Screening for å forebygge hjerneslag utredes i vår

Cirka 15.000 nordmenn rammes av hjerneslag hvert år. Det er den tredje vanligste dødsårsaken, og den vanligste årsaken til uførhet blant voksne.

Hjerteflimmer (atrieflimmer) er en viktig risikofaktor for hjerneslag. Under den nasjonale hjerneslagkonferansen i februar foreslo hjertespesialist og medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen å innføre screening for hjerteflimmer hos eldre i Norge.

Ifølge Madsens beregninger vil uoppdaget hjerteflimmer kunne føre til om lag 2000 hjerneslag hvert år.

– Det er cirka 100.000 i Norge som vi vet at har hjerteflimmer og cirka 50.000 vi ikke vet om.

– Ved å starte screening som fanger opp halvparten av disse, vil dette kunne gi cirka 700 færre hjerneslag, sier han til ABC Nyheter.

– Før var hjerteflimmer-screening komplisert og kostbart, nå er det enklere og billigere. Det var noe av grunnlaget for at jeg fremmet forslaget, sier hjertespesialist Steinar Madsen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Han viser til undersøkelser fra Sverige, som viser at man ved screening finner mange som har uoppdaget hjerteflimmer, og dermed kan starte forebyggende behandling med blodfortynnende medisiner.

Ny teknologi gjør at pasienter selv kan måle hjerterytmen sin ved hjelp av en såkalt tommel-EKG som kan kobles til smarttelefon. Screening planlegges nå i Sverige, forteller Madsen.

– Det viser seg at dette er veldig rimelig i forhold til andre tiltak man starter i helsevesenet, sier han.

Les mer: – Hjerneslag og andre hjernesykdommer kan forebygges

Arbeiderpartiet: – Haster

Arbeiderpartiet mener det er god grunn til å utrede om man skal ha hjerteflimmerscreening i Norge, og mener det haster med å sette i gang en utredning av ulike måter å sikre effektiv forebygging.

Torgeir Micaelsen (Ap) stilte for to uker siden skriftlig spørsmål til Bent Høie (H) om hvorvidt helseministeren vil utrede mulighetene for et screeningprogram.

– Hjerneslag påfører store kostnader og lidelser og da må vi være villige til å ta i bruk ny teknologi, sier Micaelsen, som er helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, til ABC Nyheter.

Høie: – Eventuelt vurderes

I sitt svar som kom tirsdag, skriver Høie at Helsedirektoratet er i gang med å revidere retningslinjer for både behandling og rehabilitering ved hjerneslag og for forebygging av hjerte- og karsykdommer.

«Helsedirektoratet vil i arbeidet med revisjonen av disse to retningslinjene foreta en vurdering av hvorvidt det er faglig konsensus på området og hvor dette temaet eventuelt skal innlemmes», skriver helseministeren.

Han viser videre til at direktoratet har fått i oppdrag å etablere en overordnet strategi og styringsstruktur for alle nasjonale screeningprogrammer.

«Spørsmålet om en eventuell innføring av et nasjonalt screeningprogram for å forhindre hjerneslag må derfor eventuelt vurderes i den styringsstrukturen for screeningprogrammer som nå skal etableres i Helsedirektoratet.»

– Passivt og vagt

– Bra Høie har fått tenkt seg om, sier helsepolitisk talsmann Torgeir Micaelsen som reagerte på et vagt svar fra helseministeren på spørsmål om utredning av screening av hjerteflimmer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– Jeg synes helseministeren i sitt svar tar en altfor passiv rolle. Han sier at Helsedirektoratet på et senere tidspunkt eventuelt kan vurdere. Her bør statsråden ta en mye mer aktiv rolle for å få frem mulige løsninger, sier Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen til ABC Nyheter.

Om det mangler penger, tror Micaelsen Stortinget vil være villige til å bevilge ekstra for å vurdere et slikt prosjekt.

– Det viktigste er nå å raskt få en konkret vurdering av saken, men med Høies svar er det høyst uklart om dette vil skje med det første eller ikke, sier han til ABC Nyheter.

HOD: – Utredes i løpet av våren

– Høies svar kan oppfattes som at dette er noe som kanskje skal vurderes senere. Er det noen grunn til ikke å utrede dette?

– Det er slik at Helsedirektoratet er i gang med en revisjon av det som er retningslinjer for behandling av hjerneslag. I dag er ikke forebyggende arbeid, som screening, en del av retningslinjene. I denne revisjonen kommer direktoratet til å vurdere om screening er en god idé, svarer statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

Mens de overordnede retningslinjene for behandling av hjerneslag skal arbeides med gjennom året, vil screening vurderes i vår, opplyser hun.

– Det er under utarbeidelse nå. Helsedirektoratet vil komme med en vurdering av screening i løpet av våren. Det er fagfolk som gjør disse vurderingene, på bakgrunn av den kunnskapen som finnes, sier hun til ABC Nyheter.

Hun viser til at screeningprogrammer generelt sett krever mye ressurser, og at man må være helt sikre på at screeningen gir god nok effekt og god nok nytte før man eventuelt innfører et nytt nasjonalt program.

Les også: – Tre til fem kopper kaffe daglig beskytter hjertet

– Bra Høie tar grep

Torgeir Micaelsen i Ap er glad for å høre at departementet nå forsikrer at det vil komme en rask utredning av mulighetene for hjerteflimmerscreening.

– Det er bra at Høie nå tar grep etter å ha fått tenkt seg om, sier han til ABC Nyheter.

– Ap ser frem til at vurderingen kommer raskt, fortsetter Micaelsen.

– Enkelt og lite kostbart

Hjerneslag rammer 15.000 årlig i Norge, mange blir uføre og mange dør. Foto: Colourbox.com

Anne Hege Aamodt som er leder i Norsk nevrologisk forening, støtter forslaget om screening.

– Atrieflimmer er en av de farligste risikofaktorene for hjerneslag, men mange vet ikke at de har atrieflimmer fordi det ofte ikke gir symptomer. Dersom det oppdages at man har atrieflimmer, skal de fleste ha slagforebyggende behandling med blodfortynnende behandling, forklarte nevrologen nylig til ABC Nyheter.

Hvordan screeningen bør gjennomføres kan diskuteres, mener hjertespesialist Steinar Madsen.

– Ny teknologi betyr at det er enkle måter å gjøre dette på. Det finnes små bærbare EKG-apparater som kan kobles til mobiltelefonen.

Utstyret er ikke per i dag å få kjøpt i Norge, men kan fås for noen hundrelapper i England. Madsen forteller at han har teknologiinteresserte pasienter som ønsker å sjekke ut dette på egenhånd.

– Jeg ser ingen grunn til at de ikke skal gjøre det. Men det er absolutt grunn til å tenke på om vi bør gå inn for nasjonal screening.

– Screening kan gjennomføres på forskjellige måter. Man kan gjøre folk oppmerksomme på at de kan screene seg selv, eller det kan være et offentlig opplegg eller en kombinasjon av egendiagnose og offentlig, sier Madsen til ABC Nyheter.