15 år med Putin har endret Russland

Torsdag er det 15 år siden Vladimir Putin overtok presidentvervet i Russland etter Boris Jeltsin.

Putin kom fra vervet som statsminister, og satt først to presidentperioder fra 2000 til 2008. Etter to perioder kunne han imidlertid ikke stille til gjenvalg i 2008.

Da Dmitrij Medvedev ble president i 2008 ble Putin statsminister, og i 2012 ble Putin igjen president. Denne gang frem til 2018, ettersom han hadde fått endret lengden på presidentperioden i den russiske grunnloven.

Enorm oppslutning

Den mektige lederen har på de 15 årene hatt stor innvirkning på både Russland og resten av verden.

Bare dager før valget i 2000 sa Putin til BBC at Russland var «en del av europeisk kultur» og at han «ikke ville utelukke» et mulig russisk Nato-medlemsskap.

– Jeg kan ikke forestille meg mitt eget land isolert fra Europa og det vi ofte kaller den siviliserte verden, sa Putin.

15 år senere er det vanskelig å kjenne igjen kaotiske og åpne Russland fra Jeltsins tid. Nå er isolasjon, sanksjoner og en ny kald krig noe av det Russland forbindes med.

Og russerne elsker presidenten. I februar i år ble det ifølge The Guardian målt 86 prosent oppslutning om Putin.

Forholdet til Nato

Den britiske avisen har også sett nærmere på noen av områdene hvor Putin har hatt stor innflytelse på verdensbildet.

I løpet av de 15 årene har særlig det siste årets konflikt med Ukraina gjort forholdet mellom Russland og Vesten svært spent. Men Putins annektering av Krim og den påfølgende konflikten i Øst-Ukraina bør ikke ha kommet som noen overraskelse, skriver The Guardian.

Sanksjoner og fallende oljepris har gjort den russiske økonomien vondt. Putin har støtte i hjemlandet nå, og har nådd noen strategiske mål, men det har ikke vært uten tap.

Et annet område som har vært sentralt er Russlands forhold til Nato.

Bekymring i Baltikum og Norden

Siden intervjuet med BBC har Putin insistert på at Natos utvidelse østover utgjør en trussel for Russland.

Nå har de begynt å presse tilbake. Ifølge en rapport fra november har Nato-landenes jagerfly skåret av russiske jagerfly mer enn 100 ganger frem til oktober i fjor, skriver The Guardian.

Den aggressive holdningen har ført til bekymring i Polen og de baltiske landene, mens diskusjonen om å bli med i Nato også har tatt til i Sverige og Finland.

Faller på korrupsjonsbarometer

Putins statlige kampanje har ikke ført til at han har klart å kvitte seg med beskyldninger om korrupsjon.

I fjor ble Russland rangert på 136. plass av 175 på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, etter å ha falt på listene sammenlignet med de to foregående årene.

Selv om det er lite informasjon å få tak i om Putins personlige økonomi, tror mange at Putin selv har dratt nytte av statlig korrupsjon.

The Guardian har også tatt for seg blant annet befolkningsveksten, den russiske økonomien, militæret og Putins personlighet.