– Det kan være flytende vann under overflaten på Mars

Det har lenge vært kjent at det finnes vann i form av is på Mars. Vannet er frosset fordi det er svært kaldt på planeten, med temperaturer ned mot 60-80 minusgrader på det kaldeste.

Men nå antyder data fra NASAs Mars-kjøretøy Curiosity, at det også finnes flytende vann på planeten.

Det er forskere ved Universitetet i Granada, NASA og Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitetet som står bak den ferske studien, og resultatene er publisert i vitenskapstidsskriftet Nature mandag.

Curiosity landet på Mars i august 2012, etter å ha tilbakelagt den halve milliarden kilometer fra jorda til vår naboplanet.

NASAs Mars-rover landet midt i et stort krater som kalles Gale og er lokalisert like sør for ekvator på Mars. Det enorme krateret er 154 kilometer i diameter og kanten av krateret er nesten fem kilometer høyt. Midt i krateret ligger fjellet Mount Sharp. I løpet av vel 2,5 år har Curiosity reist mer enn 10 kilometer fra landingsstedet i retning av Mount Sharp, og har på sin ferd gjennomført mange studier av området.

Det er et internasjonalt team av Mars-forskere som nå har analysert data fra Curiosity og funnet en kombinasjon av salter og temperatur- og luftfuktighetsforhold på planeten som tilsier at saltløsninger finnes i flytende form.

– Overflaten er porøs, så det vi ser er at vannet renner ned i den, sier Morten Bo Madsen, som leder Mars-gruppen ved Niels Bohr Institutet ved Københanvs Universitetet, i en pressemelding.

Se panoramabilde: – Som å være på Mars

– Spennende funn

Deler av teknologien som brukes i Curiosity, ble testet på Svalbard under ledelse av geolog og Mars-ekspert Hans Amundsen.

Han synes det er spennende at de nå har funnet flytende vann på planeten.

MARS-EKSPERT: Geolog Hans Amundsen har blant annet jobbet med å teste noe av teknologien som brukes i Mars-roveren Curiosity. Han tror aldri vi vil gi opp å finne tegn til liv på Mars. Foto: Hans Erik Lindbom

Amundsen forklarer at det i overflaten på Mars er noen spesielle stoffer som heter perklorater, som er et slags salt.

– På grunn av stråling fra verdensrommet får man disse spesielle kjemiske forbindelsene, som dannes helt i det øverste laget av planetens overflate. I denne studien har forskerne sett på temperatursvingninger og luftfuktighetssvingninger som tilsier at det kommer vann fra atmosfæren som reagerer med disse saltstoffene. Resultatet er at man får en svært saltholdig løsning.

– Det er en slags saltlake, omtrent som om du koker inn havvann, og den kan være flytende ved veldig lav temperatur, sier han og viser til at man strør salt på isete veier om vinteren nettopp fordi salt har denne effekten.

Les også: Curiosity-teknologi ble testet på Svalbard

– Ikke gunstig for liv

Flytende vann er som kjent viktig for liv, men forskerne bak studien understreker at det flytende vannet man har funnet, ikke er gunstig for liv.

– Jeg tror det er realistisk det forskerne sier. Vi har et funn av en saltlake som ikke er gunstig for liv i det hele tatt. Forhåpentligvis finnes det mer levelige omgivelser med andre saltløsninger i dypere lag på Mars, sier Amundsen.

Han forklarer at perklorat er så pakket med oksygen at hvis det kom i kontakt med organiske stoffer, for eksempel hud, så ville det ta fyr.

– Det ville eksplodert, som om man tenner på bensin. Det er ikke gunstig for liv, men funnene deres det viser at det nok er slike saltløsninger på Mars. Det er første gang man har sannsynliggjort dette. Man har spekulert på det tidligere, men man har ikke regnet med å finne det så nær ekvator på Mars som Curiosity befinner seg, sier Amundsen.

– Er vi alene? Neppe

Formålet med utforsking av Mars som har pågått helt siden 1965, er å finne ut hva som har skjedd på planeten. Og om det har vært eller er noen form for liv på naboplaneten vår.

– Er vi alene, den eneste livsformen i universet? Neppe, sier Amundsen.

Han forklarer at Mars er spesielt interessant fordi den ligger i en sone rundt sola hvor det er mulig at liv kan eksistere.

– Man kan på satellittbilder se spor av at det har vært rennende vann på planeten, som kanskje har kommet ut av bakken som et slags vått vulkanutbrudd. Vi er helt sikre på at det er vann der. Mye av problemstillingen er å finne ut om det er spor etter liv der nå eller om det har vært det tidligere.

– Hva har man lært så langt av Curiositys utforskning?

– Det Curiosity kan gjøre er å analysere for organiske forbindelser, karbonforbindelser, som alt liv består av. I tillegg kan den analysere sammensetning av gasser i atmosfæren.

– Man har funnet organiske forbindelser på Mars som er en av byggesteinene for liv. Det betyr ikke at det har vært liv der, men at det er gunstige forhold for det. Man har også funnet at atmosfæren muligens har forandret seg over tid, at den kan ha vært tettere før. Og så har man nå funnet tegn på at det er saltvannsløsninger nede i bakken og mye annet. Curiosity har en verktøykasse som er unik i forhold til andre Mars-rovere, sier Amundsen.

Les også: Metanfunn tolkes som mulig livstegn på Mars

– Viktig å opprette en koloni med mennesker på Mars

Han forklarer at dette er også er et første skritt mot å sende folk til Mars, for å opprette en koloni av mennesker som bor på Mars.

– Det høres ut som science fiction, men det er viktig å ha en base med mennesker på en annen planet enn jorda, i tilfelle jorda blir truffet av en asteroide som utsletter liv, slik som skjedde med dinosaurene. Det er derfor viktig på lang sikt å opprette en base på Mars.

– Det er ikke bare for moroskyld man er så interessert i å lære om naboplaneten vår. Det er veldig spennende vitenskapelig, fortsetter han.

I tillegg er det en viktig bieffekt av romfartsindustrien at mye av den nye teknologien som utvikles, også kan være nyttig her på jorda, forklarer forskeren.

– Når det gjelder ny teknologi så er det våpenindustrien og romfartsindustrien som står for mye av denne utviklingen. Personlig synes jeg romfart er mye mer sympatisk enn den andre industrien, sier Amundsen.

Et enkelt eksempel på teknologi som egentlig ble utviklet til bruk i rommet, er borrelås. Men også langt mer avansert og viktig teknologi ble først utviklet til bruk i rommet.

– Mye av det vi har rundt oss stammer fra romfart. Når man for eksempel jobber med å utvikle instrumenter som kan påvise organismer på Mars, tar man det som i utgangspunktet er store instrumenter som kan fylle et helt rom, og reduserer det til noe på størrelse med iPhone.

– Dette er nyttig for oss her på jorda også. Det betyr blant annet at man kan få teknologi inn på legekontorer som kan redder liv, for eksempel kan man analysere blod for svært mange stoffer på bare minutter, sier forskeren.

Les også: - Jeg tror det er liv på Mars

Var Gale en kjempeinnsjø?

KJEMPEINNSJØ? En ubekreftet teori går ut på at Gale-krateret på Mars en gang var en diger innsjø. Foto: NASA/JPL/Caltech/ESA/DLR/MSSS

Selv om man gjennom 50 år med intens utforskning av naboplaneten har lært mye, er det fremdeles svært mye man ikke vet. Derfor eksisterer mange ubekreftede teorier.

En slik teori er at det svære Gale-krateret, som Curiosity landet i og er i ferd med å utforske, en gang har vært en enorm innsjø.

Morten Bo Madsen, som leder Mars-gruppen ved Niels Bohr Institutet ved Københanvs Universitetet, mener funn fra Curiosity tyder på at denne teorien stemmer.

Amundsen er ikke like overbevist.

– Curiosity har funnet finkornet, oppmalt stein som kan ha blitt fraktet til krateret med vann, for eksempel fra en elv som pøser sedimenter ut i sjøen, eller det kan ha blåst inn med vind, eller det kan ha kommet dit med svære meteornedslag i området rundt. Da disse kraterne ble dannet for mange milliarder år siden, var det på grunn av meteornedslag, og slike nedslag vil spre finknust stein i store områder rundt nedslaget.

– Det er altså tre mulige forklaringer på hvordan sedimentene ble avsatt i Gale-krateret, men forskere er som andre, alle ønsker å finne liv på Mars og vise at planeten var mer beboelig før. Derfor er det lett å velge å tro på forklaringen om at det i tidligere tider var forhold på planeten som gjorde at det var mye flytende vann, at Gale-krateret var en stor innsjø, at Mars' atmosfære var tettere og så videre, sier geologen.

Han mener de to andre forklaringene er mer sannsynlige enn at flytende vann har bragt denne massen til krateret.

– Det vi vet er at det er mye vind på Mars, og sedimenter har blit spredt fra store nedslag. Det med tett atmosfære, nedbør og stabile elver og innsjøer har vi aldri sett. Det er alltid mye greiere å forklare observasjoner med det man vet, sier Amundsen.

– Gir aldri opp å finne liv på Mars

– I 50 år har vi lett etter tegn til liv på Mars. Vil vi noen gang finne det?

– Vi er ikke noe nærmere å finne liv på Mars. Men vi kommer sikkert aldri til å gi det opp. Å forsøke å finne tegn til liv holder man på med stadig vekk. Men Curiosity har ikke instrumenter til å påvise det, med mindre man finner en svær skjelettfossil og det er det ingen som venter å finne.

– Det er svært vanskelig å finne noe som kan påvise en mikrobe som kanskje levde for tre milliarder år siden, sier geolog Hans Amundsen til ABC Nyheter.