«Jeg så mennesker som lå på bakken»Belgia i sentrum for ekstremismedebatt

STORTORGET I BRUSSEL: Hjertet i det lille landet Belgia som nå står i sentrum for ekstremisme-spøkelset i Europa. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
STORTORGET I BRUSSEL: Hjertet i det lille landet Belgia som nå står i sentrum for ekstremisme-spøkelset i Europa. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lille Belgia står i sentrum når Europa diskuterer hvordan radikalisering og voldelig ekstremisme kan bekjempes.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Brussel (NTB-Anne Marte Vestbakke): – Jeg så mennesker som lå på bakken.

En maidag i fjor sto utenriksminister Didier Reynders i Brussels gamleby og fortalte hvordan han hadde hørt skudd. En væpnet mann hadde drept fire personer i det jødiske museet.

Siden har Europa opplevd terror både i Paris og København. Angrep utført av unge menn som i stor grad er blitt radikalisert hjemme i Europa.

– Det er en reell trussel. Vi har ikke bare sett det i Belgia, sier Reynders etter å ha diskutert Europas frykt for voldelig ekstremisme med Norges utenriksminister Børge Brende (H).

Landet har flere erfaringer å dele med andre europeiske land.

Les også: Belgier død etter angrep på jødisk museum

Fremmedkrigere

TERROR-SORG: En kvinne legger blomster foran det jødiske museet i Brussel etter terrorangrepet i mai 2014. Foto: AP Photo/Geert Vanden Wijngaert/NTB scanpix.TERROR-SORG: En kvinne legger blomster foran det jødiske museet i Brussel etter terrorangrepet i mai 2014. Foto: AP Photo/Geert Vanden Wijngaert/NTB scanpix.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sett mot folketallet er Belgia det europeiske landet med flest borgere som har reist for å delta i krigen i Syria og Irak de siste årene.

– Fra Belgia er det rundt 400 til nå, sier Reynders.

I januar aksjonerte belgisk politi mot en gruppe Syria-farere som anklages for å ha planlagt et stort angrep. Beredskapen er fortsatt høy med væpnede soldater utenfor offentlige bygninger, ambassader og EU-institusjoner i Brussel.

– Vi jobber for å følge dem som kommer tilbake fra krig og organiserer nettverk her, sier utenriksministeren til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: TV 2: Norsk IS-kriger drept

Bak murene

Nettverk som Shari4Belgium har jobbet aktivt for å radikalisere og rekruttere unge menn, noe Reynders mener er en del av forklaringen på de høye tallene.

Belgia har valgt å inndra pass for å hindre mulige fremmedkrigere i å reise. Både angrepsmennene i Brussel og København, og to av dem fra Paris, skal ha blitt radikalisert i fengsel. Belgierne vil nå å isolere de mest «radikaliserende elementene» bak murene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men på lang sikt må vi diskutere hva de underliggende årsakene til dette er. Det er både sosiale og andre grunner enn bare religion til radikalisering, sier Reynders.

Les også: – Veksten i antall fremmedkrigere mangler sidestykke

Sinne

Belgia sliter med høy ungdomsledighet. Sinne og fremmedgjøring sås i Brussels fattigere kvarterer, har tidligere justisminister Laurette Onkelinx sagt.

Landet er et sammensatt samfunn, men minoriteter føler seg fortsatt marginalisert. Muslimsk ungdom føler seg utelukket fra samfunnet, advarer muslimske ledere.

Brende legger vekt på integrering før Norge i juni er vertskap for en oppfølgingskonferanse om voldelig ekstremisme.

– Vi må bli mye dyktigere til å identifisere på et tidligere tidspunkt når disse miljøene oppstår, og ikke minst hindre at de drar, sier han.

Les: Ekstremismekonferanse til Norge

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utfordring

Fra Vest-Europa kan i alt 4.000 ha dratt for å bli såkalte fremmedkrigere i Syria og Irak, ifølge tankesmia ICSR i London. PST anslår at mellom 70 og 80 personer har reist fra Norge.

– Det er en stor utfordring, sier Brende om frykten for at noen av dem skal komme tilbake til Europa og utføre angrep som det i Brussel.

– Først og fremst må vi utveksle informasjon, sier Reynders om behovet for europeisk etterretningssamarbeid fremover.

Les også: Anundsen: - Ikke enkelt å hindre radikalisering i fengsel