Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I jordbruksoppgjøret forhandler staten med Norges Bondelga og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om de økonomiske vilkårene for landets bønder.
De viktigste inntektssidene som påvirkes av jordbruksoppgjøret er hvilke priser bøndene skal få for varene, og tilskudd fra staten.
Formelt hører ikke skattebestemmelser innunder jordbruksavtalen, men partene har de siste årene også lagt til grunn et jordbruksfradrag fra skatten.
Her er de viktigste datoene for jordbruksoppgjøret 2015:
Les mer om jordbruksavtalene hos Landbruks- og matdepartementet
Les om jordbrukskoppgjør hos Norges Bondelag
Det går frem av de offisielle tallene for økonomien i norsk jordbruk, som ble offentliggjort av Budsjettnemnda for jordbruket fredag ettermiddag.
En av tabellene der gjennomgår økonomien i et utvalg av typiske norske gårdsbruk, spredt geografisk og på hva de produserer.
Nummer 12 av disse referansebrukene dreier seg om den minste tredjedelen av norske melkebønder, med 14 årskyr.
Disse minste får kuttet sine tilskudd fra staten med 4.816 kroner i år, som følge av jordbruksoppgjøret regjeringen avtalte med sine støttepartier KrF og Høyre i fjor.
Referansebruk nummer 12 dreier seg om de 25 største melkebrukene i landet, med 54 kyr.
Disse store melkeprodusentene får hver 49.439 kroner mer fra staten, enn i 2014.
Les også: Listhaug 32-doblet tilskuddene til de aller største brukene
Favoriseringen av de store på bekostning av de små melkebøndene, skjer på tross av det regjeringens støttepartier Venstre og KrF avtalte med Høyre og Frp i Stortinget i forbindelse med jordbruksoppgjøret i fjor.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Avtalepartene... Ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet landbruk med både store og små bruk i hele landet», signerte KrFs Line Henriette Hjemdal og Venstres Pål Farstad på 28. mai 2014, sammen med regjeringspartienes Ingunn Foss (H) og Morten Ørsal (FrP).
– Det er naturlig at større bruk får mer tilskudd, enn små bruk. Så er det uheldig dersom tilskudd til de store går på bekostning av de små og mellomstore, sier Line Henriette Hjemdal i en kommentar til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Fjorårets oppgjør ble klart bedre for små og mellomstore bruk, etter at vi justerte regjeringens opplegg i Stortinget, sier Hjemdal.
Les også: Bøndene gjør et stort inntektsbyks i 2015
– Én ting er at store bruk får mer enn små. Hva synes du om at den tredjedelen av landets melkebønder som har de minste brukene, har fått regelerett kutt i tilskuddene, mens de største altså får 50.000 mer?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg vil se helheten før jeg kommenterer det, svarer Hjemdal.
– I avtalen ble behovet for å bevare småbruk understreket. Er det oppfylt når du ser sånne utslag?
– Vi har vært opptatt av å øke matproduksjonen i Norge. Da må vi ha store, mellomstore og små bruk. Vi klarer ikke å øke matproduksjonen uten en variert bruksstruktur. Jeg vil ikke trekke konklusjon ut fra dette ene tallet. Det er større sammenhenger her, sier Hjemdal.
Venstres Pål Farstad besvarte ikke ABC Nyheters henvendelser.
Lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg, er i harnisk over fordelingsprofilen som avtegner seg av Budsjettnemndas tall.
– Én ting er gjennomsnittet i inntektsutviklingen. Noe annet er fordelingen, sier Furuberg til ABC Nyheter.
– Ser vi på enkeltutslag, er kornet hele veien taperen. Det har sammenheng med at Listhaug skulle ha billig kraftfôr og ikke økte kornprisene slik vi ville det. I tillegg får de mindre og mellomstore brukene minus, mens de store får stort pluss, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenFuruberg påpeker at jo mer en bonde har investert, dess større glede har vedkommende også av et annet forhold; nemlig rerentenedgangen.
– Dette er også til gunst for dem som har investert mye, altså de største. De har også større glede av prisveksten vi har opplevd, enn de som er små, sier hun og konkluderer:
– Det blir tatt fra de mange og gitt til få, store.
– Alle kornprodusentene er tapere, og de små på alle andre produksjoner, sier Ann Merete Furuberg.
– Dette blir en politisk driver i feil retning. At regjeringen satser så lite på det viktige kornet, slår i hjel regjeringens egen intensjon om økt sjølforsyning.
Les hva Venstre og Høyre avtalte med regjeringspartiene om jordbruksoppgjøret i 2014
