Meny

Frigjøringsfeiring med bismak i Finnmark

Fylkesordfører Runar Sjåstad og fylkesmann Gunnar Kjønnøy la onsdag ned blomster ved partisanmonumentet i Kiberg med en russisk delegasjon til stede. I nord deltar offisielle delegasjoner på markeringene av frigjøringsjubileet på begge sider av grensen. Foto: Trond Magne Henriksen / Finnmark fylkeskommune / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Frigjøringsjubileet markeres i Finnmark med litt andre og mer blandede følelser enn i resten av landet.

Dagens offisielt mer anstrengte forhold til Russland og den ekstreme krigshistorien i Finnmark er et viktig bakteppe for at feiringen av frigjøringen av Norge blir annerledes. Øst-Finnmark ble frigjort av Den røde armé høsten 1944, i bakkant av tvangsevakuering av 50.000 mennesker og tyskernes bruk av den brente jords taktikk.

En sorgens dag

Fylkesordfører Runar Sjåstad minner om at frigjøringsdagen 8. mai som det norske folk feiret sørpå, var en sorgens dag for innbyggerne i landets mest krigsherjede fylke.

– I Finnmark steg det fortsatt røk opp fra askehaugene etter tyskernes framferd ved tilbaketrekninga høsten 1944 og våren 1945. Disse hendelsene er uten sidestykke. Det var krigsforbrytelser som i rettsoppgjøret ikke ble håndtert på riktig måte. Nasjonen Norge har nok dessverre ikke gitt det sin rette plass i historiebøkene, sier Sjåstad.

Les også: Norsk-russisk splid dempet frigjøringsfeiring

Hedret partisaner

Onsdag deltok han i en minnemarkering ved partisanmonumentet i Kiberg sammen med en russisk delegasjon fra Murmansk som besto av flere etterkommere av de russiske partisanene. Sammen med nordmenn fra Kiberg voktet og rapporterte de om tysk trafikk som kunne true de livsviktige konvoiene til Murmansk. Den russiske delegasjonen ble ledet av Igor Tsjernisjenko som har vært viseguvernør i Murmansk og nå er medlem av det russiske føderasjonsrådet.

Drar til Russland

Den russiske delegasjonen skal også delta i hovedmarkeringen av frigjøringsdagen i Kirkenes 8. mai. Statsminister Erna Solberg (H) har i likhet med en rekke andre vestlige ledere takket nei til president Vladimir Putins invitasjon til Moskva i anledning 70-årsmarkeringen av seiersdagen. Men i nord reiser en rekke representanter for det offisielle Norge til Russland.

Fylkesordfører Rune Sjåstad, fylkesmann Gunnar Kjønnøy, den norske generalkonsulen i Murmansk, og fylkesrådsleder i Troms Line Fusdal skal alle være til stede under markeringen i Murmansk.

– Det er en annerledes reaksjon fra oss fordi vi har hatt en fredelig sameksistens i flere hundre år med Russland og Sovjetunionen. Selv under den kalde krigen var vår felles grense til Russland relativt åpen for kultur-, idretts- og folk-til-folk utveksling, sier Sjåstad til NTB.

Trusselbilde

Han sier folk ikke kjenner seg igjen i det nye trusselbildet som er skapt etter Russlands handlinger i Ukraina og på Krim.

I Finnmark bor det flere hundre fastboende russere. Grensene er relativt åpne og den lokale og regionale utvekslingen over grensen har stort sett fortsatt som før.

– Vi fortsetter ikke å delta i frigjøringsmarkeringene for å hedre Putin eller dagens regime. Dette gjør vi for å hedre dem som falt og for å formidle historien videre til nye generasjoner, sier Sjåstad til NTB.

Populært