Meny

Kongen på tur til isødet

Dronning Sonja i Antarktis i forbindelse med åpningen av den norske forskningsstasjonen Troll. Nå er det kongens tur til å besøke stasjonen. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)
Dronning Sonja i Antarktis i forbindelse med åpningen av den norske forskningsstasjonen Troll. Nå er det kongens tur til å besøke stasjonen. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For aller første gang skal kong Harald besøke Antarktis. Der vil han møte norske forskere som dokumenterer at klimaet er i endring.

– Utslagene av klimaendringer inntrer tidligst, sterkest og raskest i Arktis og Antarktis, sier direktør Jan-Gunnar Winther i Norsk Polarinstitutt til NTB.

På Antarktishalvøya har lufttemperaturene økt med 2,5 grader de siste 50 årene. Det er fem ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Samtidig fører høyere havtemperatur til at ismassene som omgir kontinentet, smelter.

– FNs klimapanel har anslått at havnivået vil stige med mellom 0,5 og 1 meter i løpet av århundret. At ismasser smelter på Grønland og Antarktis, er hovedårsaken, sier Winther.

Bakgrunn: Kong Harald til Sydpolen i februar

Skogbrenning

Når kongen denne uken setter sine føtter på Antarktis' grunn, er han på det kaldeste, tørreste og mest forblåste kontinentet i verden. Kanskje varmer det at det enorme kakestykket som Norge annekterte i 1939, bærer hans farmors navn.

Det er nemlig forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land som er målet for kongens besøk. Anledningen er Trolls første ti år som helårs forskningsstasjon.

Om kongen ikke har besøkt denne delen av sitt rike før, så er han ikke ukjent med eksotiske reisemål. Da han besøkte indianere i Amazonas, var hogst av regnskog et tema. Nå vil han bli fortalt at skogbrenning i Amazonas kan spores direkte til innlandsplatået i Antarktis.

Norsk institutt for luftforskning har nemlig en målestasjon i området som har registrert luftforurensning fra avskoging.

– Det er et talende eksempel på at det ikke finnes ett eneste sted som er frakoblet det som skjer andre steder på kloden, sier Winther.

Les også: – Prins Charles ber Saudi-Arabia stanse pisking av blogger

Krill

Ved siden av geopolitiske hensyn var det først og fremst vilkårene for hvalfangstnæringen Norge ville sikre gjennom annekteringen av Dronning Maud Land i 1939. Den direkte foranledningen var rykter om tysk interesse for samme område.

De to andre norske bilandene i Sørishavet, Bouvetøya og Peter I Øy, ble annektert i henholdsvis 1927 og 1929.

For tiden er det ingen land som driver kommersiell hvalfangst i Antarktis. I stedet har cruiseturisme tatt over som største næring. Men krillfiske er i sterk vekst, og norske bedrifter har investert store summer i utviklingen av denne industrien.

Fisket etter krill, som blant annet brukes som kosttilskudd og innen medisin, begrenses av verneområdene for sel og pingviner samt Antarktistraktaten som ikke tillater næringsvirksomhet sør for 60 grader.

Les også: Reiste til Sydpolen med traktor

Fleipet

Det juridiske suverenitetsgrunnlaget for de norske bilandene i Antarktis er omstridt. Hele området er demilitarisert, og forskning og vitenskap står i sentrum.

Da Troll-stasjonen ble helårsstasjon for ti år siden, foresto dronning Sonja den offisielle åpningen. Det minnet hun om under fjorårets juleintervju med NRK:

– Ja, er ikke den stasjonen oppkalt etter deg? uttalte kong Harald muntert, og fikk kjapt svar tilbake:

– Nei, det er den ikke. Den heter «Troll».

– Ja, nettopp, bemerket kongen.

Populært