Kong Harald ankommer Helsfyr Gravlund. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Siste farvel med fange 79 231
Det offisielle Norge, med kong Harald og statsminister Erna Solberg i spissen, tok tirsdag farvel med Samuel Leon Steinmann, den siste norske jøden som overlevde nazistenes dødsleire.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om lasteskipet Donau og de norske jødene
* Det tyske transportskipet DS Donau forlot utstikker 1 ved Amerikalinjens kai i Oslo 26. november 1942. Om bord var 532 norske jøder som var blitt arrestert og overlevert til tyskerne for deportasjon.
* 302 var menn, 188 kvinner og 42 var barn.
* Skipet gikk til Stettin (Szczecin) i det nåværende Polen, før fangene ble fraktet videre med tog til utryddelsesleiren Auschwitz Birkenau. Bare ni menn fra denne transporten skulle overleve andre verdenskrig.
* Samme dag ble ytterligere 26 norske jøder sendt til Auschwitz med skipet Monte Rosa.
* Av de i alt 772 norske jødene som ble deportert til tyske utryddelsesleirer, overlevde bare 34.
* Donau ble senket av norske sabotører 16. januar 1945. Skipet ble hogget opp i 1952. Skipsklokken fra det beryktede fartøyet er utstilt på Holocaust-senteret på Bygdøy.
* Samuel Steinmann var den siste gjenlevende av jødene på Donau. Han døde 1. mai 2015, 91 år gammel.
Fakta om Samuel Leon Steinmann
* Var den siste gjenlevende av de norske jødene som ble deportert i 1942.
* Født 24. august 1923, død 1. mai 2015.
* Arrestert 26. oktober 1942, av det norske Rikspolitiet.
* En av 532 norske jøder som ble deportert med DS Donau 26. november 1942, og sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz Birkenau i det tyskokkuperte Polen.
* I januar 1945 var han en av de norske jødene som ble tvangsevakuert og måtte gå til fots fra Auschwitz til leiren Buchenwald i Tyskland før Auschwitz falt til den sovjetiske hæren.
* Buchenwald falt til amerikanerne 11. april. De ikkejødiske norske fangene var blitt evakuert av Røde Kors i mars etter avtale med tyskerne. Steinmann reiste hjem på egen hånd og ankom Oslo 30. mai 1945.
* Drev etter krigen Dressmagasinet i Oslo, som var grunnlagt av hans far, fra 1946 til 1974.
* Arbeidet i senere år som tidsvitne med å overbringe historien om holocaust til stadig nye generasjoner nordmenn. Hedret for innsatsen med et portrett i gamle festsal i Universitetet i Oslo
* Steinmann ble i 2012 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Steinmann var 19 år gammel da han sammen med broren Harry og 530 andre norske jøder ble stuet om bord i troppetransportskipet Donau i Oslo en grå novemberdag i 1942.
Av de 302 mennene, 188 kvinnene og 42 barna om bord, var det bare fem menn som kom hjem i live. Steinmann var en av dem.
Tirsdag sto både kong Harald, stortingspresident Olemic Thommessen, statsminister Erna Solberg (H), forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og Oslo-biskop Ole Christian Kvarme med bøyd hode da den enkle, trehvite kisten med Steinmann ble gravlagt på statens bekostning på den jødiske gravlunden på Helsfyr i Oslo.
Les historien om EV13K - en norsk spion i kamp mot nazistene
Påkjenning
– Jeg tror ikke noen av oss er klar over hvilken påkjenning det egentlig var for ham å fortelle, men jeg tror han så på det som en plikt, sa Solberg etter jordpåkastelsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHun mintes Steinmann som en mann som så lyst på livet, til tross for det han opplevde under krigen.
Forstander for Det mosaiske trossamfunn i Oslo, Ervin Kohn, er enig, og mener Steinmann ved å fortelle om sine og andre norske jøders opplevelser bidro til å endre norsk krigshistorie.
– Steinmanns bortgang er et veiskille. Det er ikke bare familien som har mistet Samuel, men hele Norge, sier han til NTB.
Orket ikke
Først mange år etter krigen orket Steinmann å snakke om skrekkopplevelsene i Auschwitz, om brorens død, om de mange som ble sendt rett i gasskamrene, om dødsmarsjen han ble tvunget ut på sammen med over 60.000 andre gjenlevende fanger da Den røde armé nærmet seg våren 1945, og om hvordan han på nasjonaldagen 17. mai endelig greide å ta seg til Danmark og senere videre til Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKort tid etter ble han gjenforent med faren og familiemedlemmer som hadde flyktet til Sverige, og sammen flyttet de tilbake til huset i Solveien på Nordstrand og gjenåpnet familiens butikk på Youngstorget i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsenMedmenneskelighet
I 1950 giftet Steinmann seg med den danske jøden Bodil, som døde i 1998. Paret fikk tre barn, og Steinmann fikk også sju barnebarn og seks oldebarn.
Et av barnebarna er den kjente komikeren Cecilie «Cess» Steinmann Neess, som aldri har lagt skjul på sitt jødiske opphav og som var blant de mange som kastet jord på Steinmanns kiste tirsdag.
– Det var han som lærte meg om respekt og medmenneskelighet, fortalte hun da nyheten om bestefarens død ble kjent.
Siste tidsvitne
De siste årene av sitt liv var ikke Steinmann bare det sterkeste tidsvitnet, han var også den siste som kunne fortelle om den ufattelige skjebne norske jøder led i Auschwitz.
– Han fortalte om det han selv helst ville glemme, men som verden aldri får glemme, sa Harald Korn fra det jødiske begravelsesselskapet Chevra Kadisha i begravelsen.
Beklagelse
Først i 2012 fikk Steinmann og andre norske jøder en offisiell beklagelse fra regjeringen for deportasjonen i 1942, og også fra norsk politi som medvirket da hundrevis av mennesker ble sendt rett i døden.
– Veldig godt å høre, men jammen på tide, lød hans korte kommentar den gang.
I fjor høst ble Steinmann hedret for sin innsats med å overbringe historien til nye generasjoner, og 1. mai døde fange 79 231 fra Auschwitz, 91 år gammel.
