Vinmonopolet avviser nazi-stunt 9. april

Aftenposten tillater seg i dag å harselere over Vinmonopolets lansering av tyske viner. Selv tjente avisen seg styrtrik og la grunnlaget for fremtidig vekst under den tyske okkupasjonen 1940-45. Faksimile: Aftenposten
Aftenposten tillater seg i dag å harselere over Vinmonopolets lansering av tyske viner. Selv tjente avisen seg styrtrik og la grunnlaget for fremtidig vekst under den tyske okkupasjonen 1940-45. Faksimile: Aftenposten
Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag lanserer Vinmonopolet årets tyske rieslingviner. De avviser Aftenpostens harselas, som selv tjente gode penger på okkupasjonen, over at det skjer 75 år etter den nazistenes invasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag vinkler Aftenposten sin anerkjente vinspalte på tysk invasjon av toppviner.

De sier at det neppe er tilfeldig at Vinmonopolet lanserer disse vinene på samme dag som den nazistiske invasjonen fant sted for 75 år siden.

– Avisens vinekspert må jo få lov til å skrive det han vil, men vi synes dette er litt merkelig, sier Vinmonopolets kommunikasjonsdirektør Halvor Bing Lorentzen, til ABC Nyheter.

– Det er ikke et planlagt stunt fra vår side, understreker han.

Lorentzen sier at Vinmonopolets spesialbutikker seks ganger i året lanserer nye viner. Det skjer da den første torsdagen i den aktuelle måneden.

– Og det ble tilfeldigvis den 9. denne månenden, sier Lorentzen.

Tjente selv på okkupasjonen

– Aftenposten påstår på ingen måte at Vinmonopolet gjennomfører et nazi-stunt. Det får stå for ABC Nyheters regning, heter det i en epost til ABC Nyheter fra Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skribenten bemerker et artig sammenfall i datoer, og gjør ikke mer ut av det i teksten, skriver Eilertsen.

Men at det er Norges største papiravis som vinkler Vinmonopolets lansering av de nye tyske rieslingvinene opp mot nazistenes invasjon, er også interessant.

For nettopp denne avisen la grunnlaget for sitt tilnærmede annonsemonopol under den samme okkupasjonen. Aftenposten kom, i motsetning til en rekke andre papiraviser, ut under hele okkupasjonen og blomstret økonomisk på grunn av dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra 10. april 1940 lot eierne avisen sensurere av de nazistiske okkupantene. I tillegg hadde avisen unnlatt å rapportere nyheten om den planlagte tyske invasjonen, noe deres korrespondent i Berlin, Theo Findahl, allerede hadde fanget opp 5. april.

I en artikkel i dagens papirutgave forteller avisen selv om sin omstridte fremferd under okkupasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slapp billig unna

Aftenposten skriver at avisene som kom ut under krigen måtte betale tilbake 1,5 millioner kroner etter frigjøringen, og antyder at Aftenposten måtte betale tilbake en million kroner.

Men det stemmer ikke.

Aftenposten slapp unna med en frivillig innbetaling av en bare mikroskopisk andel av sitt opparbeidede overskudd, og lukrative dominans på et innbringende rubrikkannonsemarked.

Den 5. februar 1950 betalte de tilbake 100.000 kroner, viser oversikten i Erstatningsdirektoratets arkiver.

Avisens sjefredaktør under okkupasjonen, Henry Endsjø, ble dømt til 12 års tvangsarbeid.