Terrorenhet kan bli direkte styrt fra Politidirektoratet

Hvem som skal ha det operative ansvaret for beredskapstroppen, bombegruppen, krise- og gisselforhandlertjenesten og helikoptertjenesten, er ikke klart.

Men en mulighet er at terrorenheten i en eventuell krise styres direkte fra Politidirektoratets nye situasjonssenter, som er i ferd med å ferdigstilles i PODs nye bygg på Majorstua i Oslo.

Det er blant anbefalingene i konseptvalgutredningen (KVU) som har undersøkt hvordan politiets nasjonale beredskapsressurser bør innrettes og plasseres.

– Organisering og styring av de nasjonale bistandsressursene skal utredes i en egen prosess, formentlig oppstart til høsten. KVUen anbefaler at det vurderes opprettet et særorgan som omfatter disse ressursene, som i tilfelle styres fra POD som for de øvrige særorganene, opplyser avdelingsdirektør Kaare Songstad i Politidirektoratet til ABC Nyheter.

Situasjonssenter klart til høsten

Nylig søkte POD etter åtte erfarne politioverbetjenter til sitt nye situasjonssenter.

– I forbindelse med dette arbeidet må det også vurderes hvordan disse ressursene skal styres operativt. Her kan flere løsninger tenkes, eksempel kan være styring fra Oslo Politidistrikt, som i dag. Eller mer direkte fra PODs nye situasjonssenter. Dette er blant de oppgavene som skal vurderes. Endelig avgjørelse ventes ikke før et stykke ut i 2016, legger Kaare Songstad til.

Etter det ABC Nyheter kjenner til, har utvalget blant annet sett på hvordan Forsvaret er ledet i kriser. Der styrer Forsvarets Operative Hovedkvarter ressursene. Mens Situasjonssenteret på Akershus Festning - «Sitsen» - skal ha det store og hele bildet.

Utvalget har også pekt på paradokset av at man har to særorgan for etterforskning – Økokrim og Kripos. Mens man ikke har noe eget for beredskap.

Men flere har kritisert at POD har prioritert å bygge et påkostet situasjonssenter til seg selv – i stedet for å gjøre operasjonssentralen i Oslo Politidistrikt til en skalerbar, nasjonal operasjonssentral, slik 22. julikommisjonen anbefalte. Mannskapene der har daglig erfaring med å håndtere og lede kriser.

– Politidirektoratet burde heller prioritere å bli et sterkt fagdirektorat, som kan understøtte arbeidet i distriktene og sette dem mest mulig i stand til å være selvstendige, heller enn å overprøve dem operativt, sa justiskomiteens leder Hadia Tajik nylig til ABC Nyheter.

Les også: Tajik kritisk til at POD gjør politifolk til byråkrater

Prisen tredoblet

Striden om hvor et nytt beredskapssenter der de nasjonale beredskapsressursene kan samlokaliseres, bo og trene sammen, har pågått i årevis. Behovet har vært prekært – det viste ikke minst 22. juliterroren.

I høst ble det kjent at KVUen lanserte den tidligere søppelfyllingen Grønmo som et alternativ til Alnabru – der helikoptertjenesten i dag holder til.

Men mens tidligere justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) forsikret at senteret skulle stå ferdig der ved utgangen av 2017 til en prislapp på 1 milliard kroner, konkluderte KVUen med at prisen ville bli tredoblet – og stå ferdig langt senere:

Kostnadsestimatet for plassering på Alnabru i Oslo er nå mellom 2,7 og 3,4 milliarder kroner. Ferdigstillelse vil trolig ikke skje før i 2020. Ved å velge Grønmo, kan man spare 200 millioner, ifølge utredningen.

Les også: Mulig prislapp på beredskapssenter: Tre milliarder kroner

Styrt fra ordensavdelingen

I dag er terrorenheten styrt og ledet fra Oslo Politidistrikt, og underlagt ordensavdelingen. Det betyr at om politiet i for eksempel Follo har hatt behov for mannskap fra beredskapstroppen (BT), må de sende en anmodning til Oslo Politidistrikt, som avgjør om de skal få bistand. Mannskapene i BT brukes også av Oslo Politidistrikt utenom disse oppdragene.

KVUen mener dette langt fra er optimalt.

- Styring og ledelse av de Nasjonale beredskapsressursene er omhandlet i KVUen, og vil være viktig for en videre utvikling og økt evne til nasjonal krisehåndtering. Det anbefales i KVUen at dette arbeidet ledes fra sentralt hold, skriver politidirektør Odd Reidar Humlegård i Politiets Årsberetning for 2014.

I dag er politiet organisert som 27 politidistrikt og seks særorgan. Som følge av Politireformen vil antall distrikter bli redusert til 13. Nå skal særorganene under lupen. Utrykningspolitiet (UP) blir trolig lagt ned, og i stedet integrert i de respektive distrikt.

KVUen ble laget av POD på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

- Det er besluttet at det skal foretas en gjennomgang av særorganstrukturen, samt at det skal gjøres en vurdering av den fremtidige organiseringen av politiets nasjonale beredskapsressurser. I det videre arbeidet vil vi ta med oss tilrådningen som er gitt i KVUen, sier statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet Vidar Brein-Karlsen til ABC Nyheter.

Les også: Politimester slår alarm: – Må sparke 21 medarbeidere

Anbefalingen

«For å øke evnen til krisehåndtering vil det nye beredskapssenteret dimensjoneres for trening og metodeutvikling innen taktisk politioperativ trening, i henhold til enhver tid gjeldende trusselbilde. Slik vil beredskapssenteret legge til rette for mer effektiv trening gjennom å redusere tiden anvendt på klargjøring og transport. Effekten for samfunnet vil være økt innsatsevne gjennom fokus på responstid og responskvalitet.

Styring og ledelse av de Nasjonale beredskapsressursene er omhandlet i KVUen, og vil være viktig for en videre utvikling og økt evne til nasjonal krisehåndtering. Det anbefales i KVUen at dette arbeidet ledes fra sentralt hold ».