Norges rolle i TISA-forhandlingene:

Liv Signe Navarsete krever ekte TISA-åpenhet fra Børge Brende

FÅ TISA FRAM I LYSET! Det er kravet fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete (Sp) til utenriksministeren. Foto: Thomas Vermes.
FÅ TISA FRAM I LYSET! Det er kravet fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete (Sp) til utenriksministeren. Foto: Thomas Vermes.
Sp-stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete utfordrer utenriksministeren til å legge på bordet sannheten om de norske posisjonene i de omstridte TISA-forhandlingene.
Dette er TISA:

TISA står for «Trade in Services Agreement» (Avtale om handel med tjenester).

Målet for TISA-forhandlingene er en flerstatlig avtale om handel med tjenester som fremforhandles av 24 WTO-medlemmer, der EU representerer sine 28 medlemsland.

Grunnen til at forhandlinger om TISA ble startet blant en gruppe rike land, er manglende fremdrift i de globale WTO-forhandlingene. I Verdens handelsorganisasjon WTO har den såkalte Doha-runden pågått siden 2001. Der er en avtale om handel med tjenester, GATS, blant temaene.

Les om TISA hos Utenriksdepartementet

Les om TISA hos Handelskampanjen

Les om TISA hos RORG

Les om TISA hos Nei til EU

Les om TISA hos Attac Norge

- Har regjeringa skrevet et mandat for TISA-forhandlingene, og hvorfor er det ennå ikke mulig for landets folkevalgte å få se dette mandatet?

Det er ordlyden i et skriftlig spørsmål Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete i dag sender til utenriksminister Børge Brende.

Hemmelig

TISA er de kontroversielle, til å begynne med helt hemmelige forhandlingene blant 50 land om handel med tjenester.

Kritikerne frykter at en slik avtale kan føre til privatiseringspress. Forhandlingene drøfter også prinsipper som "frys" og "skralle", som innebærer at land aldri kan reversere vedtak om frislipp for konkurranse.

Navarsetes spørsmål kommer etter at ABC Nyheter 15. mars avdekket at den norske regjeringen nå viser mindre åpenhet enn EU om TISA-forhandlingene. EU har nemlig offentliggjort sitt forhandlingsmandat.

Det hadde ikke Norge.

Likevel kan Navarsetes spørsmål tilsynelatende virke overflødig.

For 17. mars slo Utenriksdepartementet tilsynelatende retrett. Da fortalte Utenriksdepartementet at de offentliggjorde det de kalte «Tisa - handel med tjenester: Norske forhandlingsposisjoner».

Åpenhet fortsatt mangelvare

En gjennomgang ABC Nyheter har gjort av det dokumentet, viser imidlertid at det bare inneholder de samme, allmenne frasene Utenriksdepartemntet har hatt liggende ute på sine hjemmesider fra før.

Attac Norge har også undersøkt innholdet i dokumentet Utenriksdepartementet publiserte tirsdag kveld «det norske posisjonspapiret» for TISA-forhandlingene.

- Men teksten er skrevet i 2015, noe Utenriksdepartementet bekreftet til Attac onsdag, forteller Attacs leder Petter Slaatrem Titland til ABC Nyheter.

TISA-forhandlingene startet i 2013, så departementets mandat til forhandlerne må ha foreligget da.

- Det er altså ikke et saksdokument som er «offentliggjort», men en nyskrevet tekst. Teksten er en redegjørelse for allerede kjente, og uklare, norske posisjoner. Åpenhet om forhandlingene er altså fortsatt mangelvare i Norge, slår Titland fast.

Navarsetes krav

Liv Signe Navarsete viser til det Attac har funnet ut i sin begrunnelse for spørsmålet.

Nå krever hun at Norge må offentliggjøre det egentlige forhandlingsmandatet. Der forventer Navarsete at regjeringen forteller like detaljert som EU hva Norge har fore i TISA-forhandlingene.

"EU gjer i mandatet sitt greie for fleire element i TISA-avtala. Mellom desse  er ei omtale av dei kontroversielle klausulane «frys» og «skralle», som kan låse politisk handlingsrom for folkevalde.

I tillegg skriv EU at avtala skal innehalde ei «effektiv tvisteløsningsmekanisme». Om dette vil innebere ei investor-stat tvisteløysning eller ei stat-stat tvisteløysning synest ikkje klart.", skriver Navarsete.

TISA kommer til å bli behørig behandlet på Senterpartiets landsmøte, som åpner i Haugesund fredag.

Populært