Justisdepartementet vurderer fortsatt Wiborg-saken

MYSTISK DØDSFALL: Sivilingeniør Jan Fredrik Wiborg skal ha sagt at han ville avsløre hvem som hadde ført Stortinget bak lyset i hovedflyplassaken. Noen dager senere ble han funnet død utenfor et billig hotell i København. Ifølge politiinformant Arne Tollefsen var det satt ut et inkassooppdrag på ham. Foto: Politiet/Aftenposten
MYSTISK DØDSFALL: Sivilingeniør Jan Fredrik Wiborg skal ha sagt at han ville avsløre hvem som hadde ført Stortinget bak lyset i hovedflyplassaken. Noen dager senere ble han funnet død utenfor et billig hotell i København. Ifølge politiinformant Arne Tollefsen var det satt ut et inkassooppdrag på ham. Foto: Politiet/Aftenposten
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo Politidistrikt vil ikke etterforske opplysningene om at Gardermoen-varsler Jan Wiborg ble drept under et inkassooppdrag i København. Justisdepartementet har ennå ikke konkludert om de vil ha saken gjenopptatt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var den Spania-bosatte forretningsmannen Arne Tollefsen som i etintervju med ABC Nyheter hevdet han i juni 1994 hørte samtaler mellom en såkalt «megler» og en torpedo, der et inkassooppdrag på Jan Wiborg ble bestilt.

Like før hadde Wiborg truet med å avsløre hvem som sto bak påstått triksing med tåkemålinger på Hurum i lokaliseringsstriden om ny hovedflyplass. Oppdragsgiver skal ifølge Tollefsen ha vært en person på Stortinget.

Tollefsen er en kjent skikkelse i Oslos kriminelle miljø og mangeårig politiinformant.

Les også: Samleside om Wiborg-saken

Fikk videoopptak med opplysninger

ABC Nyheter var i høst i Spania sammen med Knut Lindh, forfatteren av boken «Hvem drepte Jan Wiborg?». Han sendte 1. desember de uredigerte opptakene av samtalene med Arne Tollefsen til Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) sammen med et brev, der han skrev at han har «håp om en grundig vurdering, som vil føre til at denne saken omsider blir etterforsket».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

To tidligere politimenn, blant andre Kripos-nestleder og etterretningssjef i Oslopolitiet, Knut Holen, ga i brevet sin støtte til at påstandene fra Tollefsen virket sannferdige.

– Vi har fortsatt saken til behandling i departementet, sier senior kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal i Justisdepartementet til ABC Nyheter, og legger til at de ikke uttaler seg før den er ferdigbehandlet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tar Knut Lindh som et godt tegn. I 2000 prøvde daværende justisminister Odd Einar Dørum (V) å få saken gjenopptatt.

Les også: Høyre-politiker om navngitt torpedo i Wiborg-saken: – Alvorlige påstander

– Uggen sak

– Jeg ser positivt på at de bruker tid og går grundig inn i saken, og har et håp om at justisministeren vil følge opp det gode initiativet til Dørum i sin tid, uttaler Lindh.

Det var etter å ha møtt Jan Wiborgs sønn og ekskone – som nekter å slå seg til ro med at Jan Wiborg begikk selvdrap - Dørum satte en gruppe jurister på saken, og ba påtalemyndighetene vurdere den på nytt. Men før han fikk svar fra riksadvokaten, gikk daværende statsadvokat Lasse Qvigstad ut i Aftenposten og sa at den var henlagt – uten at Dørum ble informert. Før Dørum fikk fulgt opp saken, ble det regjeringsskifte, og Arbeiderpartiet overtok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg mente, og har alltid ment at dette er en uggen sak. Som justisminister gjorde jeg alt jeg kunne for å få saken gjenopptatt, men jeg lyktes dessverre ikke. Men det er ikke for sent, sa Dørum da han ble kjent med torpedopåstandene fra Tollefsen.

– Mangler etterretningsmessige opplysninger

Men Oslopolitiet lar saken ligge:

– Oslopolitiet har hørt på videointervjuet som ble forelagt oss. Formålet var å få en nærmere avklaring på om; «det var rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som skal forfølges av det offentlige»(her Oslopolitiet) jfr. strpl §224, skriver visepolitimester Gro Smogeli i en epost til ABC Nyheter, og utdyper:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Politiet har ikke informasjon eller andre etterretningsmessige opplysninger knyttet til persongalleriet som antydes å kunne knyttes til den/de handlinger som omhandles. Vi finner ikke at intervjuet gir grunn til å starte etterforskning mot det som antydes er «inkasso-oppdrag» fra torpedoer i Tveitamiljøet i Oslo i 1994, og som antydes å kunne knyttes til Wiborgs dødsfall i København skriver Smogeli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Knut Lindh sier han ikke er overrasket, men synes begrunnelsen er meget snodig.

Snur det på hodet

– De sier at de ikke vil etterforske saken fordi de ikke har informasjon eller etterretning som underbygger Tollefsens vitneprov. Jeg trodde det var sånn at når man fikk opplysninger om en forbrytelse, så var det politiet som skulle skaffe sånn informasjon og etterretning for å underbygge vitneprovet. Dette er å snu det helt på hodet, sier Knut Lindh.

Han synes også det er rart at de ikke avhører Arne Tollefsen:

– Han kan jo sitte på mer enn det han gjør i dette intervjuet. Det ville også vært naturlig å avhøre den navngitte torpedoen, og prøve å kartlegge hans bevegelser. Det ville vært lett. Da ville de kunne skaffe seg den informasjonen og etterretningen som de etterlyser, sier Lindh.

Arne Tollefsen selv er ikke forbauset. Torpedoene han navnga er godt kjent av politiet. Den tidligere informanten mener politiet er redd for sitt ettermæle, og kvier seg for å ta i saken.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De vil tydeligvis ikke ha sannheten frem, sier Arne Tollefsen.

Fortsatt gåte

Omstendighetene rundt Jan Wiborgs dødsfall er fortsatt en gåte – selv om den Stortingsoppnevnte Smith-kommisjonen i 2001 konkluderte med at han begikk selvmord.

Det begrunner de blant annet med at Wiborg fikk et familierom i 4. etasje i stedet for et standardrom i en lavere etasje da han sjekket inn på Hotel Cab Inn i København i juni 1994 – en by han aldri hadde vært i før.

«Dette kan indikere at Wiborg ved innsjekkingen hadde planer om å ta sitt eget liv ved å hoppe ut av vinduet, og derfor ba om å få et vindu i øverste etasje», står det i den offisielle kommisjonsrapporten jusprofessor Eivind Smith overlevert Stortingets president 1. mars 2001.

I de hemmeligstemplede underlagdsokumentene, som ABC Nyheter har hatt innsyn i, lanserer de også «en ukjent hallik» og eks-kona som personer med drapsmotiv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wiborg ble funnet naken og blodig på bakken nedenfor rom 307 i 07-tiden 21. juni 1994, angivelig etter først å ha knust et to lags, ifølge eksperter nærmest uknuselig thermoplanglassvindu, for så en time senere å kaste seg baklengs ut av vinduet, som kun målte 77 ganger 68 centimeter. Rommet var i uorden, og i vinduskarmen var det ekskrementer der det var stumpet en sigarett.

Dansk politi konkluderte umiddelbart med selvmord. Men det ble ikke foretatt teknisk etterforskning, hverken på Wiborgs rom, eller utenfor. Hotellets gjester ble ikke avhørt og liket ble ikke obdusert – trass i familiens ønske. Bakgården ble på politiets ordre spylt av brannvesenet rundt halvannen time etterpå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: TV 2-profil fusket i reportasje om Gardermoen-varsler

Norsk politi henviser til dansk politi

Visepolitimester Gro Smogeli skriver til ABC Nyheter at nye opplysninger må gis til København-politiet. Det reagerer Knut Lindh på:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norsk politi har selvsagt full anledning til å ta et initiativ når en det er mistanke om at en norsk statsborger er drept i utlandet av en annen norsk statsborger. Da er det naturlig at politiet tar kontakt med dansk politi. Det har aldri norsk politi gjort i denne saken, fremholder Knut Lindh.

På spørsmål om det har vært kontakt mellom dem og Justisdepartementet om de nye påstandene i saken, svarer Oslo Politidistrikt at de kun har gjort avklaringer på om «det var rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som skal forfølges av det offentlige».