Eirik Jensen går kraftig ut mot politiet

– Jeg lå på glattcelle, et nakent og jævlig rom, skriver Jensen i boka «På innsiden. Historien om mitt politiliv», som utkommer torsdag og blir lansert på en pressekonferanse i Oslo.

Der skildrer han tida både før og etter februardagen i fjor da han ble pågrepet i garasjeanlegget på Politihuset i Oslo av fem-seks tungt bevæpnede politifolk.

Rettshistorie

Den betrodde politioverbetjenten blir siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov narkotikaforbrytelse.

Ifølge den narkosiktede bærumsmannen Gjermund Cappelen har Jensen i en årrekke bidratt til innføring av store mengder hasj mot betaling.

Les også: Spesialenheten mener å ha avslørt hasjvarsel fra Eirik Jensen

Mens Jensen sitter på glattcelle, innledes en av de største etterforskningene mot en politimann i norsk rettshistorie. Saken eksploderer i mediene, og i mai får Spesialenheten for politisaker en ekstrabevilgning på 18 millioner kroner til etterforskningen.

Fortsatt er det uklart om Jensen kommer til å bli tiltalt eller ikke. En påtalebeslutning er ventet senere i vår. Den ukonvensjonelle, frittalende og ofte omstridte politimannen har hele tiden bedyret sin uskyld.

– Jeg ville være et medmenneske, skriver han i boka som forklaring på hvorfor han nøt så stor respekt i kriminelle miljøer.

Ikke nådig

Jensen er ikke nådig i sin omtale av avhørene med politiet.

– Jeg fikk ikke vite noe, jeg fikk ikke innblikk i et eneste bevis eller det som eventuelt pekte på meg, skriver han og forteller at en «ensomhet som jeg aldri har følt, bredte seg utover gulvet, veggene og taket» på cella.

– Jeg satt på cella med både belte og skolisser, og når jeg lå på ryggen og kikka opp, kunne jeg se en solid stålskrue bora trygt og godt i veggen over meg, og jeg tenkte: Faen heller, skal jeg gidde dette?

Etter drøyt tre måneder i isolasjon ble Jensen løslatt 30. mai i fjor.

Les også: Politiet fant syv år gamle tekstmeldinger fra Eirik Jensen

– Iskald skuespiller

I boka forteller han om hvordan «Henrik», trolig et alias for Gjermund Cappelen, ble en av hans beste informanter på 1990-tallet. Da Henrik etter hvert havnet på kjøret, bidro Jensen til å stable ham på beina igjen.

Henrik fikk tilsynelatende orden på livet sitt, men etter hvert tok den gamle informanten opp kontakten med narkotikamiljøet, og opplysninger begynte igjen å tilflyte politiet.

– Det var enorme mengder – eksepsjonelt. Henrik ble vår mestproduserende informant, skriver Jensen, som omtaler informanten som et narkotikarelatert oppslagsverk.

Cappelen har kategorisk avvist at han har vært Jensens informant.

– For å være informant av Henriks kaliber må du være et iskaldt og ubestridelig skuespillertalent. Konsekvensen av å bli avslørt er katastrofal, kanskje betyr det døden, skriver Jensen.

Ledere får gjennomgå

Også ledelseskulturen i politiet får gjennomgå i boka. Hos den øverste ledelsen er verken viljen eller evnen til endring til stede, hevder Jensen.

– De er en uangripelig gjeng. De sitter ofte lenge i stillingene, de er umulig å skrape bort, og det er ingen som evaluerer om de fungerer, skriver han.

Jensens forlegger Erling Kagge understreker overfor NRK at boka ikke er et forsvarsskrift, og at forlaget har gått nøye inn i etiske sider ved publiseringen.

– Vi har gjort nøye vurderinger av hva han kan fortelle og ikke. Det er viktig at dette ikke blir en forhåndsprosedering, sier Kagge.

I avhør med Spesialenheten skal flere kolleger av Eirik Jensen ha forklart seg om kodespråk de bruker i kontakt med kriminelle: