Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Da politidirektoratet ble opprettet i 2001 ble det budsjettert med 120 faste stillinger. I tillegg kom innbeordringer av mannskap fra politidistrikt og særorgan. Direktoratet har også ansvar for å lønne enkelte ansatte i utenlandstjeneste.
I perioden 2001 og frem til 2007 er antall faste stillinger (budsjetterte) økt fra 120 til 127, dvs. med 5,8%. (Eks. de fristilte politimestrene, innbeordrede og ansatte i utenlandstjeneste.)
Antall lønnede årsverk i perioden 2008 – 2012 har vært:
2008 151,4
2009 157,0
2010 160,6
2011 160,4
2012 182,0
2013 197,0.
Disse tallene er inkludert ansatte i faste og midlertidige stillinger samt vikarer for fast ansatte i permisjoner, fristilte politimestere og et mindre antall medarbeidere i utenlandstjeneste. Innbeordrede/innlånte er ikke medregnet.
Pr mars 2015 var det 220,1 faste årsverk. Men totalt er det 314 faste eller midlertidige ansatte i POD. Det inkluderer de som er såkalt innbeordret fra andre deler av politiet.
Kilde: POD
Det viser tall ABC Nyheter har hentet inn i Politidirektoratet.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i Stortingets justiskomité mener politiet er topptungt, og er sterkt kritisk til at Politidirektoratet tar 100 millioner kroner fra politidistriktenes driftsbudsjett i 2015 for å vokse ytterligere
- Vi har vært for små og ikke i stand til å styre og lede etaten, forklarer poilitidirektør Odd Reidar Humlegård til ABC Nyheter.
– Poenget er at vi skal ha folk på bakken. Vi skal ikke bare ha byråkrater, sier Kjell Ingolf Ropstad til ABC Nyheter.
Nå krever han svar fra justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) om konsekvensene av at distriktene får en reduksjon på 100 millioner kroner, som Ropstad mener sterkt svekker nærpolitiets handlingsrom til å forebygge og bekjempe kriminalitet.
«Hva tenker justisministeren om konsekvensene av at Politidirektoratet stadig vokser - noe som fører til et topptungt politi, når hensikten med den nye politireformen er det motsatte, nemlig et politi med en flatere struktur som bygges nedenfra og opp?» ber han statsråden om å svare skriftlig på.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ny nasjonal operasjonssentral lagt på is
Til ABC Nyheter utdyper Ropstad:
– Vi har vært opptatt av å få mest mulig politikraft ut i nærmiljøene, og at der er reell tilstedeværelse. Det har væt en prisverdig opptrapping av justisbudsjettet både av denne og forrige regjering. Men når store beløp holdes igjen i POD i stedet for å ansette flere politimenn, bekymrer det meg, sier Kjell Ingolf Ropstad, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er sikkert begrunnelser for hvorfor en skal holde igjen penger sentralt. Men jeg trodde særlig ikke Fremskrittspartiet ønsket at et direktorat skal vokse seg for stort. Dette er bekymringer vi blir møtt med rundt i politi-Norge, sier Ropstad.
Han mener budsjettdisponeringen viser at handlingsrommet til landets 27 politimestre – som planlegges krympet - er meget begrenset. Mens POD over tid har lagt opp til stor vekst av stillinger og portefølje internt i direktoratet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa direktoratet ble etablert for å få skikk på politi-Norge i 2001, ble det budsjettert med 120 faste stillinger.
Tall ABC Nyheter har hentet inn, viser at direktoratet etter at Odd Reidar Humlegård ble sjef i 2012 bare har est ut:
* I 2012 var det 182 lønnede årsverk i POD.
* I november 2013 var antallet 197.
* I mars 2015 er det 220,1 lønnede årsverk.
Men totalt er det 314 faste eller midlertidige ansatte i POD. Det inkluderer de som er såkalt innbeordret fra andre deler av politiet.
POD kan ikke svare på hvor mange konsulenter de bruker, men vil finne ut hvor mye de koster.
Politidirektør Odd Reidar Humlegård kommenterer veksten slik:
– At Politidirektoratet har vokst, har vært en villet handling. Alle rapporter etter 22. juli har påpekt at vi har vært for små og ikke i stand til å styre og lede etaten. Det har også vært en omforent oppfatning også blant politimestrene at Politidirektoratet skulle styrkes. Derfor har vi bygget oss opp med flere ansatte på IKT, beredskap, HR og strategi og virksomhetsstyring. Når vi vokser er det også fordi vi leder prosjekter som skal komme hele etaten til gode, slik at vi alle skal jobbe mer enhetlig. Men vi har ingen ambisjoner om å bli større enn det vi er nå, sier Humlegård til ABC Nyheter, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi må også huske på at politidistriktene er tilført cirka 1.500 flere stillinger de siste tre årene, derav 1.050 rene politistillinger, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.
Les også: Gjørv tok politiet i skole på nytt
– Jeg har veldig tro på at politiet må være til stede lokalt – og styre mye lokalt. Jeg tror vi må løfte politikraften ute og ha det best mulig der – og ha et minst mulig Politidirektorat, sier Ropstad.
Han vil ha mer «sjølråderett» til politiet ute i distriktene. De vet best hvor skoen trykker.
– Mye av midlene bindes opp i lønn. Vi vil ha økt politidekning. Vi må ta på alvor de bekymringsmeldingene som kommer med begrenset handlingsrom. Jeg oppfatter at for mye går til POD, sier Ropstad.
Før jul avslørte Dagbladet at det har vært en real lønnsfest for polititoppene i POD. Mens snittlønnen for de 50 best betalte under Humlegård i desember 2013 var vel 834 000, var snittlønnen i november 2014 nær 990 000 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenMens antallet ansatte med over én million i årslønn mer enn doblet seg fra syv til 17 fra starten av 2013.
Les også: Polititopper tjener mer enn regjeringen
– Jeg tror ikke jeg skal kommentere lønninger. Men jeg kan konstatere at du får mye politikraft ute distriktene for en lønning i Politidirektoratet, sier Kjell Ingolf Ropstad, og legger til:
– POD vokser stadig. Det er den bekymringen jeg adresserer. Nå går vi inn i et viktig reformarbeid. Det må ikke ende opp med et topptungt politi med et tungt Politidirektorat som tar ressurser fra det som skulle gå til distriktene, sier justiskomiteens andre nestleder.
Justisdepartementet opplyser at de som vanlig vil svare stortingsrepresentanten før de svarer pressen.
Les også : Årlig leiepris for politibyråkrater: 64 millioner kroner
