CYBERTRUSLER: Sjef for etterretningstenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen la frem årets vurdering fra etterretningstenesten torsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
E-sjefen går ikke god for norsk cyberforsvar
Trusler fra stormaktene i det digitale rom er den mest alvorlige mot Norge og norske interesser i fredstid. E-sjef Kjell Grandhagen vedgår at cyberforsvaret ikke holder mål.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om FOKUS 2015
* Etterretningstjenesten har siden 2011 lagt fram åpne, ugraderte trusselvurderinger.
* FOKUS 2015 trekker fram faren for at områder kontrollert av Den islamske staten (IS) skal bli friområder for militante islamister som planlegger terror mot vestlige land.
* Det advares også mot «et Russland som opptrer mer aggressivt og har en klar vilje til å bruke makt overfor naboland».
* Etterretningstjenesten slår videre fast at «Nettverksbaserte etterretningsoperasjoner er en betydelig trussel mot norske interesser» og konkluderer med at «Russland og Kina er de mest aktive aktørene».
Kilde: NTB
– Å si at vi har et godt nok cyberforsvar, vil jeg ikke skrive under på. Trusselen som utvikler seg på dette området er ganske akselererende. Vi utsettes daglig for ulik type cybertrusler. Fra de helt enkle og økonomisk motiverte, til de som er alvorlig i sikkerhetspolitisk sammenheng. Det er dem vi konsentrerer oss om, sier etterretningssjef Kjell Grandhagen til ABC Nyheter.
Torsdag la E-tjenesten frem sin ugraderte trusselvurdering Fokus 2015 i VIP-rommet i Forsvarsdepartementet. Den utarbeider de på bakgrunn av informasjon som omtales som «ikke allment tilgjengelig».
Der slår E-tjenesten fast at «den mest alvorlige etterretningstrusselen i fredstid er at aktører får innsyn i politiske vurderinger, militære forhold, kommersiell data og intellektuell eiendom. I en krise eller krig kan nettverksoperasjoner også benyttes til sabotasjeformål og til støtte for konvensjonelle militære operasjoner».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIfølge Grandhagen blir nettverksbaserte etterretningsoperasjoner stadig mer målrettede og teknisk avanserte, og fremmede stater – spesielt Kina og Russland – angriper konstant norsk infrastruktur. Hensikten er å skaffe seg gradert informasjon og å kartlegge sårbarhet, som kan benyttes til å ramme for eksempel telefoni og strømforsyning, og lamme det sivile samfunn.
Les også: Frykter russisk hybridkrig mot Norge
En nasjonal oppgave
Kjell Grandhagen sier E-tjenesten nå vil prioritere de digitale truslene høyt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi mener at det er nødvendig i fremtiden med enda sterkere innsats av ulike aktører – også E-tjenesten – for å være enda bedre rustet til å se disse truslene, varsle om dem og gjøre noe med dem, sier Grandhagen, og understreker at dette ikke er noe man kan overlate til allierte – som NATO eller USA.
– Det er absolutt en nasjonal oppgave hvor hver nasjon må beskytte seg selv, slår han fast.
Artikkelen fortsetter under annonsenForsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og regjeringen holdes løpende orientert om analysene fra den militære hysjtjenesten. Hun deler Grandhagens bekymring om de digitale truslene.
– Det er den trusselen som både er, og kommer til å være der, i fremtiden. Det nye de siste årene er inntreden av statlige aktører på en helt annen måte enn før. De er ute etter informasjon som er høyt gradert, sier Ine Eriksen Søreide til ABC Nyheter.
– Det betyr at vi må være ytterligere årvåkne på hvordan vi behandler den type informasjon, og at vi til enhver tid må vurdere hvilke kapasiteter som trengs for å følge med på det bildet, slik at vi eventuelt kan agere mot dem.
– Er du trygg på at vi har de virkemidlene som skal til?
– Jeg tror vi alltid må sørge for å modernisere, fordi den teknologiske utviklingen går veldig raskt. Det har vi jevnlig dialog om, sier Søreide.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Frykter lammende IKT-angrep fra Russland og Kina
FOKUS 2015: Sjef for etterretningstenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen t.h. la fram årets vurdering fra etterretningstenesten, her sammen med forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Russisk cyberkommando
Ifølge E-tjenesten har Russland i flere år via det digitale rom skaffet seg informasjon om andre lands politiske beslutninger og aktuelle militære og finansielle forhold. De besitter høy kompetanse på området, og utvikler evnen til å understøtte militære operasjoner med nettverkskapasiteter.
I 2012 etablerte de en cyberkommando, som «i årene fremover vil øke Russlands evne til koordinert å ramme en motstanders militære kapabiliteter inkludert kommando og kontroll», står det i trusselvurderingen.
Artikkelen fortsetter under annonsenBåde Grandhagen og Søreide mener det ikke er akutt fare for at Russland vil angripe Norge militært, men utelukker ikke at de utgjør en betydelig trussel på noe lengre sikt.
I Nordområdene kontrollerer Norge et område som er seks ganger større enn fastlands-Norge. I samme område har et skakkjørt økonomisk Russland store ressursinteresser, og har rustet kraftig opp militært. De har også en bosetning på Svalbard.
– Vi har sett et Russland som ikke bare er politisk selvhevdende, men som også har militær evne til å søke innflytelse i det de oppfatter som sin interessesfære. De søker å endre grenser i Europa, og de har både en destabilisering og aggresjon i og mot Ukraina som nå bidrar til å gjøre bildet annerledes enn det vi har sett de siste årene, sier Søreide, og legger til:
– Det nye er kombinasjonen av en politisk vilje til å bruke militær makt, og en evne til å gjøre det. Det er det som bekymrer. Ikke bare oss, men også hele NATO og andre land, sier Søreide.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Vil bruke militærmakt
Også Grandhagen sier de har synliggjort at Russland er villige til å bruke militærmakt dersom vitale interesser står på spill. Han peker på flere utviklingstrekk:
• Et stadig mer autoritært regime hvor beslutningene tas på færre hender enn tidligere.
• En kraftig propagandamaskin som ruller mot egen befolkning, ensretting av informasjon.
• Sterk prioritering av å bygge opp militærmakt til tross for at landet går elendig økonomisk.
– Alle disse faktorene lagt oppå hverandre peker på en langsiktig usikkerhet, og en langsiktig uforutsigbarhet i forhold til hva som kan skje. Det må vi fra norsk side forholde oss til. Sånn så ikke verdensbilde ut bare for noe få år tilbake, sier Grandhagen
– Var det noen som kunne forutse det som skjedde på Krim og i Øst-Ukraina?
– De fleste ble overrasket over at Putin like etter at lysene var slukket i Sotsji, var villig til å endre grensene i Europa, og bruke militærmakt så aktivt i Øst-Ukraina som han har gjort. Det var det nok få som hadde forestilt seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Etterretningstjenesten bekymret for Russland
Ambivalens i Arktis
E-sjefen mener giganten gir et noe motstridende inntrykk av hva de ønsker i Nordområdene. På den ene siden har de vært eksplisitte på at de ønsker lavspenning, og en fredelig fordeling av sokkellinjene i Arktis.
– Samtidig har vi sett at de spesielt de siste årene øker sin egen militære aktivitet i sitt eget Arktis: Bygger opp styrker, tilfører nye kapasiteter, endrer kommandoforhold og så videre. De betoner enda sterkere den militære virksomheten i dette området. Det er en utvikling vi i hvert fall er nødt til å følge med på fremover. Det er litt sånn ambivalens i budskapene her: Man ønsker på den ene siden en lavspenning. Samtidig er det noen tegn på at de selv fremholder sterkere militære aspekter i Arktis, sier etterretningssjef Kjell Grandhagen.
