Meny

Norge: 3987 syriske flyktninger. Sverige: 56.285

Syriske flyktninger foran sine telt ved flyktningeleiren Bednayel i Bekaadalen øst i Libanon. Foto: Scanpix/EPA.
Syriske flyktninger foran sine telt ved flyktningeleiren Bednayel i Bekaadalen øst i Libanon. Foto: Scanpix/EPA.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flyktninghjelpen kritiserer norske myndigheter for ikke å ta imot flere syriske flyktninger, og for ikke å gjøre mer for flyktninger i Syrias nærområder.

Det er to måter flyktninger kan komme til landet. Som asylsøker kommer man til landet på egen hånd, som kvoteflyktning blir man ved samarbeid med FNs høgkommissær for flyktninger hentet direkte fra nærområdene.

– Til Norge har det per 1. mars i år kommet 3987 syriske flyktninger. Det er snaue 1000 kvoteflyktninger pluss cirka 3000 asylsøkere fra Syria, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse, til ABC Nyheter og legger til:

– Sverige har i sum tatt imot 56.285 syriske flyktninger per første mars i år. De har vist en helt annet raushet enn Norge har gjort.

Flyktningene får umiddelbart begynne å integrere seg i det svenske samfunnet. I Norge må syriske flyktninger i snitt vente seks måneder på første asylintervju, på tross av at så godt som alle får flyktningstatus, forklarer Nesse.

Les også: Ber regjeringen sende norske skip til Middelhavet

– Viktigere å bistå i nærområdet

– Vår politikk er at vi har en flyktningkvote hvert år, som normalt har vært 1000 i året. Denne er nå økt til 2120 plasser, hvor 1500 er forbeholdt syriske flyktninger som befinner seg stort sett i Libanon, Jordan og Tyrkia, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) til ABC Nyheter.

Kallmyr sier regjeringens politikk er å ha hovedfokus på flyktninger i nærområdet:

– For hver person vi tar inn til Norge kunne vi hjulpet omkring 26 personer i nærområdet. Situasjonen i nærområdet er helt prekær. Det er 3,4 millioner syriske flyktninger i nærområdene som trenger hjelp. Vi må opprette trygge flyktningleire i disse områdene, med tilgang til varme, helsehjelp, mat og utdannelse for barna, sier han.

– Norge har hittil bidratt med 1,4 milliarder kroner, og vil følge opp dette i tiden fremover.

Kvoteflyktningene er tallet myndighetene bestemmer for hvor mange landet skal ta imot fra FN. I tillegg kommer asylsøkerne som på eget initiativ tar seg til landet.

– Selv om Norge skulle tatt imot 100.000 flyktninger kun fra Syria, ville det fremdeles vært 3,3 millioner i nærområdene som ikke får hjelp. I tillegg kommer svært høye kostnader til integrering, sier Kallmyr og legger til:

– I tillegg fører en slik praksis som Sveriges til økte problemer med menneskesmugling, en kynisk industri som må bekjempes. Det sier seg selv at Europa ikke har mulighet til å ta imot 3,4 millioner syriske flyktninger. Hvis Norge skulle tatt imot 100.000 flyktninger per år ville vi måttet gjøre store endringer i vårt velferdssystem. Flyktninger som kommer til Norge får det samme velferdstilbudet som norske statsborgere har i utgangspunktet.

Les også: Tre års helvete i Syria - og det er trolig langt fra over

– Mindre generøse

Pål Næsse i Flyktninghjelpen mener Norge viser en mindre generøs holdning enn Sverige til den største flyktningkrisen siden Andre verdens krig.

– Vi synes det viktigste er at Norge gjør mer i nærområdet, men vi må også ta flere imot i Norge, sier Nesse.

– Sverige hadde et syrisk miljø fra før, og har vært veldig generøse. Disse menneskene får delta i det svenske samfunnet med en gang, mens mange av dem som havner i Norge blir sittende og vente på mottak, sier han.

Flyktninghjelpen er enig i at man bør prioritere nærområdene, men synes likevel ikke Norge gjør nok.

– Selv med de 1,4 milliarder Norge har bidratt med blir det ikke mye per person, hvis man fordeler på de 16 millioner hjelpetrengende i nærområdene til Syria, sier Nesse.

Libanon er på størrelse med Rogaland, hadde fire millioner innbyggere før konflikten startet, og har tatt imot 1,2 millioner flyktninger.

– For oss som jobber i felt er det vanskelig å formidle til libaneserne at kapasiteten skal være sprengt i Norge. Det vises ofte til at det sitter mange i norske mottak som ennå ikke har fått plass i kommunene. Det er uholdbart å hevde at norske kommuner ikke har kapasitet til å ta 12 ekstra fra mottakene og noen syrere i tillegg. Noen av disse menneskene er forfulgt i hele regionen, og har behov for beskyttelse her.

Les mer:

Unicef-rapport om Syria-konflikten: – Barn tortureres, henrettes og utsettes for seksuelt misbruk

Skrekkhistorier fra Syria i ny Amnesty-rapport

Populært