Meny

Feiret freden mens nazi-troppene fortsatt hadde sine våpen

Gleden var enorm frigjøringsdagene i mai 1945. Det folk ikke visste var at de tyske troppene fortsatt sto med våpen og ammunisjon. Her er det kronprins Olav som hylles i Oslo 13. mai. Foto: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fem dager etter frigjøringen kjører Kronprins Olav i åpen bil gjennom Oslos gater. Da sto fortsatt 400.000 tyske Wehrmacht-soldater bevæpnet i Norge.

På det klassiske bildet fra frigjøringsdagene sitter motstandsmannen Max Manus i forsetet med gevær og småsmiler.

Datoen er 13. mai 1945. Kronprins Olav har kommet tilbake og representerer kongehuset denne vel dokumenterte fredsvåren.

Det som ikke er så kjent er at mer enn 400.000 tyske soldater på dette tidspunktet fortsatt sto med våpen i Norge, på ordre fra sjef for de allierte styrker i vest, den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower.

Han overlot til Wehrmacht - den ordinære tyske armeen med general Franz Böhme i spissen - å stå for avvæpningen av SS og andre ekstremister innenfor det nazistiske maktapparatet i Norge.

De tyske troppene skulle konsenteres i reservater, og tyngre våpen måtte etterlates. Men alt mobilt militært utstyr skulle forbli under tysk kontroll, ifølge ordren som baserte seg på en meget stor tillitt til den tyske militære disiplin.

Les også: Den tyske panikk­da­gen

Lite kjent i Norge

I ordren heter det at sjefen for de tyske styrkene er ansvarlige for å avvæpne og holde kontroll på blant annet alle enheter innenfor SS, SA og Sikkerhetspolitiet/ Gestapo, men også 11 norske enheter som Hirden, Stapo og Germanske SS Norge.

Denne delen av norsk krigshistorie er tidligere lite belyst.

En av nestorene, professor Ole Kristian Grimnes, kjenner for eksempel ikke til Eisenhowers ordre, men tror bekymringer for sikkerheten til de tyske troppene kan ligge bak:

– Det kan ha vært en tanke om at de ville trenge noe å forsvare seg med hvis det ble uro eller turbulens i landet, sier Grimnes til ABC Nyheter.

– Nå gikk det jo rolig for seg, men det så kanskje ikke slik ut for de som planla overgangen fra krig til fred, sier han.

Historieprofessor Hans Otto Frøland ved NTNU i Trondheim, er også usikker på motivene bak ordren som tillot et enormt antall beseirede soldater å beholde sine lette våpen.

– Hele den tyske Lapplandsarmeen ble jo i Norge etter at de måtte flykte fra Finland via Nord-Norge, sier han til ABC Nyheter og fremhever at nettopp det også var en målsetning for de allierte som ville hindre troppene fra deltagelse i sluttkampen på kontinentet.

Grunn til bekymring

Blant de få som tidligere har omtalt denne ordren er Paul M. Strande som hadde operativ kommando for alle Milorg-styrker i Vest-Oppland, Buskerud og deler av Vestfold, i tilfelle krigshandlinger.

Les også: EV13K, en norsk spion i kamp mot nazistene

I sin bok «Fallskjermer over Vassfaret» skriver han blant annet:

«Det ble håpet på - og til en viss grad bygget på - at den tyske hær i Norge ville være i stand til å holde også de mer ytterliggående nazistiske væpnede organisasjonene i tømme.»

Han opplyser at ordren ble sendt med et liasonteam til Norge så snart den formelle tyske kapitulasjonen var i orden. Den ble undertegnet kl. 02.41 7. mai i Eisenhowers hovedkvarter.

Noe av det man fryktet var at de nazistiske styrkene som hadde utført de verste overgrepene, ville forsøke å eliminere vitner eller forsøke å unnslippe straff.

Professor Frøland trekker blant annet frem at flere SS-topper hadde blitt sendt til Norge de siste månedene av krigen, og at man blant annet hadde startet arbeidet på en ren utryddelsesleir ved Mysen i mars 1945.

– Til å lede det arbeidet hadde de sendt Hans Aumeier som hadde erfaring fra Auschwitz, sier han.

Enorme troppestyrker

Også Frøland fremhever at det «gikk jo ganske bra» i Norge, selv om det finnes  enkelttilfeller hvor folk blir drept av tyske soldater etter 8. mai.

Professoren sammenligner antallet tyske soldater med en befolkning på drøye tre millioner ved krigens slutt.

– Og så regner en med at hjemmestyrkene hadde omkring 40.000 mann med våpen. Det sier noe om hvor stor den tyske styrken på mer enn 400.000 var.

– De norske styrkene ville ikke alene ha klart å avvæpne Wehrmacht, konkluderer professor Frøland som heller ikke tror de allierte styrker som ankom i ukene etter kapitulasjonen, ville ha vært store nok.

I Eisenhowers strengt hemmelige ordre til Wehrmacht står det at Norge skulle deles inn i fem militære områder, at tyske tropper og statsborgere skulle forlate de store byene og konsentrere seg på 76 navngitte steder.

I den 32 sider lange punktvise oppramsingen nevnes først våpen på side 12, som punkt 56 av i alt 69.

Før det slo det allierte hovedkvarteret fast at all informasjon og dokumenter skulle overlates de allierte, at de norske politistroppene uhindret skulle kunne komme over den svenske grensen, og at ingen flere dødsdommer skulle effektueres.

I leire skulle Wehrmacht overta ansvaret og tidligere vaktpersonale skulle arresteres. Både NS-medlemmer og SS-styrker skulle avvæpnes.

I tillegg ble all militær trening forbudt, unntatt ubevæpnede fysiske øvelser.

Det er usikkert hvor lang tid de beseirede tyske troppene fikk stå bevæpnet i norske leire. I løpet av forsommeren 1945 startet jakten på Gestapo- og SS-folk som hadde forsøkt å gjemme seg blant ordinære soldater.

Sommeren og høsten ble store troppeskip med tyske soldater sendt tilbake til sitt ødelagte hjemland.


Populært