Jordbruksoppgjøret:Sylvi Listhaug (Frp) roste Norges Bondelag for jordbruksavtale

– Regjeringen er veldig glad for å få til en avtale med Bondelaget. Bondelaget tar ansvar for sine medlemmer. Det gjør ikke Bonde- og Småbrukarlaget, som har brutt fem av de seks siste jordbruksforhandlingene.

Det sa landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) fredag kveld. Da møtte hun, statens forhandlingsleder Leif Forsell og Bondelagets leder Lars Petter Bartnes pressen etter at Norges Bondelag og staten fredag inngikk en jordbruksavtale.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ville ikke signere avtalen og brøt forhandlingene.

Les også: Sylvi Listhaug splitter bøndenes organisasjoner

Gleder de aller største

Mest glad er Listhaug for at omfordelingen av penger fra små og mellomstore bruk til de største, som staten fikk til i fjor, blir videreført med Bondelagets signatur i år. Da de store omfordelingene ble gjennomført i fjoråret, brøt begge jordbruksorganisasjonene forhandlingene.

– Med denne avtalen ligger strukturendringene vi gjennomførte i fjor, fast. Vi gjorde grep som gjorde det mer lønnsomt å være heltidsbonde, sa statsråden.

Som meldt i ABC Nyheter er omfordelingen aller gledeligst for næringsdrivende som har et tresifret antall utenlandske arbeidere.

Les: Sylvi Listhaug 32-dobler tilskuddene til de største bøndene

Bartnes: – Alle får mer

– Vi gikk inn i forhandlingene med sikte på å forbedre statens tilbud og mener vi har kommet et stykke på vei. Det er viktig å stimulere de små og mellomstore brukene. Og jordbruket har behov for å få en avtale, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes på pressekonferansen.

Overfor ABC Nyheter bekrefter han imidlertid at organisasjonen ikke har fått til noen omfordeling tilbake til de små og mellomstore gårdsbrukene.

– Hva i avtalen omfordeler tilbake til de små brukene?

– Vi har ikke lyktes med en omprioritering, men har fått til en økning for alle ved å øke nivået på avtalen, svarer Bartnes.

Bondelaget klarte å øke ramma for jordbruksavtalen fra 295 millioner kroner idet Bonde- og Småbrukarlaget brøt, til 400 millioner kroner.

I stedet for 6000 kroner i mulig inntektsvekst per årsverk, forhandlet Bondelaget fram en ramme som gir et gjennomsnitt på 13.000 kroner.

Jordbruksorganisasjonene gikk opprinnelig inn for å tette noe av inntektsgapet til andre grupper. Nå sakker de i stedet akterut - idet man venter 16.000 kroner i lønnsvekst for andre.

Les kommentar: Sylvi Listhaugs politiske mesterstykke

Økte fra 6000 til 13.000

– Ingen andre grupper har fått mer inntektsøkning enn bøndene, sa Sylvi Listhaug fornøyd.

Hun snakker om prosentvis vekst. For bøndene, som ligger langt under andre grupper i inntekt, gir mindre tillegg i kroner, en tilsynelatende pen vekst i prosent.

– Alle piler peker oppover i jordbruket. Vi har hatt tidenes høyeste inntektsvekst og innsøkingen til jordbruksfag har eksplodert. Bare ei pil peker nedover: Antallet som går ut av næringa var mindre i fjor enn i tidligere år, sa hun..

Ramma for jordbruksavtalen mellom Norges Bondelag og staten endte på 400 millioner kroner, som gir rom for en inntektsvekst på 3,75 prosent fra 2015 til 2016.

Det gir økte matpriser for en gjennomsnittsfamilie på 10 kroner måneden, og bonden en mulig inntektsvekst på 13.000 kroner, mot en forventet vekst på 16.000 kroner for andre grupper.

Les også: Enige om avtale til 400 millioner kroner

Bartnes: – Sikrer økt matproduksjon

Bartnes gikk langt i å rose avtalen på den felles pressekonferansen.

– Vi har inngått en avtale som er god for bonden og økt matproduksjon. Vi har sikret virkemidler for økt matproduksjon, små og store bruk. Løsningen vil bringe matproduksjonen i riktig retning, sa han.

– Hvordan vil denne avtalen fremme målet om økt matproduksjon i Norge?

– Gjennom at vi har løfta inntektsmulighetene fra statens tilbud. Vi har fått en forhandlingsgevinst på 7000 kroner. Det er fortsatt viktig at regjeringa prioriterer og bruker budsjettmidler på å utvikle mangfoldet i landbruket landet rundt, sier Bartnes til ABC Nyheter.

Les: Sylvi Listhaug reduserer statsstøtten med 540 millioner

– Vi er ikke mildere mot Frp/Høyre

– I fjor brøt dere blant annet fordi bøndene ikke fikk kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper. Hvorfor vurderte dere det som mindre viktig i år?

– Nå var ikke jeg med og vurderte dette i fjor, presiserer Bartnes, som ble valgt til leder i fjor sommer.

– Men vi var veldig opptatt av å få til en kraftig forbedring av statens tilbud. Så nådde vi ikke målet om kronemessig lik utvikling som andre. Men det er viktig å ta ansvar for å få en jordbruksavtale.

For tre år siden krevde bondeorganisasjonene 2,2 milliarder og gjorde opprør mot 900 millioner som ble innvilget av den rødgrønne regjeringen.

– Hvilke politiske vurderinger ligger bak den mildere holdningen til Frp og Høyre?

– Det er ingen mildere holdning til Frp og Høyre. Vi har forhandla fram en økning på ramma på 310 millioner i en situasjon der det er moderasjon og betydelig kostnadsreduksjon, svarer bondelagslederen.

– Vil dere droppe kravet om lik kronemessig utvikling som andre, også under andre framtidige regjeringer?

– Vi vil vurdere ethvert jrdbruksoppgjør hver for seg, slår Bartnes fast.

Les også: Bøndene krevde 950 millioner i årets jordbruksoppgjør