– Nav-direktøren har fått sparken

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har gitt Nav-direktør Joakim Lystad sparken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Nav:

• Nav ble opprettet da Aetat og Trygdeetaten ble slått sammen i 2006 og samlokalisert med den enkelte kommunes sosialtjeneste. Etaten styres i samarbeid mellom staten og kommunene.

• Rundt 19.000 personer jobber på landets 456 Nav-kontorer, samt i over 100 ulike spesialenheter.

• Navs mål er å få flere i arbeid eller utdanning samt å forvalte stønader som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontantstøtte. Etaten forvalter en tredel av statsbudsjettet.

Fakta om Joakim Lystad:

• Født 17. april 1953 i Oslo.

• Utdannet sivilagronom ved Norges landbrukshøgskole.
• Har tidligere vært salgssjef i SAS institute AS i Norge (1986-1990), underdirektør i Miljøverndepartementets industriseksjon (1990-1995) og direktør for beredskaps- og kontrollavdelingen i Statens forurensningstilsyn (1995-2002).
• Mellom 2003 og 2010 var han administrerende direktør for Mattilsynet.
• Ble utnevnt til arbeids- og velferdsdirektør i Nav i 2010. Han ble ansatt på åremål for seks år, med mulighet for forlengelse i én periode.

– Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson ønsker ny ledelse i Nav. Joakim Lystad fratrer derfor sin stilling, heter det i en pressemelding fra departementet fredag formiddag.

Utskiftingen i toppen av Arbeids- og velferdsetaten skjer etter en urolig periode med kritiske rapporter fra Riksrevisjonen og kontrollhøringer på Stortinget om de mye omtalte IKT-problemene i Nav.

Reaksjon: Eriksson vil ikke si hvorfor han sparket Nav-sjefen

Ny rapport

Torsdag la en ekspertgruppe under ledelse av tidligere KS- og NHO-topp Sigrun Vågeng fram en rapport som slår fast at Nav er for lite opptatt av å få folk i arbeid og har for dårlig kontakt med arbeidsgiverne.

– Bare 3 prosent av 7 millioner brukermøter hos Nav handler om kontakt med arbeidsgiverne, påpekte SIFO-sjef Sigrun Vågeng da hun overleverte ekspertrapporten til Eriksson.

Utvalget foreslår å redusere antall Nav-kontorer, styrke kompetansen og gi kontorene mer myndighet og frihet til å utforme tiltak som passer den enkelte. De lokale Nav-lederne og veilederne må få slippe omfattende prosedyrekrav og regler.

– Vi må bli flinkere til å hjelpe flere inn i arbeidslivet, da må vi ha bedre kompetanse i Nav på arbeidsmarkedet og en ny tenkning om hvordan vi skal følge opp brukeren tett inn i arbeidslivet, sa Eriksson til NTB torsdag.

Reaksjon: Kjersti Moland tar over som Nav-sjef

Kostnadssmell

Da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité avholdte sin andre høring om dataproblemene i Nav i februar, anslo Joakim Lystad at datamoderniseringen blir 1,5 milliarder kroner dyrere enn antatt i 2011.

På Stortinget fryktes det at prosjektet blir enda dyrere.

– De var veldig trygge på tallene i november, men har helt andre tall nå, sa leder Martin Kolberg (Ap) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til NTB.

Han fikk følge av Høyres Michael Tetzschner.

– Det er ganske utilfredsstillende at det som var et sikkert tall i november, nemlig 3,3 milliarder kroner, nå er blitt et nytt sikkert tall som er 1,5 milliarder høyere, sa Tetzschner.

– Da føler jeg at man ikke har helt styring eller heller ikke vil meddele hva som er i ferd med å skje, fordi dette tallet var tilgjengelig bare tre uker etter første høring, men da bare via pressen, tilføyde han.

Les også: – Jeg har aldri følt meg så dum før som i kontakt med Nav

Konsulenter

Også Arbeids- og velferdsetatens bruk av konsulenter er tema for Stortingets kontrollkomité. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har lovet full gjennomgang av pengebruken.

– Jeg har forståelse for de spørsmål som blir reist. 9,6 milliarder kroner i årene 2006-2014 vil for folk flest oppfattes som et meget høyt beløp, sa Eriksson under kontrollhøringen 2. februar.

Les mer:

Vil ha færre Nav-kontorer og mindre byråkrati

127.000 uføre nordmenn taper på reform

Personvernpolicy