Putin ber nok en gang om norsk hjelp

Russland har sendt nok en bønn om hjelp til å heve et fly som ble skutt ned utenfor finnmarkskysten i desember 1944. Ombord var blant annet «helt av Sovjetunionen», Jevgenij Frantsev.
Russland har sendt nok en bønn om hjelp til å heve et fly som ble skutt ned utenfor finnmarkskysten i desember 1944. Ombord var blant annet «helt av Sovjetunionen», Jevgenij Frantsev.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland ber nok en gang om norsk bistand til å heve et krigsflyet med levningene etter fire menn utenfor Finnmark. – Familiene håper de døde kan gravlegges i sitt hjemland, sier forfatteren av pilotens biografi.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For få dager siden sendte den russiske ambassaden i Norge nok et brev til norske myndigheter med bønn om hjelp til å lokalisere og eventuellt heve et flyvrak utenfor finnmarkskysten.

– Brevet er mottatt og saken er til behandling hos oss, bekrefter Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet til ABC Nyheter.

Den russiske ambassaden skriver at de ikke ser på dette som en del av det bilaterale militære samarbeidet «som er blitt lagt på is av den norske part på ubestemt tid».

De mener heller at det er «en uatskillelig og naturlig del av de mellommenneskelige kontakter».

– Familien håper

Den russiske historikeren Ravil Gabdelhakov har skrevet en 158 siders biografi om piloten Jevgeni I. Frantsjev som bare ble 22 år gammel, og er i kontakt med Frantsevs to søstre, Natalia og Tamara Ivanova:

I første rekke flankeres forfatteren Ravil Gabdelhakov av søstrene til Jevgenij Frantsev, Tamara og Natalia Ivanovna, under en minnemarkering i 1997. Foto: Privat/ ABC NyheterI første rekke flankeres forfatteren Ravil Gabdelhakov av søstrene til Jevgenij Frantsev, Tamara og Natalia Ivanovna, under en minnemarkering i 1997. Foto: Privat/ ABC Nyheter

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Familien håper at de døde skal få bli begravet i sitt hjemland, sier Gabdelhakov i en epost til ABC Nyheter.

Den nye henvendelsen kommer etter at Forsvarsdepartementet i midten av januar avslo den første henvendelsen.

Men etter at saken ble tatt opp i Stortinget av Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv signe Navarsete, er den nye henvendelsen stilet til Utenriksdepartementet (UD).

Ambassaden ber UD «om bistand til å hedre minnet til de sovjetiske flygere som mistet livet under annen verdenskrig under frigjøringen av Øst-Finnmark», heter det i brevet som er datert 3. mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Russland vil heve flyvrak utenfor Norge

Det sovjetiske mannskapet ble skutt ned i et amerikansk bygd tomotors fly - en Douglas A 20G «Boston» - 15. september 1944.

Piloten var hedret med landets høyeste militære utmerkelse - «Helt av Sovjetunionen» - bare en drøy måned før han møtte døden i havet utenfor Berlevåg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi mener krigshelter som døde for å forsvare verden fra den fascistiske trusselen fortjener å bli gravlagt i hjemlandet, sier forfatteren.

– De som stanset det fascistiske angrepet på verden bør holdes utenfor politisk retorikk, det er min dypeste og mest respektfulle mening, svarer han på spørsmål om den norske begrunnelsen for det første avslaget.

Han opplyser at i tillegg til Frantsev møtte radio-operatøren Fomin, sjefs-skytteren Antipicheva og navigatøren Legkodymova, døden i Tanafjorden et halvt år før krigens slutt.

Ravil Gabdelhakov sier at han har arbeidet med biografen i 35 år, og at han i 20 år har var leder for en skole oppnevnt etter flygerhelten Frantsev.

Les også: Søreide åpner for å hjelpe Russland

Må også lete

Siden 1996 har han forsøkt å få russiske myndigheter til å kontakte sine norske kollegaer om saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2011 fikk han ny informasjon fra blant annet to nordmenn gjennom ambassaden i Norge. Da kunne Rune Rautio og Tor Edgar Olsen opplyse hvor flyet var skutt ned, ved munningen av Tanafjorden.

Men da fungerende forsvarsminister Thorbjørn Røe Isaksen besvarte spørsmålet i Stortinget, påpekte han at det ikke bare var snakk om å heve vraket, men at man først måtte lete og finne dette.

Isaksen sa at det aktuelle havområdet hadde vært gjennomsøkt i etterkant av Mehamn-ulykken i 1982 da femten mennesker mistet livet, og at man da ikke hadde oppdaget noe flyvrak.

Prosjekt «Krigssommeren»: EV13K, en norsk spion i kamp mot nazistene