Lunken støtte til regjeringens antiterrorforslag

Det vil kunne fremstå som provoserende i enkelte miljøer og dermed øke faren for radikalisering og terror for eksempel som ledd i en hevnaksjon, mener jussprofessor Benedikte Høgberg ved Universitetet i Oslo.

– Oppfattes det som nok en bekreftelse på at Vesten skyver en ut av samfunnet, har man kanskje ingenting å tape, sier Høgberg til NTB.

Professoren overleverte tirsdag sin utredning om tap av norsk statsborgerskap til barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp), som i fjor høst lanserte et slikt tiltak som et ledd i kampen mot terror.

– Jeg har gått inn for å ikke anbefale regler om tap av statsborgerskap for fremmedkrigere som sådan, sier Høgberg.

Ideologi

Risikoen for å miste det norske statsborgerskapet, vil neppe skremme brorparten av potensielle fremmedkrigere fra å ta til våpen i utlandet, forklarer hun.

– Personer som tjenestegjør i en fremmed militær styrke, enten det er IS eller andre, har ofte vist seg å ha en sterk ideologisk eller religiøs overbevisning. De føler nærmest et kall til å delta i krigføringen, sier Høgberg.

Men fremmedkrigere og andre som begår alvorlige straffbare handlinger, bør likevel kunne fradømmes statsborgerskapet, påpeker professoren.

Domstolene

Høgberg anbefaler nemlig at norske domstoler, som en del av straffeutmålingen, skal kunne ta statsborgerskapet fra dem som dømmes for alvorlige forbrytelser som sterkt har skadd «nasjonens interesser».

Blant disse er terror, landsforræderi, folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Vilkåret er at de har et annet statsborgerskap i tillegg til det norske, for internasjonale konvensjoner forplikter Norge til ikke å gjøre folk statsløse.

– Denne utredningen viser at vi har et handlingsrom til å frata personer statsborgerskapet om de begår terrorhandlinger og grove brudd på menneskerettighetene, sier Horne til NTB.

Ikke-diskriminerende

Jussprofessor Høgberg anbefaler at tap av det norske passet ikke knyttes til spesielle konflikter eller grupper, som IS i Syria. Isteden mener hun at regler om tap av statsborgerskap må gjelde uavhengig av hvor man kriger og hvilken væpnet gruppe man kriger for.

Det betyr at personer med dobbelt statsborgerskap som gjør seg skyldig i alvorlige forbrytelser – det være seg i for eksempel Syria, Ukraina eller Israel – skal kunne fradømmes det norske passet, uavhengig av hvilken væpnet gruppe de kriger for.

Uklart antall

Det føres ikke statistikk over hvor mange norske statsborgere som også har et annet pass, men kvalifiserte anslag antyder et tall mellom 50.000 og 100.000 personer.

– Vi vet ikke hvor mange det dreier seg om, men vi vet at cirka 50 prosent av dem som søker om norsk statsborgerskap, får beholde sitt andre statsborgerskap, sier Horne til NTB.

Hun vil foreløpig ikke ta stilling til anbefalingene i utredningen, som regjeringen nå skal vurdere om skal sendes på høring. Dersom det skjer, vil et lovforslag om tap av statsborgerskap kunne bli lagt fram for Stortinget i løpet av høsten. (©NTB)