Meny

NATO bekymret etter dødelige kamper i Makedonia

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg er ikke overrasket over voldshandlingene i Makedonia. Foto: Rafael Marchante / Reuters / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NATO og EU ber om at roen gjenopprettes i Makedonia, etter at åtte politifolk og fjorten væpnede menn ble drept i kamper i byen Kumanovo i helgen.

Kort tid før daggry lørdag gikk tungt væpnet politi til aksjon i en bydel i Kumanovo, som hovedsakelig er befolket av etniske albanere. Aksjonen var rettet mot en væpnet gruppe.

Åtte politifolk og fjorten medlemmer av den væpnede gruppen ble drept i skuddvekslingen som oppsto, melder nyhetsbyrået Reuters.

Kampene i byen, som ligger rundt fire mil nord for Skopje, varte hele lørdag, og gjennom natten kunne det høres sporadisk skyting i området.

Les også: Over 20 mennesker drept i kamper i Makedonia

NATO-sjef Jens Stoltenberg sier hendelsene er en påminnelse om at situasjonen i landet gir grunn til fortsatt bekymring.

– Det er alvorlige voldstilfeller vi nå har sett. Nå blir det viktig å få klarhet i bakgrunnen for hva som har skjedd, og hvorfor det har skjedd, sier Stoltenberg til NTB søndag kveld.

Internasjonalt ettersøkt

Målet til den væpnede gruppen skal ifølge regjeringen ha vært å destabilisere landet.

På en pressekonferanse søndag sa Ivo Kotevski, talsmann i det makedonske innenriksdepartementet, at gruppen var rundt 30 mann sterke.

– Det kom fra en spesielt farlig terroristgruppe, sa Kotevski.

Medlemmene inkluderte fem etniske albanere fra Kosovo og én fra Albania, samt makedonske statsborgere. Flere av dem har vært internasjonalt ettersøkt, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Rundt 20 væpnede menn overga seg sent lørdag, før de ble fraktet til Makedonias hovedstad Skopje som en del av etterforskningen av de dødelige kampene.

– Terroristgruppen er fullstendig nøytralisert og eliminert, sa Kotevski.

37 såret

I tillegg til de 22 som er bekreftet drept, ble ytterligere 37 politifolk såret i kampene i Kumanovo – som var sentrum for et etnisk albansk opprør i 2001.

Myndighetene erklærte søndag to dager landesorg etter volden i helgen.

Makedonia har anslagsvis 2 millioner etniske albanere, rundt 30 prosent av befolkningen. Landet var på randen av borgerkrig i 2001 da albansk gerilja gjorde opprør og forsøkte å ta kontroll over albanskbefolkede områder. Fortsatt er den politiske spenningen stor i landet, hvor den konservative regjeringen er under hardt press fra den sosialdemokratiske opposisjonen.

Nå har derimot president Gjorge Ivanov innkalt landets sikkerhetsråd til møte, hvor lederne fra opposisjonen og de etniske albanske partiene er invitert som en gest for samhold.

– Ikke overrasket

Likevel er situasjonen spent i landet, noe som gjør at NATO-sjef Jens Stoltenberg ikke er overrasket etter helgens voldshandlinger.

– Det har vært mange meldinger om mer uro og en politisk vanskelig situasjon i den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia. Jeg møtte statsministeren for få uker siden, og han fortalte om utfordringene de sto overfor, sier Stoltenberg.

Helgens kamper har økt frykten for en eskalering av uroen i landet. EU sier i en uttalelse at unionen er «dypt bekymret» over hendelsene.

– Enhver ytterligere eskalering må unngås, ikke minst av hensyn til den generelle stabiliteten i landet, sier utvidelseskommissær Johannes Hahn.

Til NTB sier Stoltenberg at han vil følge situasjonen i Makedonia tett framover. Han sier videre at det er for tidlig å si noe om hvordan helgens hendelser påvirker landets søknad om medlemskap i NATO.
Populært