Meny

Bondeforhandlingene starter lørdag

Departementsråd Leif Forsell (t.h) sammen med Merete Furuberg småbrukarlaget og Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag står i midten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bondeorganisasjonene krevde 950 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør. Statens tilbud var på 90 millioner. Likevel blir det forhandlinger.

– Vi forventer at regjeringen viser betydelig forhandlingsvilje, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

– Tilbudet fra regjeringen er ille. Derfor må vi starte forhandlinger, for å få se regjeringens siste kort, sier leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

De to organisasjonene har brukt de siste dagene til å samordne reaksjonene på tilbudet staten leverte tirsdag denne uka. Rammen var på 90 millioner kroner, mindre enn 10 prosent av kravet fra jordbruket.

– Godt utgangspunkt

Kun ved ett enkelt tilfelle de siste ti årene har avstanden mellom jordbrukets krav og statens tilbud vært større, ifølge Småbrukarlaget. Fra regjeringens side er tonen en annen.

– Tilbud og krav danner et godt utgangspunkt for de videre forhandlingene, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Ifølge Landbruksdepartementet legger tilbudet opp til en gjennomsnittlig lønnsvekst på 1,75 prosent for bøndene neste år.

– Moderasjon preger årets oppgjør, og statens tilbud til bøndene må sees på bakgrunn av at inntektsveksten i jordbruket har vært klart sterkere enn for andre grupper de siste to årene, sa Forsell da han presenterte tilbudet.

Han viste til at bøndene fikk en lønnsvekst på 7,2 prosent i fjor og en anslått vekst på 8,7 prosent for 2015.

Les også: Bøndene krever 950 millioner kroner i årets jord­bruks­opp­gjør

Forhandler

Forhandlingene mellom bondeorganisasjonene og staten innledes lørdag og skal etter planen være avsluttet innen 15. mai. Veien fram til enighet er lang. I bøndenes leir er reaksjonene skarpe på det som beskrives som et skambud fra statens side.

– En ting er dette med pengene. Men desto mer en leser av teksten, jo flere ting gjør at en må spørre seg selv: Er dette gjort for å provosere eller er det ment for narr? sa Småbrukarlagets leder Merete Furuberg til NTB torsdag.

Også i den største av organisasjonene, Norges Bondelag, er frustrasjonen stor. Ikke minst vekker det oppsikt at Landbruksdepartementet foreslår å halvere antall regioner for kjøp og salg av melkekvoter.

Nestleder Dagrun Eriksen i KrF gikk langt i å antyde at staten bør forbedre tilbudet til bøndene da hun som vikar for Knut Arild Hareide holdt landsmøtetale fredag.

– Tilbudet er statens forhandlingsposisjon. Jeg kan ikke annet enn si at med det tilbudet har staten lagt inn et stort forhandlingsrom, sa hun.

Les også: Sylvi Listhaug 32-doblet tilskuddene til de største

Les også: Utløser stor omfordeling i norske bygder

Linjeskifte

I jordbruksoppgjøret har det vært en sterk tradisjon for at Stortinget vedtar statens tilbud dersom bondeorganisasjonene bryter forhandlingene. Men slik ble det ikke i fjor, da stortingsflertallet i realiteten instruerte regjeringen om å gi bøndene mer penger.

Venstre og KrF jekket opp budsjettrammen med 250 millioner kroner, noe Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann Knut Storberget ikke vil utelukke kan skje på nytt.

– Det ligger et stort ansvar på KrF og V for å få regjeringen til å forstå at man trenger et oppgjør minst på nivå med landbrukets krav for å nå målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon, sier Senterpartiets Geir Pollestad til NTB.

Les også: – Viktig at store bruk for mer tilskudd fra staten

– Bidrar ikke regjeringen til at dette er mulig, er Senterpartiet tydelig på at Stortinget må ta samme ansvar som de tok i fjor med å overkjøre regjeringen, tilføyer han.
Populært