Drapssiktet på institusjon sa hun ville drepe: Gikk fritt i nabolaget

– Vi hadde henne spaserende i vår hage, sier Grete Wiig, nærmeste nabo til Barneverninstitusjonen Små Enheter (BSE), som ligger i et boligområde der det bor spesielt mange barnefamilier

Noen måneder senere kvalte og knivstakk 15-åringen sosionomen Anna Kristin Gillebo Backlund (30) på institusjonen, slik at hun døde.

15-åringen har erkjent at hun drepte nattevakten, og er siktet for overlagt drap. Saken er berammet til å starte 8. juni i Asker og Bærum tingrett. En rettspsykiatrisk erklæring konkluderer med at jenta er tilregnelig, og hverken var psykotisk eller bevisstløs da drapet ble begått.

– Jeg visste at dette ville skje til slutt. Jeg sa til de ansatte på institusjonen flere ganger at jeg fryktet at hun ville drepe noen. Nå har det skjedd. Hvordan kan datteren min reddes ut av dette mørket? sa 15-åringens mor etterpå til VG.

– Hun har sagt i flere år nå at hun har ønsket å drepe noen. For en kort stund siden truet hun med en machetekniv på institusjonen, la hun til.

Les også: 15-åring erkjenner straffskyld for drap

Visste ikke at det var institusjon

ABC Nyheter treffer engstelige naboene hjemme i Vollen i Asker. Få meter fra deres hus, ligger de to eneboligene Små Enheter (BSE) leier.

Naboene var inntil drapet ble begått 28. oktober i fjor ikke klar over at de to villaene har huset en barneverninstitusjon med blant annet sterkt traumatiserte ungdom. Hverken kommunen, institusjonen eller utleier, Stenberg-gruppen AS, har informert om dette. Området er regulert til boliger.

– Det var et sjokk å få vite at det plutselig var en tung institusjon. Det hadde vi aldri fått vite, sier nabo Cecilie Eidslott.

BSE har spesialisert seg på å tilby kommuner hjelp med de tyngste problemtilfellene som involverer både barnevern og psykiatri. Selskapet har syv enheter på Østlandet, og omsatte ifølge siste tilgjengelig regnskaper for 56,6 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på snaue 10 millioner.

FERSKT BREV: Arbeidstilsynet krever nye svar fra Små Enheter

Fikk krass kritikk

Ekteparet Egil Ruud og Grete Wiig har soverom som vender mot institusjonen, og sier det ikke sjelden har vært biltrafikk på tunet der om natten, uten at de har spekulert på hvorfor.

Både familiene Eidslott og Wiig/Ruud er engstelige og føler seg utrygge. De har egne barn og barnebarn de frykter for sikkerheten til.

FÅ METER FRA: Cecilie Eidslott ser rett ned på de to eneboligene som huser Behandlingsinstitusjonen Små Enheter. Familen føler seg utrygg. Foto: Kristine Brunmark/ABC Nyheter

– Vi har vært bekymret. Særlig for barna, sier Cecilie Eidslott.

– Det er ikke så koselig. Vi har masse barnebarn som går rundt her. Vi kan ikke si at de ikke kan besøke oss fordi det er farlig, sier Grete Wiig.

Eidslott viser til at Arbeidstilsynet har påpekt at sikkerheten ikke har vært bra nok. Den private institusjonen fikk i en tilsynsrapport i desember krass kritikk. Arbeidstilsynet konkluderer med at hverken arbeidsplassen eller arbeidsmiljøet for de ansatte som jobbet med 15-åringen var tilfredsstillende tilrettelagt, sikkert eller forsvarlig. Det pekes på at jenta var mye våken på natten, og at risikoen for at noe kunne skje derfor var like stor da som på dagtid.

For syk for psykiatrisk institusjon

Den drapssiktede jenta var opprinnelig på skjermet avdeling på den psykiatriske institusjonen Bjerketun i Bærum. Men etter deres syn var hun alvorlig syk og trengte behandling. Psykiaterne mente 15-åringens tilstand var «meget alvorlig og sammensatt», og ville ha henne ut. Høsten 2013 ble hun overflyttet til private Små Enheter av barnevernet.

Under oppholdet på Bjerketun ble jenta etter flere rømningsforsøk fotfulgt av tre ansatte døgnet rund når hun var utendørs, og hadde svært begrenset kontakt med andre beboere.

Ifølge lokalavisen Budstikka skal jenta på sosiale medier opplyst at de ansatte hele tiden skulle ha henne under oppsyn. Derfor ble døren til rommet hennes fjernet. Det eneste stedet hun fikk ha stengt dør, var på toalettet. Selv da banket de ansatte på hvert femte minutt.

Hun hadde minst ett vellykket rømningsforsøk og var involvert i flere voldsepisoder med ansatte.

Flere voldsepisoder på Små Enheter

Også på Små Enheter var jenta involvert i voldsepisoder. Ifølge tilsynsrapporter fra Fylkesmannen måtte de ansatte ty til tvang syv ganger i akutte faresituasjoner. Politiet ble flere ganger tilkalt. En gang truet hun politiet med en machetekniv.

Fag- og utviklingsleder Dag Skådinn i Små Enheter vil ikke kommentere hvor jenta kan ha fått tak i denne. Mens politiadvokat Iselinn Håvarstein i Asker og Bærum sier:

– Det er ikke helt klart, men vi har antagelser. Vi har ikke fått verifisert det på den måte vi skulle ønske, opplyser Håvarstein til ABC Nyheter.

Men påstått strengt sikkerhetsregime til tross, møtte Grete Wiig henne i sin egen hage. Mellom Wiigs hus og det ene av husene Små Enheter disponerer, er det laget en sti gjennom hekken. Grete Wiig forteller at en av de andre beboerne, en yngre jente, ofte gikk der og luftet hunden sin. Wiig møtte dem i slutten av juli.

REDSKAPER: Grete Wiig i redskapsboden, der de blant annet har økser og skarpe gjenstander. Wiig viser hvor macheten hang. Det var ikke deres jenta truet politiet med.Foto: Kristine Brunmark/ABC Nyheter

– Hun spurte om de kunne få plukke bær. Jeg sa ja, og ga dem to plastkopper. Da sa hun (drapssiktede, red. anm) «takk skal du ha», og ga meg en klem. Hun sa hun hadde vært i hagen her før, så hun var litt kjent. Jeg vet ikke om hun var her alene, eller sammen med den andre jenta, sier Wiig, og beskriver detaljert jentas utseende.

Egil Ruud og Grete Wiig har på nedsiden av huset et hobbyrom fullt av redskaper. Det er bare få meter fra Små Enheter.

– Døren dit står oppe hele sommeren. Det er et verksted med blant annet kniver. Det hang også en machete høyt oppe på veggen der, forteller Wiig.

Les også: Politiet etterforsker Små Enheter etter drap

Hevder politiet gikk god for sikkerheten

Etter rapporten fra Arbeidstilsynet startet politiet i januar etterforskning av Små Enheter for å se om institusjonen gjorde noe straffbart før drapet.

– Politiets foreløpige syn er at det er rimelig grunn til å se på om Små Enheter har gjort noe straffbart i måten de har drevet på i Vollen, opplyser politiadvokat Iselinn Håvarstein ved Asker og Bærum politidistrikt, og legger til:

– Vi vil se nærmere på punktene med manglende planverk, manglende opplæring, bemanningssituasjonen og sikkerhetsrutinene de hadde på stedet.

Etter en habilitetsvurdering besluttet statsadvokaten at saken skal etterforskes ved Søndre Buskerud politidistrikt. Årsaken er ifølge Håvarstein at politiet i Asker og Bærum tidligere har vært inne i saken.

POLITIADVOKAT: Små Enheter hevdet at politiet etter machetehendelsen 19. juli i fjor hadde godkjent sikkerheten på institusjonen, opplyser politiadvokat Iselinn Håvarstein. Foto: NTB/Scanpix

– Politiets ungdomsteam i Asker hadde møter med Små Enheter opp mot sikkerhetstiltak etter machetehendelsen. I forlengelsen av dette har daglig leder ved Små Enheter sagt at politiet hadde godkjent sikkerhetstiltakene. Det er ett av flere forhold som skal undersøkes, opplyser Håvarstein.

Hendelsen med macheten skjedde 19. juli.

Les også : Drapssiktet 15-åring prøvde å ta pistol fra politiet

Naboenes sikkerhet ingens ansvar

Politiadvokat Hans Egil Seljordslia ved Kongsberg politistasjon sier de har igangsatt etterforskning, men at de avventer en nærmere rapport fra Arbeidstilsynet.

– Hun truet politiet med en machete. Vet dere hvor hun fikk den fra?

– Vi skal undersøke om det foreligger straffbare forhold ved virksomheten som er drevet der, og opp mot drapet som skjedde på en ansatt. Det er kjernepunktet i etterforskningen. Som enten foretaket kan straffes for, eller enkeltpersoner i foretaket, sier politiadvokat Hans Egil Seljordslia til ABC Nyheter.

– Hva med sikkerheten for naboer?

– Det kan jeg ikke si noe om. Vi etterforsker brudd på arbeidsmiljøloven i forhold til arbeidsgiver i det tilfellet her. Og det retter seg mot Små Enheter som foretak og ansvarlige personer i foretaket, sier Seljordslia.

Ifølge politiadvokaten er de trolig klare med sin etterforskning først til høsten, altså etter straffesaken mot 15-åringen.

Cecilie Eidslott er opprørt. Heller ikke Asker kommune mener naboenes sikkerhet er deres bord. Før jul tok naboene initiativ til et møte med direktør Ragnar Sand Fuglum, som ba dem følge sakens gang på kommunens hjemmesider. Der har hun ikke funnet noe.

Nylig purret hun per epost til ham og ordfører Lene Conradi, og stilte følgende spørsmål: «I avisene står det stadig om sikkerheten til de ansatte i den psykiatriske institusjonen. Hva med sikkerheten til naboene og barna i nabolaget?».

Direktør Fuglum sier kommunen ikke har ansvar for naboenes sikkerhet, og at bruken er tillatt.

Les også: 76 prosent svikt: – Et dystert bilde av norsk barnevern

Fritt frem å etablere institusjon

– Vi har sjekket i hvilken grad husene blir brukt til det de er regulert til, og det er ikke noe galt med den bruken som er der i dag i forhold til plan- og bygningsloven. Asker kommune som planmyndighet kan ikke se at det er noe avvik, sier Fuglum.

– Små Enheter har ansvar for sikkerheten, og Fylkesmannen har tilsynsansvaret for institusjonen. Det vi ønsker å gjøre er å følge opp overfor Fylkesmannen er at virksomheten er trygg i forhold til naboskapet, sier Fuglum, som sier de heller ikke har plikt til å informere naboer.

– Så lenge dette er en bolig så er man ikke pliktig til å nabovarsle denne type aktivitet. Men hva som hadde vært klokt er jo noe annet. Ikke sikkert det hadde vært uklokt at institusjonen hadde vært i kontakt med naboene.

– Du kaller det en institusjon. Hvorfor er det regulert som bolig?

– Det er fordi det er bolig for mennesker. Men de har en særskilt oppfølging i og med at driften Små Enheter er der. Det er avklart gjennom oss. Ingen tvil om at dette er definert som bolig og ikke institusjon.

– BSE omsatte ifølge siste tilgjengelige regnskap barnevernstjenester for rundt 56 millioner kroner. De driver altså betydelig butikk i et område regulert til boligformål. Er det fritt frem å etablere barneverninstitusjoner i Asker?

– Det er fritt frem å etablere denne type institusjon så lenge det er innenfor det formålet som er her. Du trenger ikke bruksendring eller reguleringsendring for det. Sikkerheten må ivaretas av de som driver.

– Det er åpenbart ikke gjort?

– Det er Fylkesmannens ansvar. Og her har det vært svikt tydeligvis, sier Fuglum, og legger til at kommunen ser seg ferdig med saken – men vil følge opp overfor Fylkesmannen som «pådriver».

Naboene er rystet over svaret fra kommunen – som de også har fått på epost fra Ragnar Fuglum.

– Når du ser hvor nær vi bor, så er det ganske nifst, sier Grete Wiig.

– Dette er barn som er for syke til å være på psykiatrisk institusjon. Det går ikke an, sier Cecilie Eidslott.

Les også: 285 fosterbarn sviktet av kommunalt barnevern

– En enkeltstående sak

Fag- og utviklingsleder Dag Skådinn ved BSE vil ikke svare på om det var meningen at den drapssiktede jenta skulle gå fritt ute uten følge av voksne.

– Som det fremgår av øvrige medieoppslag gjennom det siste halvåret uttaler vi oss ikke saksrelatert til pressen, verken om jenta eller vår tidligere medarbeider, skriver han i en epost til ABC Nyheter.

– De nærmeste naboene til Små Enheter sier de føler seg utrygge, og frykter for sin sikkerhet. Hva tenker du om det?

– Det er ikke godt at mennesker føler utrygghet. Dog er dette en enkeltstående sak innenfor helse- og sosialt relatert arbeid med barn. Således håper jeg at saken ikke går ut over alle de andre mest utsatte barn og unge som er i behov av all den hjelp som samfunnet kan gi. Det ville i så fall være et svært trist utfall.

– Sommeren 2014 truet hun politiet fra Asker og Bærum politidistrikt med en machete. Vet du hvor hun fikk den fra?

– Ovenstående spørsmål anbefales rettet til politiet.

Millioner i utbytte

SJØVOLLVEIEN 8: Huset der jenta bodde. Eidslotts hus rett bak. Foto: NTB/Scanpix

Dag Skådinn vil ikke svare på hvor mange beboere det er i BSE i Vollen, eller hvor mange ansatte der er. Utleier, Stenberg-gruppen, skal til naboer etter drapet ha opplyst at de har tegnet en tiårskontrakt med nåværende leietaker. Dette ønsker heller ikke Skådinn å kommentere.

– Våre kontrakter er internt anliggende og deles kun med våre oppdragsgivere.

Daglig leder og hovedeier i BSE, Knut Oscar Nordby, eier sammen med Dag Skådinn eiendomsselskapet som leier ut husene til BSE.

I 2012 og 2013 tok de til sammen ut 4,35 millioner kroner i utbytte fra eiendomsselskapet. 2014-tallene er ennå ikke offentliggjort.

Les også: Høvler utbyttet i barnevern