andre stekte matvarer.

Les også: Norsk forskning kan gi sunnere chips

– Akrylamid i mat kan utgjøre en helsefare, og målet er at nivåene skal være så lave som mulig. Derfor forventer Mattilsynet at produsentene gjør det de kan for å oppnå dette, noe som blant annet betyr å ta i bruk tilgjengelig teknologi og eksisterende kunnskap, sier Edvardsen.

Mattilsynet mener det er viktig å få på plass et klarere regelverk, og jobber sammen med EU-landene for å få til dette.