Meny

Ny forskning viser:

De norske humlene vil ikke overleve store klimaendringer

De norske humlene vil ikke overleve store klimaendringer
De norske humlene vil ikke overleve store klimaendringer

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I verste fall vil de fleste norske humlene dø ut innen 2100.

Leser du på mobil? Da kan du se en mobiltilpasset versjon av grafikken i steden.

Mandag kunne ABC Nyheter fortelle at 5 av 34 norske humlearter nå er på den foreløpige rødlista, noe som indikerer at forskene mener risikoen for at de skal dø ut i Norge er høy.

Men dette er dessverre ikke det verste humlene har i vente.

Verre tider i vente

Nylig har en gruppe forskere fra hele Europa, inkludert Frode Ødegaard fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), samlet inn mer enn én million humleobservasjoner for hele Europa. De så på hvor store områder humlene hadde til rådighet.

Og så kjørte forskerne seks ulike scenarier fram i tid. De kunne dermed se hva som vil skje dersom temperaturen stiger. Resultatet er nedslående.

Bare 3 av 69 europeiske humler vil få større områder å summe rundt på. Ingen av disse tre humlene er i dag i Norge.

Over halvparten vil forsvinne

– Avhengig av hvor varmt det blir og om humlene klarer å spre seg til nye områder risikerer mellom 9 og 34 humlearter å dø ut i Europa innen 2100. I tillegg vil 28 av artene ha betydelig mindre områder tilgjengelig, forteller Frode Ødegaard til ABC Nyheter.

Gjennomsnittet for de norske humlene kan du se øverst i grafikken som ligger øverst i saken. Når grafen treffer det svarte området så har humlene så små områder igjen at de står i fare for å dø ut.

Du kan også slå opp hver enkelt humle. Dersom du vet hvilke humler som bor der du bor, kan du sjekke deres framtidsutsikter.

Du kan slå opp din kommune: Finn dine humler

 

Humletypene kløverhumla og slåttehumla sitter på hver sin kløverblomst. De er begge viktige for pollineringen av denne viktige planten og de er begge utrydningstruet. Foto: Frode Ødegaard/NINA og Magnor i Eidskog/Frode Ødegaard.Humletypene kløverhumla og slåttehumla sitter på hver sin kløverblomst. De er begge viktige for pollineringen av denne viktige planten og de er begge utrydningstruet. Foto: Frode Ødegaard/NINA og Magnor i Eidskog/Frode Ødegaard.

 

Støre økonomiske konsekvenser

– Humlene er viktigst for pollineringen av all frukt og bær som vi spiser, sier Ødegaard og legger til:

– Egentlig er de svært viktig for det meste som trenger pollinering.

Dermed vil en utsletting av over halvparten av de europeiske humlene også få store økonomiske konsekvenser.

Les også: Truede humlearter viktige for norsk landbruk

Vil de komme seg til kaldere områder?

Ifølge Frode Ødegaard vil humlenes evne til å spre seg til nye områder være avgjørende for hvor godt de klarer seg. Her kan du se hvordan spredningevnen påvirker resultatet. Hver humle er her lagt til:

– Vi har allerede sett at tilpasningsdyktige arter som steinhumle og mørk jordhumle nå har spredt seg nord for polarsirkelen.

Men da er det viktig at de nye områdene også har gode levekår. Og heller ikke det å flytte seg oppover i fjellet hjelper hvis det blir varmt nok.

– I lavere fjellområder vil artene fort forsvinne. Når de har nådd toppen av fjellet er det ikke lenger noe sted å flykte til, sier Ødegaard.

– Norge har et spesielt stort ansvar

Den nydelige norske polarhumla vil bli utrydningstruet ved bare en temperaturøkning på +3. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA.Den nydelige norske polarhumla vil bli utrydningstruet ved bare en temperaturøkning på +3. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA.

I dag har vi i Norge 14 prosent av alle humlearter også hos oss. Og når temperaturene stiger, vil fjellrike Norge kanskje bli et kaldt tilfluktsted for humler som ikke tåler det varmere.

– Norge kan få bedre forhold enn store deler av Europa. Men det krever at humlene klarer å spre seg nordover, sier Ødegaard.

Naturvernforbundet er helt enig med Ødegaard.

– Humlene er tilpasset det kalde klimaet her nord, forteller klimarådgiver i Naturvernforbundet, Audun Randen Johnson, til ABC Nyheter.

– Det er ikke så mange som er klar over det, men det finnes nesten ingen humler sør for ekvator. Verdens humler befinner seg i hovedsak på den nordlige halvkule, og artsmangfoldet øker jo lenger nord man kommer. Norge har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på humlene.

– I tillegg har vi ikke så mange andre insekter som greier å fly i sludd og dårlig vær som kan pollinere våre høyfjellsplanter og planter i nordlige strøk, legger han til.

– Ta bussen for humla!

Det finnes svært mange forskjellige kampanjer for å få folk til å plante mer humle- og bie-vennlige planter. Du kan se vår oversikt: Slik kan du hjelpe humlene.

Men på lang sikt vil det også være viktig å begrense økningen i temperatur. Du kan selv se i grafikken øverst i saken forskjellen på +3° (til venstre) og +5,6° (til høyre).

– For å redde både humla og klima kan hver og en av oss gjøre et stort bidrag ved å gjøre fire helt enkle ting: Ta bussen for humla, spar strøm, spis mindre kjøtt og fly mindre, sier Johnson.

Men Naturvernforbundet mener at regjeringen og Stortinget må ta grep for å redusere klimagassutslippene og redde humlene.

Les også: Krever tiltak for å redde humlene

Ifølge Ødegaard er det uansett mulig å gjøre mye for å bedre situasjonen. Studier fra England har nemlig vist at humler er mer robust ovenfor klimaendringer dersom de har rikelig tilgang på mat. Motsatt kan en bestand også bli slått ut av klimaendringer, dersom den har dårlig tilgang på gode leveområder. 

– For å begrense den negative effekten av klimaendringene er det derfor viktig at vi sikrer at humlene har god tilgang på blomsterenger, hvor de kan finne mat gjennom hele sommersesongen, sier Ødegaard.

Lapphumla vil stå i fare for å dø ut ved en moderat temperaturøkning. Her sitter det en hann på fingeren til forsker Frode Ødegaard. Foto: Frode Ødegaard/NINA.Lapphumla vil stå i fare for å dø ut ved en moderat temperaturøkning. Her sitter det en hann på fingeren til forsker Frode Ødegaard. Foto: Frode Ødegaard/NINA.


Populært