Frykter russisk hybridkrig mot Norge

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen i forbindelse med en presentasjon av rapporten FOKUS 2014. (Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix)
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen i forbindelse med en presentasjon av rapporten FOKUS 2014. (Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix)

En hemmeligstemplet rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt utelukker ikke at Russland vil bruke militærmakt for å ivareta sine interesser rundt Svalbard med såkalt hybrid krigføring, slik som i Ukraina.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hybrid krigføring på NATOs handlingsplan

Hybrid krigføring har et eget punkt i handlingsplanen fra NATO-toppmøtet i Wales i høst. Der står det at alliansen vil sikre at NATO er i stand til effektivt å løse utfordringene hybrid krigføring utgjør, hvor et bredt spekter av åpne og skjulte militære, paramilitære og sivile inngår.

Det understrekes at alliansen må ha de nødvendige verktøy for å avskrekke og reagere mot slike trusler, og mulighet til å forsterke nasjonale styrker. Det inkluderer å styrke den strategiske kommunikasjonen, utvikle treningsscenarier og forsterke samordningen mellom NATO og andre organisasjoner.

Nå har Forsvarsdepartementet satt i gang et prosjekt for å få oppdatert innsikt i Russlands bruk av irregulære styrker, det vil si styrker som ikke kan knyttes formelt til det russiske forsvaret, i den pågående konflikten i Ukraina.

Det fremgår av dokumenter ABC Nyheter har fått innsyn i.

Målet er å undersøke vår kjempenabo i østs evne og vilje til å bruke denne formen for ukonvensjonell militærmakt, og dermed få et bedre sikkerhetspolitisk beslutningsgrunnlag, ikke minst med hensyn til det pågående arbeidet med Forsvarets langtidsplan.

Det er forsker Johannes Due Enstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som har ansvar for det nye prosjektet, som finansieres av Forsvarsdepartementet.

Les også: Etterretningstjenesten legger fram ny trusselvurdering

Han skal blant annet undersøke hvorvidt Russlands bruk av irregulære styrker kan overføres til andre konfliktområder, og hvilke konsekvenser dette i så fall kan ha for hvordan Norge og NATO innretter sitt forsvar.

– Det vil være en ny og annerledes situasjon dersom en lignende konfliktsituasjon skulle oppstå for eksempel i Østersjøområdet. NATO vil kunne bli satt på prøve. Det er vi opptatt av å grave litt i, sier Johannes Due Enstad til ABC Nyheter.

Bakgrunn: – Russland vil trappe opp militært på Krim og i Arktis

Har fulgt Ukraina nøye

I en FFI-rapport fra 2014 som tar for seg Ukraina-intervensjonen, understrekes det at det «ikke kan utelukkes at Russland i en gitt situasjon vil treffe militære eller andre tiltak for å ivareta russiske interesser på eller rundt Svalbard».

Enstad opplyser at rapporten er unntatt offentlighet, og at han kan derfor ikke gå i detaljer om innholdet. Men sier:

– Vi har fulgt situasjonen i Ukraina veldig nøye siden den begynte å utspille seg i fjor. FFI laget blant annet en rapport som tok for seg Russlands intervensjon på Krim. Mens vi skrev rapporten, ble Øst-Ukraina konfliktens nye «hot spot», sier Enstad.

Han sier Russland opererer med både irregulære og regulære styrker i Øst-Ukraina.

– Først og fremst ser vi irregulære styrker, som ser ut til å være en blanding av frivillige tilreisende, leiesoldater og lokale opprørere. Ved siden av dem finnes soldater som hører til Russlands væpnede styrker, inkludert sikkerhets- og etterretningstjenestene, forklarer Enstad.

– Mange av de frivillig tilreisende er nok motivert av et ønske om å bidra til Russlands kamp for å gjenreise imperiet, eller for å bekjempe «fascistene i Kiev», som russisk propaganda betegner Ukrainas regjering. Andre er leiesoldater som har krig som yrkesvei. Det finnes også en del lokale aktører som av forskjellige grunner er prorussisk innstilt. Og det kan være at mange som ser ut som frivillige tilreisende fra Russland eller lokale opprørere, er noe annet enn det de gir seg ut for, sier Enstad, og utdyper:

– Russland benekter offisielt at russiske tropper befinner seg i Ukraina. Men mye tyder på at russiske regulære styrker gir seg ut for å være lokal eller frivillig milits, noe som skal gi omverdenen grunn til å tro at det dreier seg om et rent ukrainsk separatistopprør og ikke en russisk intervensjon, sier Enstad.

Les også: NATO legger storøvelse til Norge i 2018

Evne og vilje til å angripe

I prosjektet skal han se på hvilke konsekvenser dette kan ha for Norge og NATOs forsvar.

– Med anneksjonen av Krim og innblandingen i Øst-Ukraina har Russland markert at de har både evne og vilje til å angripe og annektere en nabostats territorium for å oppnå politiske mål, forklarer Enstad.

Årsakene kan være flere: En forklaring er at Russland frykter omringning og ønsker å forsvare sin tradisjonelle «bakgård» mot det de ser på som en truende NATO-ekspansjon, og derfor vil hindre at Ukraina vender seg mot vest. En annen er at russiske styresmakter noen steder er innstilt på å utvide statens territorium, altså en form for aggressiv ekspansjonisme.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sammen med nåværende NATO-sjef Jens Stoltenberg. Tidligere i vinter ble det klart at NATO legger en storstilt øvelse til nettopp Norge i 2018. (Arkivfoto: NTB scanpix)Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sammen med nåværende NATO-sjef Jens Stoltenberg. Tidligere i vinter ble det klart at NATO legger en storstilt øvelse til nettopp Norge i 2018. (Arkivfoto: NTB scanpix)

– Hva som motiverer Kreml, er et tolkningsspørsmål jeg ikke har noe endelig svar på. Det kan også være en kombinasjon av defensive og aggressive hensikter, sier Enstad.

– Er det mulig å konkretisere hva slags type irregulære styrker man kan tenke seg fra russisk side i Nordområdene?

– Det er vanskelig å spekulere i det. I Ukraina har man sett innslag av lokale aktører som har vært medlemmer av det ukrainske sikkerhets- eller opprørspolitiet, folk som har vært i den ukrainske hæren og har byttet side og krigsveteraner som har sluttet seg til opprøret og tatt funksjon av irregulære styrker, sier Enstad.

Les også: NATO: – Vi truer ikke Russland

Svalbard ulikt Krim

Han understreker at det er vanskelig å se for seg noe lignende på Svalbard.

– Situasjonen på Svalbard, og for så vidt også i de baltiske landene, er veldig forskjellig fra på Krim og i Øst-Ukraina. Det er begrenset hvor langt man kan trekke paralleller her, men dette prosjektet skal altså undersøke spørsmålet nærmere.

Enstad skal i prosjektet også se på hvilke muligheter Norge og NATO har for å forebygge denne formen for ukonvensjonell maktbruk, og troverdigheten til NATOs artikkel fem, som sier at et angrep på et medlemsland er å anse som et angrep på hele alliansen, dersom en liknende konflikt skulle oppstå i for eksempel Baltikum.

– Hvor går terskelen for hva som anses som et angrep mot et land? Tradisjonelt har man tenkt på den grensen som åpenbar: Den gjelder en klassisk invasjon, der fienden kommer med stridsvogner og infanteri og flyvåpen, sier forskeren, og fortsetter:

– Men når fienden kommer forkledd og skjult og med spesialstyrker og irregulære krigere uten kjennetegn på uniformene, kombinert med desinformasjonsoperasjoner og andre tiltak som bidrar til å tåkelegge, så er det vanskeligere å se hva som skjer.

Les også: Stoltenberg: – Forsvarskuttene i Europa må opphøre

Prosjektet er planlagt ferdigstilt ultimo mars.

I Nordområdene kontrollerer Norge et område som er seks ganger så stort som det norske fastlandet, og vi har en unik geografisk beliggenhet som NATO-land med grense mot Russland. Norge har også sammen med Nederland og Tyskland fått i oppgave å øke alliansens militære styrke.

Sist uke deltok forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i panelet om hybrid krigføring under den store sikkerhetskonferansen i München, der blant annet Ukraina-krisen sto på programmet.

Russland i Nordområdene

I morgen torsdag legger Etterretningstjenesten frem sin åpne trusselvurdering, Fokus 2015. I fjor skrev E-tjenesten at Arktis er viktig for Russland og vil bli enda viktigere i fremtiden – og at de har hatt flere øvelser i området.

«Russisk sivil, paramilitær og militær tilstedeværelse i Arktis øker. Forventningen om issmelting i Arktis fører fra russisk ståsted til nye behov for å overvåke og kontrollere tidligere tilgjengelige farvann», står det i Fokus 2014, der det også fremgår at Russlands våpenprogram for perioden frem til 2020 er på hele 4000 milliarder kroner.

Både Politiets sikkerhetstjeneste og E-tjenesten er åpne på at Russland driver utstrakt spionasje både i norsk offentlig og privat sektor.

Les også: Frykter lammende IKT-angrep fra Russland og Kina


Personvernpolicy