Glimt av håp i Ukraina ett år etter revolusjonen

Prorussiske opprørere har tatt full kontroll over den strategisk viktige byen Debaltseve, tre dager etter at våpenhvilen trådte i kraft. Foto: Baz Ratner (Reuters)
Prorussiske opprørere har tatt full kontroll over den strategisk viktige byen Debaltseve, tre dager etter at våpenhvilen trådte i kraft. Foto: Baz Ratner (Reuters)

Korrupsjonen gjennomsyrer fortsatt det ukrainske samfunnet, ett år etter revolusjonen på Maidan-plassen i Kiev. Samtidig finnes det noen lyspunkter, mener Ukraina-ekspert.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Til helgen hedres de rundt 100 sivile som mistet livet i protestene som førte til at president Viktor Janukovitsj ble tvunget til å trekke seg 22. februar i fjor.

Men ett år senere er mange ukrainere desillusjonerte og bitre fordi ingen har blitt stilt til ansvar for drapene.

– Ingen ting har skjedd. Ingen har blitt stilt for retten. Ingen sitter i fengsel. Vi sitter med en følelse av at ingen ønsker sannheten frem i lyset, sier Igor Kultsjytskij som mistet sin 65 år gamle far i opptøyene, til nyhetsbyrået Reuters.

Tregt med reformer

Demonstrasjonene som startet før jul i 2013, ble utløst av at regjeringen ga etter for russisk press og trakk seg fra en tilknytningsavtale med EU. Men det var like mye et opprør mot den utbredte korrupsjonen i landet.

– Korrupsjonen har ikke blitt mindre. Det er for tidlig. Men det er satt i gang en rekke reformer. Utviklingen går i riktig retning, men i sneglefart, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.

Les også: Porosjenko ber om militærhjelp

Ifølge enkelte anslag er så mye som 60 prosent av den ukrainske økonomien svart. På Transparency Internationals korrupsjonsindeks ligger Ukraina på 142. plass, bak land som Nigeria, Iran og Russland.

Bestikkelser forekommer både i offentlig og privat sektor og gjennomsyrer alle samfunnslag.

– Ved alle revolusjoner ønskes resultater raskere enn det er mulig. Men det er en reell frykt i befolkningen om at også denne revolusjonen skal skusles bort, sier Bukkvoll og peker på at det meste ble værende som før etter oransjerevolusjonen i 2004.

Krigens pris

Selv om lite har skjedd i kampen mot korrupsjon, har Ukraina vært preget av voldsomme omveltninger det siste året.

I mars annekterte Russland Krim-halvøya, og kort tid senere ble landet kastet ut i en blodig borgerkrig mot prorussiske separatister i Øst-Ukraina.

– Geografisk er krigen begrenset til et lite område. Men mobiliseringen som har foregått i to runder, har satt sine spor. Unge menn fra hele Ukraina er innkalt til tjeneste, mange har blitt sendt til fronten og en del har mistet livet.

Krigen har så langt kostet over 5.000 menneskeliv. Over 11.000 mennesker er såret og over 1 million er drevet på flukt.

– Mangelen på tydelige reformer har skyldes nok også delvis krigen, men det er nok også betydelige uenigheter innad i regjeringskoalisjonen.

Les også: Stoltenberg med klar beskjed til russerne om Ukraina-konflikten

Ørlite håp

Til tross for utbredt korrupsjon, en krig i øst og et særdeles anstrengt forhold til nabolandet Russland, finnes det også lyspunkter i Ukraina, mener Bukkvoll.

– Meningsmålinger tyder på at landet er mer forent enn tidligere. Følelsen av fellesskap er større som følge av krigen. Samtidig er det tilløp til reformer, sier FFI-forskeren.

– Det er håp, men ingen ting er sikkert. Mye er avhengig av hva Putin klarer å ødelegge, og av at lederskapet i Ukraina ikke gjentar det som skjedde etter oransjerevolusjonen.

Han peker på betydningen av at Vesten legger press på ukrainske ledere for å få gjennomført reformer.

– Her kan også Norge spille en rolle, mener Bukkvoll.

Personvernpolicy