Meny

Helsetilsynet slår alarm om fosterhjemsbarn:

76 prosent svikt: – Et dystert bilde av norsk barnevern

DE SVAKESTE: Over 10 000 barn er i fosterhjem i Norge. – Dette er barn som har vært utsatt for oppvekstvillkår som ikke har vært gunstige. Derfor er de i barnevernet. De er mindreårige, og ikke i stand til å ta vare på seg selv. De er helt avhengige av gode fosterhjem, og det er det offentlige som er satt til å ivareta deres interesser, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn. Foto: NTB/Scanpix
DE SVAKESTE: Over 10 000 barn er i fosterhjem i Norge. – Dette er barn som har vært utsatt for oppvekstvillkår som ikke har vært gunstige. Derfor er de i barnevernet. De er mindreårige, og ikke i stand til å ta vare på seg selv. De er helt avhengige av gode fosterhjem, og det er det offentlige som er satt til å ivareta deres interesser, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Statens helsetilsyn. Foto: NTB/Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lovbrudd og svikt i tilsynet med fosterhjemsbarn er avdekket i 76 prosent av barnevernstjenestene Fylkesmennene har undersøkt. – Svært alvorlig, slår Helsetilsynet fast.

– Det er gjennomgående svært stor grad av svikt, sier direktør Jan Fredrik Andresen i Helsetilsynet til ABC Nyheter.

– Dette er tilsyn med en svært sårbar gruppe. Det er alvorlig når vi finner såpass mye avvik fra det som er et godt barnevernfaglig tilbud, og det som er beskrevet i regelverket, legger Helsetilsynets direktør til.

Over 10 000 barn er plassert i fosterhjem i Norge. Rapporten basert på tilsynsrapport fra 94 barnevernstjenester i totalt 151 kommuner, er nedslående lesning:

På de områdene som ble undersøkt fant fylkesmennene svikt i form av lovbrudd og/eller forbedringsområder i 71 barnevernstjenester. Disse representerer til sammen 123 kommuner.

Det er avdekket omfattende svikt i oppfølging av barn på samtlige undersøkte områder – delt inn i fem underpunkter:

Les også: 285 fosterbarn sviktet av kommunalt barnevern

Snakket ikke med barna ved besøk

* Barnevernstjenestens besøk i fosterhjemmet: Lovkravet er at barn i fosterhjem skal ha minimum fire besøk fra barnevernstjenesten årlig. Besøkene er de viktigste møtepunktene mellom barnet, fosterforeldre og saksbehandler i barnevernet. I over halvparten av barnevernstjenestene hvor det sviktet, fikk barna for få besøk.

* Barnets rett til medvirkning: Barn som er fylt syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelser i saker som berører dem. Men barn var ikke snakket med selv om det var gjennomført besøk. Og barnevernet dokumenterer i liten grad det de har gjort.

* Manglende råd og veiledning til fosterforeldre.

* Manglende barnevernfaglige vurderinger og dokumentasjon: Disse skal danne grunnlag for videre beslutninger om barnets livssituasjon.

* Manglende ledelse og kontroll.

Les også:   Barneombudet vil frata kommuner ansvaret for tilsyn

Ramsalt kritikk

– Statens helsetilsyn vurderer de samlede funnene som svært alvorlig. Barn i fosterhjem er i en sårbar situasjon. De har behov for og krav på individuell oppfølging fra barnevernstjenesten. I 123 kommuner er det funnet svikt i den oppfølgingen, slår Helsetilsynet fast i rapporten.

Direktør Jan Fredrik Andresen nøler ikke med å karakterisere det som ramsalt kritikk.

– Ja, det er det. Dette er alvorlig. Barn i fosterhjem er en sårbar gruppe som ikke står fremst på barrikadene. De er avhengig av omsorgspersoner, sier Andresen og legger til:

Saken fortsetter under bildet

SLÅR ALARM: –Jeg vil si at det er grunn til alvorlig bekymring, og alarm om at kommunene ikke følger opp her. Det som gjør det ekstra alvorlig, er at samfunnet har grepet inn og omplassert disse barna til fosterhjem, sier direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen. Foto: Berit RoaldSLÅR ALARM: –Jeg vil si at det er grunn til alvorlig bekymring, og alarm om at kommunene ikke følger opp her. Det som gjør det ekstra alvorlig, er at samfunnet har grepet inn og omplassert disse barna til fosterhjem, sier direktør i Statens helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen. Foto: Berit Roald

– Jeg vil si at det er grunn til alvorlig bekymring, og alarm om at kommunene ikke følger opp her. Det som gjør det ekstra alvorlig, er at samfunnet har grepet inn og omplassert disse barna i fosterhjem. De tiltakene som gjøres etterpå, og det tilbudet som gis, skal være så godt som overhodet mulig. Fordi kommunen er den som iverksetter tiltaket, er det skjerpende for det offentlige at de faktisk følger opp, understreker Andresen.

Fosterhjem er ingen profesjonell arena. Psykiske lidelser er overrepresentert blant barna. Behovet for tett oppfølging fra det offentlige er ekstra stort. Utfra den massive svikten, reiser Andresen spørsmål ved om kommunene har kontroll, og innfrir den oppgaven de har for å følge opp fosterhjemmene.

Les også: Tiåringen sultet i hjel – veide 14,8 kilo da han døde

Halvparten hadde psykiske lidelser

– Dette er barn som har vært utsatt for oppvekstvillkår som ikke har vært gunstige. Derfor er de i barnevernet. De er mindreårige, og ikke i stand til å ta vare på seg selv. De er helt avhengige av gode fosterhjem, og det er det offentlige som er satt til å ivareta deres interesser, sier Andresen.

En studie fant at av 279 barn bosatt i fosterhjem, oppfylte 142 kriterier for minst én psykisk lidelse. Det er nesten 10 ganger så vanlig som hos skolebarn ellers. Over 60 prosent hadde mer enn én lidelse, ifølge Helsetilsynets rapport.

Helsetilsynet er opptatt av at det er tilstrekkelig fagmiljø i kommunene og barnevernstjenestene.

– Det er et kritisk minimum for å sikre kvaliteten: At det er nok folk, et godt fagmiljø og at kommunenes øverste ledelse ved rådmann og politikere bryr seg nok. De må få god nok informasjon om hvordan man skal styre barnevernet, slik at de kan ta de grep som er nødvendig for å gi et godt nok tilbud, mener Andresen.

I 2012 var det 38 700 barn med barnevernstiltak i Norge. 13 900 hadde tiltak utenfor familien, rundt 10 250 var i fosterhjem, ifølge Bufetat. Andresen sier tallene er omtrent de samme nå.

Manglende ledelse og oppfølging

– Vi savner en bedre dokumentasjon av det som gjøres av barneverntjenestene. Da kan man bygge videre på de vurderingene i eventuelle senere tiltak. Er det behov for endringer, er det viktig at de som skal foreta dem, kjenner til hva som er gjort før, sier Andresen, og understreker:

– Der har barnevernet et stykke å gå. En annen gjenganger er manglende ledelse og oppfølging. De etterspør ikke på kvalitet og følger ikke opp ansatte.

Den manglende oppfølgingen av fosterforeldrene, betegnes også som svært alvorlig.

– Fosterhjem er et knapphetsgode. Vi skulle ønske det var flere tilgjengelige. Når man skal plassere barn i fosterhjem, handler det om individuell tilrettelegging; man trenger noe å velge mellom. Nå er tilbudet så knapt at man har få valgmuligheter, sier Helsetilsynets direktør.

Om kommunene ikke følger opp, vil potensielle fosterforeldre kvie seg for å ta på seg oppgaven, mener Helsetilsynets direktør.

100 barn ikke fulgt opp i Midtre Namdal

Rapport om tilsyn med fosterhjemsbarn er nytt i Helsetilsynet.

– Men vi har andre alvorlige tilsynserfaringer knyttet til barnevernstjenester. Særlig på meldeplikt og oppfølging av bekymringsmeldinger. De vurderes ikke i tråd med regelverket. Barn lever under skadelige oppvekstforhold, men det gripes ikke inn og iverksettes tiltak, sier Andresen.

I fjor døde en 10-åring i Oslo av underernæring og uttørring. Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkluderte med at bydelen brøt loven, fordi barnevernet ikke undersøkte bekymringsmelding fra Skadelegevakten.

Andresen trekker frem et annet grovt lovbrudd Helsetilsynet klagde inn til Riksadvokaten etter at Statsadvokaten i Nord-Trøndelag hadde henlagt saken: Midtre Namdal samkommune fikk bekymringsmeldinger om over 100 barn uten å følge opp, og ble ilagt en foretaksstraff på 75 000 kroner.

Les også:   Omsorgssvikt i barndommen kan skade barnets hjerne

Vold, rusmisbruk og psykiske lidelser

– Eksempelet med Midtre Namdal er det mange av: Manglende oppfølging fra barnevernstjenestens side, hvor barn lever med vold eller rusmiddelmisbruk, ofte i  kombinasjon. Oppvekst med foreldre som sliter med alvorlig psykiske lidelser kan være svært belastende. Dette er ikke gode oppvekstvillkår, og eksempler hvor det burde ha vært iverksatt tiltak, sier Andresen, og legger til:

– Sammen med svikt overfor fosterhjemsbarna, gir dette samlet et dystert bilde av deler av norsk barnevern, slår Jan Fredrik Andresen fast.

– Hva kreves videre?

– Disse forholdene må selvsagt rettes opp. Skal vi få enda bedre barnevern, handler det om å se på om det er en god organisering av barnevernstjenesten, om det er store nok og levedyktige barnevernfaglige miljøer i kommunene. Og at kommunene engasjerer seg, både administrativt og politisk, og følger opp med prioriteringer for å sikre et godt nok tilbud. Våre tilsynsrapporter blir i for liten grad gjort til gjenstand for politisk behandling og debatt, sier Helsetilsynets direktør.

Etter at ABC Nyheter sist uke fortalte om svikten overfor fosterbarna i Oslo og Akershus basert på Fylkesmannens rapport, iverksatte helsebyråd Øystein Eriksen Søreide strakstiltak i hovedstaden for å sikre tilstrekkelig tilsynsbesøk.

– Veldig bra! Sånn skal det være, skryter Jan Fredrik Andresen.

Les også: – Fosterhjem ga meg et nytt liv

 

FUNN I RAPPORTEN

Svikt i medvirkning

Et vesentlig funn i tilsynet er den store svikten i gjennomføringen av lovpålagt antall besøk i fosterhjemmene. Barnet blir dermed fratatt viktige og noen ganger eneste mulighet for direkte medvirkning og mottak av informasjon.

Helsetilsynet viser til følgende eksempler på at det er tydelig at barna ikke er snakket med:

* I 17 av 19 saker var det ingen spor av barnesamtaler de siste 12 måneder.

* Det var gjennomført overnattingssamvær med foreldre uten at barnet var spurt.

* Det ble ikke lagt til rette for samtaler med barna alene ved besøk.

De oppsummerer i rapporten:

* «Forskning viser at mange barn i fosterhjem har større psykiske, fysiske og sosiale utfordringer i oppvekst og senere voksenliv enn andre barn. Forsvarlig omsorg for fosterbarn krever dermed mer enn intuitiv omsorg og «en ekstra tallerken på bordet». På bakgrunn av dette er funnene i tilsynet svært urovekkende.»

* Tilsynet er valgt ut av fylkesmennene etter en risikovurdering, og er dermed ikke representative. «Men de er alvorlig for dem de gjelder: 71 av 94 undersøkte barneverntjenester.»

* Det er drøye 10 000 barn i fosterhjem i Norge.

«Helsetilsynet oppfordrer alle landets kommuner til å gå gjennom egen oppfølging av barn i fosterhjem. Kommunene bør bruke funnene i dette tilsynet og vurdere egen praksis. Finner de feil og mangler må det rettes opp. Det er ikke nødvendig å vente på tilsyn. Barn som bor i fosterhjem trenger ekstra hjelp. De har behov for det. Loven gir dem rett til det. Kommunalt barnevern har ansvaret.»

 

Populært