Vietnam «verdensmester» i utdanning for fattige

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sang A. Hang (10) og De Thi Ly (10) er levende beviser på at Vietnams utdanningsrevolusjon nå også når de aller fattigste.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når jeg blir stor, vil jeg bli lærer. Da kan jeg dra tilbake til landsbyen og lære vennene mine å lese. Så kan de også bli lærere som meg, sier Sang.

Klassevenninnen har tilsvarende ambisjoner. Hun liker matte og vietnamesisk best.

– Jeg vil bli lærer for å lære vennene mine å lese, sier De.

De to har nettopp tatt imot statsminister Erna Solberg (H), men tar en pause fra programmet for å snakke med NTB.

Vietnam har hatt en tilnærmet enestående utdanningsutvikling, men her som i andre land blir minoritetene hengende etter. Årsaken er ofte at de er fattige eller bor langt unna skolen.

Men i Sapa-provinsen nordvest i Vietnam får nå også barn fra h'mong-folket undervisning på sitt eget språk. Ifølge norske myndigheter, som støtter satsingen, er resultatene gode.

Vasker opp og lager mat

Det andre tusenårsmålet handler om at gutter og jenter over hele verden innen 2015 skal fullføre grunnskole.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra å være ett av verdens fattigste land, hvor store deler av befolkningen aldri hadde vært på skole, har Vietnam blitt et mellominntektsland, hvor nesten alle går på skole. Og PISA-resultatene er gode.

Hang og De, begge h'mong, og de 240 andre ungene på barneskolen i Lao Chai, er beviser på at ekstrasatsingen på minoriteter gir resultater. 500 andre elever er tilknyttet skolen via et desentralisert tilbud.

Men forholdene er enkle i Sapa, hvor det bor 900 h'mong-familier, og fattigdommen er stor. Når Sang og De ikke er på skolen, bruker de ikke tiden på lek og moro.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når jeg kommer hjem fra skolen, pleier jeg å hjelpe mamma i huset. Da pleier jeg å feie gulvet, vaske opp og gi hønene mat, forklarer Sang.

Matlaging og vasking i hjemmet preger Des hverdag etter skoletid.

De to barna har fått med seg kjernen i det offisielle budskapet fra Vietnam før besøket fra Norge. 10-åringene sier de elsker skolen sin, er glade for at h'mong-folket får utdanning og sier de har mål om å bli integrert i samfunnet når de blir store.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Gir mindre fattigdom

Statsminister Erna Solberg (H) ble tatt imot med sang og dans da hun nylig besøkte barneskolen i Lao Chai.

– Formelt har Vietnam hatt adgang til skole for alle en god stund. Men reelt har man ikke fått det til å fungere når man ikke underviser på deres eget språk, sier hun til NTB.

Problemstillingen er ikke ukjent. Nylig fastslo FN-organet UNESCO, som følger med på utdanningsmålene, at minoriteter i mange land ofte blir marginalisert og isolert på grunn av språkbarrierer.

– Når det kommer elever som sitter i et klasserom og ikke skjønner noe, fortsetter de ikke å gå på skole. Foreldrene ser ikke noen vits i at de går på skole, og de brukes heller til lokalt arbeid, sier Solberg.

– Når du hører barn som ønsker å bli leger og lærere og har store ambisjoner som kanskje ingen i deres foreldregenerasjon hadde, gir det håp. Det blir mindre fattigdom i fremtiden når tusenårsmålene bidrar til at regjeringen satser på disse spørsmålene. Skolegang bidrar til å redusere fattigdommen i generasjoner fremover.