Meny

Kraftig økning av meldinger om bivirkninger fra pasienter

BIVIRKNINGER: Alle legemidler kan gi mer eller mindre alvorlige bivirkninger. Blodfortynnende legemidler var gruppen som hadde størst andel alvorlige bivirkninger og bidro til flest av de totalt 154 dødsfallene som ble meldt til Statens legemiddelverk i fjor. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 2014 mottok Legemiddelverket 3015 bivirkningsmeldinger. 55 prosent gjaldt alvorlige bivirkninger. 154 dødsfall ble meldt inn. Legemiddelverket vil gjerne ha flere meldinger fra helsepersonell.
Bivirkninger:

En bivirkning er en skadelig og utilsiktet virkning av et legemiddel, inkludert manglende effekt, uønskede virkninger ved feilbruk, misbruk, feilmedisinering, overdosering, yrkeseksponering og bruk utenfor godkjent bruksområde.

Bivirkninger er definert som alvorlige hvis de er dødelige, livstruende, gir varig mén, krever sykehusinnleggelse eller forlenger et sykehusopphold.

Helsepersonell skal sende bivirkningsmelding ved mistanke om sammenheng mellom en reaksjon og et legemiddel.

Leger og tannleger har plikt til å rapportere dødelige og livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger og uventede eller nye bivirkninger ved bruk av legemidler.

Farmasøyter har ikke rapporteringsplikt, men oppfordres til å rapportere.

Kilde: Statens legemiddelverk

Alle medisiner kan gi mer eller mindre alvorlige bivirkninger.

I fjor mottok Statens legemiddelverk totalt 3015 bivirkningsmeldinger. Det er en økning på tre prosent fra 2013, ifølge Bivirkningsrapport 2014.

Sammenlignet med 2013 var det en liten nedgang i meldinger fra leger og annet helsepersonell, mens antallet meldinger fra pasientene selv mer enn doblet seg i 2014.

Seksjonssjef i Seksjon for legemiddelovervåking, Karen Marie Ulshagen, sier de gjerne skulle hatt flere meldinger fra helsepersonell.

Hun forklarer at disse meldingene er viktig for at man skal kunne lære og sørge for bedre og tryggere legemiddelbruk.

– Vi ønsker å gjøre det lettere for helsepersonell å melde fra om bivirkninger. Det er disse meldingene som har de beste opplysningene, og da kan vi også innhente tilleggsopplysninger, der det er behov for det, sier Ulshagen til ABC Nyheter.

– Vi kan for eksempel spørre om andre medisiner er brukt samtidig, eller om det er spesielle forhold ved pasienten som kan forklare bivirkningen. Da kan andre lære av dette. Derfor er det svært viktig for oss å opprettholde et høyt nivå av bivirkningsmeldinger fra helsepersonell, fortsetter hun.

Les også: – Et mål å redusere antall medisiner hver pasient får

Kraftig økning i meldinger fra pasienter

Totalt var det meldt inn 434 bivirkninger fra pasienter i fjor, mot 193 i 2013.

Ulshagen mener noe av forklaringen ligger i at pasientene kan melde fra elektronisk.

– Vi har hatt systemet siden 2010 og flere har lært seg hvor det er og blitt kjent med det. Men det vi får fra pasienter blir andre typer meldinger, med begrensede opplysninger, sier hun.

– Har disse meldingene likevel en verdi?

– Det synes vi de har. Meldingene fra pasienter blir et tillegg til det vi får fra helsepersonell. Pasientene melder gjerne om andre typer bivirkninger, som de synes er viktig, fordi de går utover livskvaliteten, men som helsepersonell ikke tenker det er viktig å melde fra om, svarer seksjonssjefen.

Les også: – Psykologer, leger og pasienter solgte og kjøpte en medisinmyte

Flere innmeldte dødsfall

Legemiddelverket mottok i fjor 154 meldinger om dødsfall knyttet til medisinbruk.

Andelen bivirkningsmeldinger med dødelig utfall er dermed litt over fem prosent. 

Antallet meldte dødsfall er høyere enn alle andre år siden 2005, ifølge rapporten.

– Det er litt flere meldinger om dødsfall enn tidligere år. Er det bekymringsverdig?

– Det at det er meldt om flere dødsfall, vil ikke si at det er flere dødsfall på grunn av legemiddelbruk i Norge, svarer Ulshagen.

Hun forklarer at bivirkningsdatabasen ikke er et tellesystem. Altså sier ikke antallet dødsfall som meldes inn, noe om det totale antallet dødsfall knyttet til legemiddelbruk i Norge.

– For eksempel vil det gjerne komme flere meldinger om dødsfall knyttet til nye legemidler eller nye behandlingsprinsipper, mens gamle legemidler, som det har det er kjent at det har vært dødsfall på grunn av tidligere, vil få færre meldinger, sier seksjonssjefen.

Flest dødsfall ved bruk av blodfortynnende midler

Som i fjor var det flest bivirkningsmeldinger knyttet til legemidler mot infeksjon, inkludert vaksiner. Bakgrunnen for det er det høye antallet meldinger knyttet til barnevaksinasjonsprogrammet, ifølge rapporten.

Denne legemiddelgruppen har samtidig den laveste andelen alvorlige bivirkninger (31 prosent).

Det er blodfortynnende legemidler som har høyest andel alvorlige bivirkninger og flest dødsfall.

Sammen med kreftlegemidler som virker på immunsystemet (21 prosent) og legemidler som virker på nervesystemet (21 prosent), bidro blodfortynnende (54 prosent) til 96 prosent av de meldte dødsfallene i fjor.

Det er meldt totalt 63 dødsfall knyttet til blodfortynnende legemidler.

Mange av pasientene som døde, var over 80 år eller hadde høy risiko for bivirkninger, ifølge rapporten.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen forklarer at dette er legemidler som krever stor nøyaktighet i bruk og nøye oppfølging.

– Legene må følge retningslinjene til punkt og prikke, og pasienten må ta medisinene nøyaktig slik legen har angitt. For høy dose gir risiko for blødninger og for lav dose gir risiko for blodpropp, så dosen må være helt riktig, sier han til ABC Nyheter.

Les også: - Medisinliste kan redde livet ditt

– Fordeler og ulemper med nye blodfortynnende medisiner

Marevan med virkestoffet warfarin, har vært i bruk lenge og er fremdeles det klart mest brukte blodfortynnende middelet, selv om bruken er på vei ned. De senere årene har det kommet flere nye blodfortynnende legemidler, og bruken av disse er på vei opp, ifølge rapporten.

Ved 33 av de meldte dødsfallene gikk pasienten på Marevan, mens de tre medisinene Xarelto, Pradaxa og Eliquis bidro i tilsammen 30 dødsfall.

– Hva er erfaringen med de nye blodfortynnende så langt - er de tryggere enn Marevan?

– De er likeverdige med Marevan. De gir nok kanskje litt mindre alvorlige blødninger, men for å få denne positive effekten må de brukes riktig, svarer Madsen.

Han forklarer at de nye legemidlene både har en fordel og en ulempe.

– Med Marevan må pasienten ta blodprøve hver 4-6 uke for å se at dosen er riktig. Den tilsvarende muligheten har man ikke med de nye, da har man ingen prøver, men det er heller ikke nødvendig hvis man gjør det riktig. Men det legen da må passe på er å tilpasse dosen til alder, vekt og nyrefunksjon. For eksempel må man vurdere å justere dosen når pasienten er over 80 år, sier Madsen.

Les også: Advarer mot å blande grapefrukt og medisiner

– Må reduserer bivirkninger til et minimum

Overlegen understreker viktigheten av at legene som skriver ut blodfortynnende må gi informasjon om at pasienter skal bruke dem helt nøyaktig og til riktig tid, samt at de må være forsiktige med bruk av reseptfrie legemidler, for eksempel Ibux.

– All blodfortynnende har en innebygget risiko, den blir vi ikke kvitt, men vi må redusere nødvendige hendelser og bivirkninger til et minimum, sier overlegen.

– Hvis man ser på bivirkningstallene fra i fjor, hvor godt har man lykkes med å redusere bivirkninger til et minimum?

– Innføringen av de nye legemidlene har etter min mening gått ganske bra. Norske leger har vært flinke til å følge opp. Vi legger ikke så stor vekt på tallene, det er slik at nye legemidler gir flere meldinger enn eldre legemidler. Vi er mest opptatt av hva vi kan lære av det som meldes inn, svar Madsen.

– Det vi ser er at det skjer noen glipper innimellom, blant annet gis det i noen tilfeller for stor dose i forhold til nyrefunksjon. Slike ting er vi på utkikk etter, fordi det kan vi bruke overfor leger for å gjøre behandlingen bedre, fortsetter han.

– Still krav til fastlegen

Overlegen understreker også at pasienter som går på blodfortynnende legemidler, må stille krav til fastlegen.

– De må ha en legemiddelgjennomgang minst en gang i året for å se om det trengs endringer i medisinbruken. Og de må få en oppdatert legemiddelliste som de kan ha med seg til enhver tid.

– Bruker du blodfortynnende, er det livsviktig at sykehuslegen får se en liste over hvilke legemidler du bruker om du legges inn for behandling, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til ABC Nyheter.

Dette gjelder også andre pasienter som går på mange medisiner samtidig.

Les mer: – Ikke stol blindt på legen, krev legemiddelgjennomgang

Populært