Russiske atomuttalelser bekymrer NATO

Russisk atomretorikk bekymrer NATO. Spesielt uttalelser om muligheten for utplassering av kjernefysiske våpen på annekterte Krim.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi ser at Russland i økende grad bruker atomvåpen i sin retorikk. Selv om det bare er retorikk, er det ikke bra. Det skaper mer uforutsigbarhet og usikkerhet, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til NTB på alliansens utenriksministermøte i Tyrkia.

– Hvis de i tillegg utplasserer atomvåpen på Krim, som de har truet med, er det brudd på folkeretten. For Krim er et landområde de har annektert ulovlig, sier han.

NATOs utenriksministre vedtok onsdag en felles erklæring der de erklærer seg «dypt bekymret over uttalelser fra russisk ledelse om mulig, fremtidig stasjonering på Krim av kjernefysiske stridshoder og våpensystemer som kan bære dem».

Bakgrunn: NATO gjentar budskapet til Russland

Internasjonale forpliktelser

Russiske myndigheter ser på Krim som russisk etter annekteringen i fjor og mener derfor at de har rett til å plassere kjernefysiske våpen der.

– Krim ble en del av et land med slike våpen, ble utenriksminister Sergej Lavrov sitert på i desember.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters har imidlertid en tjenestemann i samme departementet sagt at han ikke kjenner til planer om faktisk å gjøre det.

– Å plassere kjernefysiske våpen på Krim vil utgjøre et kolossalt brudd med Russlands internasjonale forpliktelser, understreket Ukrainas utenriksminister Pavlo Klimkin etter å ha deltatt på en del av NATOs utenriksministermøte i tyrkiske Antalya onsdag.

Der ble Ukraina-konflikten nok en gang et sentralt tema for Stoltenberg og NATO.

Les også: Som statsminister Lot Stoltenberg russere overta hemmelig norsk ubåtbase

Russisk ansvar

I uttalelsen etter møtet anklager NATO og Ukraina russerne for bevisst destabilisering av Øst-Ukraina gjennom «politisk, militær og økonomisk støtte til opprørerne».

Forsvarsalliansen mener russerne nå har et spesielt ansvar for å sørge for at fredsplanen for Ukraina fra Minsk i februar blir fulgt.

– Minsk-avtalen må innfris fullt ut. Våpenhvilen må respekteres, tunge våpen må trekkes ut, og vi ber Russland stanse støtten til separatistene, sier Stoltenberg til pressen.

Anklager

NATO og USA har gjentatte ganger anklaget Russland for å ha både personell og avansert militært utstyr inne i Øst-Ukraina for å støtte de russiskvennlige separatistene i kampen mot ukrainske sikkerhetsstyrker.

Anklagen er like mange ganger blitt avvist fra Moskva.

Russland anklager i stedet Vesten for å ha trukket i trådene da den russiskstøttede presidenten i Ukraina ble styrtet i fjor. Og dermed for å ha destabilisert hele regionen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden