Meny

KrF-opprør mot regjeringens distriktspolitikk

KrF-ledelsen kan vente seg klar beskjed fra landsmøtet om å jobbe mer for å hindre at regjeringens mange reformer fører til rasering av distriktene. Her er KrF-leder Knut Arild Hareide (t.v.), nestleder Dagrun Eriksen og parlamentarisk leder i KrF Hans Olav Syversen (t.h) på pressekonferansen tirsdag før landsmøtet. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En rekke fylkeslag i Kristelig Folkeparti mener regjeringen driver en distriktsfiendtlig politikk.

Distriktspolitikk seiler opp som en av hovedsakene under KrFs landsmøte i Trondheim til helgen.

Av de 51 resolusjonsforslagene fra ulike organer og fylkeslag er det store flertallet knyttet til distriktspolitikk og desentralisering, forteller nestleder Dagrun Eriksen, som leder resolusjonskomiteen.

– Det kan tolkes som et motsvar på de mange store reformene regjeringen har satt i gang, som kommunereformen, politireformen, høyskolereformen og også på jordbrukspolitikken. Mange er bekymret for den samlede sentraliserende effekten av alle disse reformene, sier Eriksen til NTB.

Under landsmøtet holder partiet også en egen debatt om kommunereformen.

Sentralisering

Blant dem som har kommet med innspill, er fylkeslagene i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Oppland og Hedmark. I et felles resolusjonsforslag krever de en rekke tiltak for å sikre desentralisering.

Fylkesleder i Sogn og Fjordane, Trude Brosvik, sier bekymringen over den blåblå distriktspolitikken har vokst seg stor i partiet det siste året.

– Mange er ikke fornøyd med måten regjeringen opptrer på overfor distriktene. Vi opplever at regjeringen ikke bruker motstrategier mot sentralisering, men at de tvert imot setter inn tiltak som styrker sentraliseringen. Politikken river vekk sammenhengene som gjør at distriktene i Norge har klart seg veldig bra til nå, sier hun.

Melk, fly og vei

De fire fylkeslagene håper å få landsmøtet med på en rekke konkrete krav for å gi en tydelig marsjordre til partiet sentralt.

De krever blant annet at fylkesveiene, ikke bare statens egne veier, skal sikres penger, og at kortbanenettet for fly skal styrkes, og ikke kuttes, slik regjeringen trolig vil gå inn for.

Fylkeslagene krever også at kvoteregionene for melk ikke blir endret fra fylker til regioner, slik landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har lagt opp til i årets jordbruksoppgjør.

– Selv om vi er midt i en forhandlingsperiode, håper vi å få landsmøtet til å slå fast at vi ikke ønsker en slik endring. Endres kvotesystemet, kommer vi til å få en utvikling der vi ikke lenger har melkebønder over hele landet, sier Brosvik.

Nye farger

Fylkeslagene er også bekymret for det de mener er en tapping av offentlig arbeidsplasser i distriktene, og ber også om at kommunene som har tapt på det nye inntektssystemet regjeringen innførte i fjor, blir kompensert når revidert nasjonalbudsjett kommer til uka.

– Summen av alle reformer og tiltak er at man drar folk, arbeidsplasser og næringsliv fra distriktene til bysentraene, mener Brosvik.

Sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker, som ivret sterkt for det borgerlig regjeringsprosjektet i 2013, oppfordret i en kronikk i Vårt Land nylig KrF til å søke sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet etter høstens fylkes- og kommunevalg, blant annet for å stanse kommunereformen.

Nestleder Dagrun Eriksen sier i en kommentar at meningene i partiet er delte til Hallaråkers utspill.

– Jeg opplever ikke et ensidig trykk for at vi nå må gå i den retningen. Det oppleves nok veldig forskjellig ute i landet, sier hun.

Populært