Meny

– Hormonforstyrrende stoffer koster samfunnet billioner

GIFTIGE KJEMIKALIER: Hormonforstyrrende stoffer som blant annet finnes i sprøytemidler, matemballasje, kosmetikk, klær og andre forbrukerprodukter, anslås i en ny studie å koste samfunnet enorme summer på grunn av negativ effekt på helsen. Foto: Colourbox.com
GIFTIGE KJEMIKALIER: Hormonforstyrrende stoffer som blant annet finnes i sprøytemidler, matemballasje, kosmetikk, klær og andre forbrukerprodukter, anslås i en ny studie å koste samfunnet enorme summer på grunn av negativ effekt på helsen. Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vanlige kjemikalier som påvirker menneskers hormoner, gir helseskader som årlig koster mer enn 1,35 billioner kroner i Europa, ifølge ny forskning.

Hormonforstyrrende stoffer er en gruppe kjemikalier som blant annet kan skade fruktbarhet, kjønnsutvikling og læringsevne hos mennesker og dyr. Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterligner, øker eller hemmer virkningen av hormoner.

For to år siden kom en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) der en gruppe eksperter advarte om de skadelige helseeffektene av hormonforstyrrende stoffer. De knyttet kjemikaliene til flere folkesykdommer, blant annet fedme, diabetes og visse kreftformer. Hormonforstyrrende stoffer knyttes også til dårlig sædkvalitet, som er et økende problem.

Nå har et forskerteam ledet av New York University, med forskere fra blant annet Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia, regnet seg frem til hvor store kostnader som kan knyttes til hormonforstyrrende stoffers effekt på helsen, melder BBC.

Forskerne bak studien mener det vil være mye å tjene på å begrense eksponeringen.

– Dette bekrefter at det haster med å få på plass en strengere regulering av hormonforstyrrende stoffer. Studiene viser hvor skadelig hormonforstyrrende stoffer i forbrukerprodukter faktisk er, når det det settes en prislapp på helseeffektene, sier fagsjef for produktsikkerhet, mat og handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord, til ABC Nyheter.

– Konservativt estimat

I EU og i Norge ble bisfenol A (BPA) for noen år siden forbudt i tåteflasker til baby. Likevel mener EU-kommisjonen at det er uklart hvordan hormonforstyrrende stoffer påvirker helse. Kommisjonen har etterlyst mer detaljerte studier, skriver BBC.

Det internasjonale forskerteamet bak den nye studien, anerkjenner at det er usikkerhet knyttet til dette, og de har brukt teknikker brukt av Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) for å finne en balanse mellom usikkerheten og den potensielle helsebelastningen.

Ifølge den matematiske modellen de har brukt, er den totale kostnaden for alle 27 medlemsstater mest sannsynlig på 157 milliarder euro (1,35 billioner kroner) per år, men kan være mye høyere.

Det utgjør 1,2 prosent av EU-landenes BNP.

Summen inkluderer kostnadene knyttet til behandling og tapte inntekter på grunn av sykdom.

– Disse estimatene inkluderer bare de hormonforstyrrende stoffene som det er mest sannsynlig at påvirker helsen, en videre analyse ville ha gitt høyere estimater for sykdomsbyrde og kostnad, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism.

Les også: – Bisfenol A hører ikke hjemme i menneskeføde

– Påvirker intelligens

Den aller største kostnaden knytter forskerne til nevrologiske problemer, inkludert blant annet redusert intelligens, autisme og ADHD (132 milliarder euro), deretter følger fedme og diabetes (15 milliarder euro), for tidlig død (6 milliarder euro) og fruktbarhetsproblemer hos menn (4 milliarder euro).

– Hvis ett barn har ett IQ-poeng mindre, merker kanskje ikke foreldrene eller nevropsykologen det, men hvis 100.000 barn hver har ett IQ-poeng mindre, så vil økonomien merke det, sier barnelege Leonardo Trasande, ved New York University School of Medicine, som har bidratt til studien, til BBC.

Ifølge studien er det plantevernmidler som forårsaker den største kostnaden, etterfulgt av kjemikalier i plast og flammehemmere.

Resultatene antyder at det å regulere hormonforstyrrende stoffer strengere vil gi en økonomisk fordel, også om man ser det i sammenheng med kostnadene knyttet til det å implementere tryggere alternativer, mener barnelegen.

– Det er klart vi trenger videre forskning, men det er mer enn 99 prosent sannsynlig at disse kjemikaliene bidrar til sykdom, sier Trasande til BBC.

Les også: – Stoffer i solkrem og tannkrem kan ødelegge sædkvaliteten

– Trenger strengere regelverk

Forbrukerrådet har gjennom mange år jobbet for strengere regulering av skadelige kjemikalier.

I januar fattet Energi- og miljøkomiteen et vedtak om å be regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. I Sverige og Danmark har de hatt slike handlingsplaner lenge.

Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet mener funnene i studien understreker alvoret ved manglende forbrukerbeskyttelse og svakt kjemikaliregelverk.

– Arbeidet med en strengere regulering av disse stoffene har tatt alt for lang tid. Sverige har nå utfordret EU ved å ta EU-kommisjonen til EU-domstolen for ikke å ha vedtatt kriterier for regulering av hormonforstyrrende stoffer. Det er første gang Sverige bruker domstolen for å få fortgang i arbeidet i Kommisjonen, sier Instefjord til ABC Nyheter.

Europaparlamentets justiskomite (JURI) har vedtatt å støtte Sverige, det samme gjør den danske regjeringen.

Les også: – Bør være en vekker for norske politikere

ESA vil norsk forbud til livs

Siden sommeren 2014 har det vært forbud mot den salg og produksjon av forbrukerprodukter og tekstiler med den hormonforstyrrende miljøgiften perfluoroktansyre (PFOA) i Norge.

Dette forbudet vil EØS-avtalens vaktbikkje ESA ha Norge til å oppheve. I midten av januar skrev ESA til regjeringen at det norske forbudet mot PFOA er ulovlig etter EUs regler.

Les saken: – Norges forbud mot PFOA er i strid med EØS-avtalen

I januar ble giftstoffet funnet i matemballasje, som ikke er inkludert i forbudet, men som ifølge Forbrukerrådet burde være det.

Populært