Meny

Toppmøte om Ukraina henger i en tynn tråd

Den russiske presidenten Vladimir Putin mener partene først må bli enige på flere punkter før det kan bli noe av det planlagte toppmøtet om Ukraina i Minsk onsdag. Foto: Maxim Zmeyev / Reuters / NTB scanpix.
Den russiske presidenten Vladimir Putin mener partene først må bli enige på flere punkter før det kan bli noe av det planlagte toppmøtet om Ukraina i Minsk onsdag. Foto: Maxim Zmeyev / Reuters / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Europeiske land håper på et diplomatisk gjennombrudd i Ukraina-konflikten og en våpenhvile denne uken. Men et planlagt toppmøte i Minsk henger i en tynn tråd.

Meningen er at Ukraina, Tyskland, Frankrike og Russland skal delta på møtet i Hviterusslands hovedstad onsdag.

Den russiske presidenten Vladimir Putin har imidlertid sagt at partene må bli enige på flere punkter før møtet kan gjennomføres. Og Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier er tilsynelatende enig.

– Vi håper at vi kan bli enige på disse punktene, men det er ennå ikke sikkert, sa han mandag.

Les også: Putin sier ukrainerne må gjøre opp seg imellom

Fransk-tysk fredsplan

Tysklands statsminister Angela Merkel og den franske presidenten François Hollande har den siste uken frontet en ny fredsplan for Ukraina. Håpet er å oppnå en våpenhvile og få slutt på kampene mellom prorussiske opprørere og regjeringsstyrker øst i landet.

Mandag skal Merkel møte USAs president Barack Obama i Washington, blant annet for å diskutere Ukraina-konflikten. Det er ventet at den tyske statsministeren vil argumentere sterkt imot amerikansk våpensalg til Ukrainas regjering, som Obama vurderer.

I forkant av toppmøtet i Washington var EUs utenriksministre samlet i Brussel. Her ble det vedtatt nye sanksjoner mot Russland, men iverksettelsen ble utsatt til 16. februar.

– Prinsippet bak sanksjonene er det samme, men iverksettelsen vil avhenge av situasjonen på bakken, sa Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius.

Les også: Klart for toppmøte om Ukraina i Minsk

Tapt milliarder

Formålet med sanksjonene er å straffe Russland for landets rolle i Ukraina-konflikten. EU-landene håper utsettelsen vil legge forholdene til rette for et diplomatisk gjennombrudd denne uken.

Både russiske borgere og ukrainske separatister kan få sine kontoer i utlandet sperret som følge av EU-vedtaket. Tidligere har både EU-landene og Norge innført en rekke andre sanksjoner mot Russland.

En fredsløsning i Ukraina ville vært en lettelse for mange EU-land, som har tapt store summer på sanksjonene mot Russland. Til sammen er det snakk om 21 milliarder euro, tilsvarende over 180 milliarder kroner, ifølge Spanias utenriksminister Jose Manuel Garcia-Margallo.

– I Spania er særlig landbruk og turisme rammet, sier han.

Les også: Nye samtaler om fredsplan for Ukraina

– Krysset grensen

Dette skal være første gang noen tallfester hvor mye EUs sanksjoner mot Russland etter annekteringen av Krim-halvøya og den påfølgende konflikten i Øst-Ukraina har kostet landene i unionen.

Regjeringen i Ukraina hevder at minst 1.500 russiske soldater og kolonner med våpen og militært utstyr krysset grensen til Ukraina i helgen.

Også vestlige land og NATO anklager Russland for å støtte opprørerne i Øst-Ukraina med våpen, utstyr og soldater. Men USAs NATO-ambassadør Douglas Lute sa nylig at det ikke så ut til at Moskva planla en større intervensjon.

I kontrast til dette har regjeringen i Kiev hevdet at nærmere 10.000 russiske soldater befinner seg i Øst-Ukraina. Myndighetene i Russland har gjentatte ganger avvist beskyldningene om at regulære russiske styrker deltar i kampene i nabolandet.

Populært