– Paragrafer løser ikke mobbeproblemet

– VIL IKKE HJELPE: Terje Forsberg ble opprørt av å høre Øystein Djupedal legge frem mobbeutredningen «Å høre til» fordi han mener forslagene ikke vil hjelpe mobbeofre flest. Foto: Peter Førsund
– VIL IKKE HJELPE: Terje Forsberg ble opprørt av å høre Øystein Djupedal legge frem mobbeutredningen «Å høre til» fordi han mener forslagene ikke vil hjelpe mobbeofre flest. Foto: Peter Førsund
Artikkelen fortsetter under annonsen

Terje Forsberg (64) ble grovt mobbet, både fysisk og psykisk, som barn. Han mener mobbeproblemet bare kan løses om voksne mennesker griper inn når mobbingen skjer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Djupedal-utredningen: «Å høre til»

Disse sju områdene for tiltak mener Djupedal-utvalget er de viktigste:

  • Å legge til rette for en stor statlig satsing på Inkluderende skole som blant annet inneholder skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling skal tilbys alle landets skoler. Skolene må bli tryggere på å håndtere både regelverket og det forebyggende arbeidet. Satsingen må gå over mange år, og involvere alle skoler og alle ansatte. Dette må også i større grad reflekteres i lærer- og rektorutdanningene. Satsingen skal være forskningsbasert.

  • Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Kapittel 9a tydeliggjøres slik at skoleeierens og skolens plikter blir tydeligere. Det innebærer økt rettsikkerhet for eleven. Barnekonvensjonen skal implementeres i utdanningssektoren.

  • Styrket håndheving av opplæringsloven. Barneombudet blir førsteinstans for klager på krenkelser. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser. Tilsynet kan også pålegge eleven administrative sannksjoner og reaksjoner.

  • Målrettet innsats mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering for å forebygge og håndtere dette. Arbeidet med den digitale mobbingen må intensiveres. Involvering av elever og foreldre i arbeidet er også viktig. Elevene har førstehåndskunnskap.

  • Styrking av skoleeierskapet. Skoleeierskapet er noe av det viktigste for å legge til rette for et godt psykososialt skolemiljø. En bred satsing sammen med skoleeieren er avgjørende for å bedre skolekulturen.

  • «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget vil spesielt understreke skolehelsetjenestens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten i tråd med Helsedirektoratets anbefaling og endring av PP-tjenestens mandat.

  • Det er behov for ny forskning på kunnskapssvake områder, noe som kan bidra til å redusere omfanget av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering og bedre elevenes psykososiale skolemiljø.

Fakta om Djupedal-utvalget:

* Utvalg ledet av fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal.

* Oppnevnt av regjeringen Stoltenberg i 2013.

* Utvalgets mandat har vært å vurdere de samlede virkemidlene for å skape et godt skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen.

* Utvalgets innstilling ble overlevert kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) onsdag.

Les hele utredningen: «NOU 2015: 2 Å høre til — Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø»

Djupedal-utvalget overleverte onsdag formiddag en omfattende utredning om mobbing til Kunnskapsdepartementet.

Utvalget foreslår blant annet å lovfeste helt konkret hva skolen plikter å gjøre hvis de oppdager mobbing. Kommuner og skoler som ikke følger opp, skal straffes økonomisk.

Barn og foreldre skal kunne klage til Barneombudet hvis skolen eller kommunen ikke gjør nok for å stoppe mobbing.

– Jeg er villig til å vurdere om vi trenger sanksjoner dersom systemet svikter, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til NTB.

Han åpner også for å vurdere Barneombudet som klageinstans.

Bakgrunn: Djupedal-utvalget overleverte sin innstilling om mobbing

– Endelig fokus på barns rettigheter

UNICEF Norge mener det er mange gode forslag i utredningen, og er svært fornøyd med utvalgets fokus på FNs barnekonvensjon.

– Endelig et klart og tydelig fokus på barns rettigheter i kampen mot mobbing. Det er på høy tid, sier Ivar Stokkereit, juridisk rådgiver i organisasjonen i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Kristoffer Hansen, har et veldig godt inntrykk av arbeidet som Djupedal-utvalget har gjort.

– Det de legger frem er et veldig godt arbeid med svært positive tiltak til å løse mobbing. Det er grundig og foreslår tiltak som ingen har foreslått før, som kommer til å løse mobbeproblemet, eller i alle fall bli en start på løsningen, sier han til Framtida.no.

Les også: Barneombudet: – Mobbeofre har ikke god nok beskyttelse

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vil ikke hjelpe mobbeofre flest

Men foredragsholder, forfatter og tidligere mobbeoffer Terje Forsberg (64) er langt fra imponert over hovedtrekkene i det som foreslås.

– Du løser ikke mobbing med paragrafer og politiske ord, sier Forsberg til ABC Nyheter.

Som barn ble han grovt mobbet, både fysisk og psykisk. Han kom fra en fattig familie der faren drakk og mishandlet dem. Dette ble han mobbet for gjennom seks år på skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsberg forteller at han ble opprørt av å høre Djupedal legge frem utredningen i formiddag, fordi han mener forslagene ikke vil hjelpe mobbeofre flest.

Han mener mange av barna som mobbes, blir ofre for mobbing fordi de som ham, kommer fra problemfylte hjem.

– De har foreldre som er rusavhengig, alvorlig psykisk syke eller som har gitt opp livet på en eller annen måte. Foreldre som dette bidrar til at barna blir mobbet.

– Disse foreldrene er heller ikke oppegående nok til å klage inn mobbing til skolen eller som Djupedal-utvalget foreslår, til Barneombudet, mener Forsberg.

Les også: Omsorgssvikt i barndommen kan skade barnets hjerne

Lå seks måneder på sykehus

Han har de senere årene holdt 1600 foredrag om mobbing og om å ta livet tilbake etter å ha vært mobbeoffer gjennom mange år. I fjor ble han hedret med Østfoldprisen for sin innsats.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har et seks måneder opphold på sykehus bak meg for fysiske skader av mobbing, pluss det psykiske som ikke er målbart, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Mobbingen gjorde at jeg ikke kunne følge med på undervisningen. Jeg fikk stempel evneveik og var analfabet da jeg sluttet på skolen. Da jeg var 20 år lærte jeg meg å lese og som 50-åring tok jeg atrium og lærte å skrive bedre. Siden den gang har jeg skrevet tre bøker om mobbing.

Les også: Dette bør du gjøre hvis barnet ditt blir mobbet

– Må avverge mobbing der den skjer

Forsberg mener det viktigste for å få bukt med mobbingen og hjelpe ofrene, er å se mobbingen der den foregår og bryte inn. Dette budskapet formidlet han også i møte med Øystein Djupedal da han var Kunnskapsminister.

– Den store faren ved mobbing er ordene og kroppsspråket som mobberne bruker overfor ofrene. Dette er med å knekke dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg foreslår det samme som jeg foreslo for Djupedal, da han var minister: Få voksne, erfarne mennesker inn i skolen, som kan følge med i friminuttene. De trenger ikke pedagogisk bakgrunn, men livserfaring. De må være i stand til å se dette mobbespråket. Det kan være pensjonerte folk, alt fra rørlegger til advokater, som kan steppe inn i skolen og være en mentor for elevene, som kan språket til mobberne og kan bryte inn når de ser at noen mobbes. Dette vil hjelpe mer enn all verdens paragrafer, mener Forsberg.

– Mobbing stopper ikke på skolen, mobberne kommer ut i arbeidslivet og fortsetter der. Mobberne tyranniserer kone og barn. Dette stopper ikke, så lenge de får lov å fortsette, mener han.

Les også: Hva gjør du hvis barnet ditt mobber andre?

– Mobbing koster mange liv

Forsberg mener mobbing er et av de viktigste problemene i vårt samfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han frykter at mobbeofre utgjør en stor andel av landets uføretrygdede og at mobbingen koster mange mennesker livet fordi de ikke orker mer.

– Jeg har vært i begravelser på grunn av at mobbeofre har tatt sitt eget liv. La oss si at 15 mennesker tar sitt eget liv på grunn av mobbing hvert år, det i seg selv vil være forferdelig hårreisende, men jeg tror antallet er mye høyere, sier Terje Forsberg til ABC Nyheter.

Les også: - Skolehverdagen var håpløs