Kostbar tilbakelevering av sameskjeletter

Universitetet i Oslo og Sametinget har fått avslag på en felles søknad om 350.000 kroner til videre arbeid med eventuell tilbakelevering av 21 skjeletter fra skoltesamenes tidligere gravplass på Gravholmen i Pasvikelva.

Søknaden forteller om en kostbar, komplisert og tidkrevende prosess for å rydde opp i en sak som startet da levningene etter gravlagte østsamer ble gravd opp og fjernet fra Gravholmen i 1958 og 1959.

ABC Nyheter besøkte gravplassen i fjor høst.

Etter Kunnskapsdepartementets avslag er det foreløpig uvisst hvordan saken kan videreføres.

Utgravingen ble satt i verk fordi gravplassen ville bli ødelagt av en planlagt oppdemming av elva. 21 skjeletter ble brakt til Universitetet i Oslo (UiO), der materialet fortsatt utgjør en del av De Schreinerske samlinger ved Institutt for medisinske basalfag.

Krav om tilbakeføring

Avslaget fra Kunnskapsdepartementet er begrunnet med at departementet «ikke disponerer midler til denne typen enkeltprosjekt ved universiteter og høyskoler».

Departementet viser til at UiO får tildelt en årlig rammebevilgning og at universitetets styre har ansvar for å forvalte og prioritere innenfor rammebevilgningen.

Les også: Krangler om skjebnen til 21 bortførte skjeletter

UiO har samarbeidet med Sametinget om denne saken etter at St. Georgs kirkeforening i Neiden, Den ortodokse kirke i Norge i 2013 fremmet krav om tilbakeføring og gjenbegravelse av skoltesamenes levninger.

Av beløpet på 350.000 kroner skulle 150.000 kroner brukes til C14-datering (aldersdatering) av materialet og 200.000 kroner til folkemøter for å drøfte hvordan en eventuell tilbakeføring skal gjennomføres.

Sametinget avgjør

Den skisserte planen for å finne en løsning på saken, bygger på en utredning fra Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger. Utvalget har anbefalt at det nedsettes en arbeidsgruppe «med ansvar for å gjennomføre en åpen og inkluderende prosess der alle involverte røster blir hørt og relevante argumenter tas alvorlig.»

Aktørene i denne anbefalte prosessen er Sametinget, de lokale sida-samfunn i Finnmark og Institutt for medisinske basalfag ved UiO.

I søknaden forutsettes det at arbeidsgruppen leverer sin anbefaling til Sametinget innen utgangen av 2016 og at Sametinget har ansvar for å fatte den endelige beslutningen.

Neiden-saken

En tilsvarende sak – Neiden-saken – fikk sin løsning da en samling med samiske skjeletter fra Skoltebyen i Neiden i Finnmark ble tilbakeført fra UiO og gjenbegravd med en seremoni i 2011.

Bakgrunnen for den saken var at Anatomisk institutt i 1915, tross motstand fra lokalbefolkningen, foretok utgraving av gravplassen i Neiden. Formålet den gang var å bruke materialet i instituttets raseantropologiske forskning på samene. (©NTB)

Se filmklippene som viser utgravningene i 1958 og 1959 fra Gravholmen i videoen under. Filmklippene er utdrag av en lengre film lagd av Hans A. Brandt ved Tromsø museum.