Diplomatisk storslegge for å skape fred i Ukraina

Ukrainas president Petro Porosjenko (i midten) skal ha gitt en foreløpig godkjenning til en ny fredsplan for Øst-Ukraina da han torsdag kveld møtte Tysklands statsminister Angela Merkel (t.v.) og Frankrikes president François Hollande i Kiev. De to vestlige lederne skulle fredag diskutere planen med Russlands president Vladimir Putin. (Foto: Den ukrainske presidentens pressetjeneste / Reuters / NTB scanpix)
Ukrainas president Petro Porosjenko (i midten) skal ha gitt en foreløpig godkjenning til en ny fredsplan for Øst-Ukraina da han torsdag kveld møtte Tysklands statsminister Angela Merkel (t.v.) og Frankrikes president François Hollande i Kiev. De to vestlige lederne skulle fredag diskutere planen med Russlands president Vladimir Putin. (Foto: Den ukrainske presidentens pressetjeneste / Reuters / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Angela Merkel og François Hollande besøker Russland i håp om å skape fred i Ukraina. Sjansen for å lykkes er noe bedre enn tidligere, tror forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den tyske statsministeren og Frankrikes president skulle fredag reise til Moskva for å møte Russlands president Vladimir Putin.

Med seg i bagasjen hadde de en plan for å gjøre slutt på den ti måneder lange konflikten i Øst-Ukraina. Torsdag ga Ukrainas president Petro Porosjenko sin foreløpige tilslutning til planen.

Partene inngikk en våpenhvile i Minsk i fjor høst, men denne er for lengst skutt i stykker.

– Jeg vil tro forslaget innebærer en form for repetisjon av Minsk-prosessen, nemlig en ordning for midlertidig selvstyre for de okkuperte områdene, sier forsker Tor Bukkvoll til NTB.

– Det er helt usannsynlig at Putin skulle ha gått med på noe mer. Det skyldes delvis at Ukraina ikke klarer å ta tilbake disse områdene militært, så lenge Russland er villig til å bruke egne styrker, sier han.

Les også: Pentagon-rapport: Putin har Asperger

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mål om avtale

Væpnede separatister som ifølge Ukrainas regjering har støtte fra 8.500 russiske soldater, kontrollerer store deler av fylkene Luhansk og Donetsk lengst øst i Ukraina.

Hollande understreker at han og Merkel reiser til Moskva fredag med mål om å få til en våpenhvile som et første skritt, men at også en mer helhetlig avtale må på plass.

Merkel er forsiktig med å skru opp forventningene. Hun sier det er uklart om samtalene vil føre fram til en våpenhvile, og at enhver løsning bør være basert på Minsk-planen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Situasjonen er i bevegelse. Alt vi kan gjøre, er å gjøre alle mulige bestrebelser for å finne en løsning som kan få slutt på konflikten og fremfor alt blodbadet, sier Merkel ifølge nyhetsbyrået DPA.

Les også: Stoltenberg: – Bare visvas, Putin!

Humanitær våpenhvile

Fredag kom det også for første gang på mange uker noen positive nyheter fra krigføringen på bakken. Partene ble nemlig enige om en humanitær våpenhvile i området rundt byen Debaltseve, slik at sivile kunne evakueres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bukkvoll tror Ukrainas regjering har innsett at det beste de kan oppnå, er å «kapsle inn» de okkuperte områdene. Sjansen for å lykkes med en våpenhvile er noe bedre denne gangen av to grunner, mener forskeren fra Forsvarets forskningsinstitutt:

– Moskva har mer kontroll over opprørerne nå, og det er ikke så mange som føler at de ikke vil være bundet av en avtale. Dessuten tror jeg sanksjonene har hatt en effekt på Russland og at det er med i beregningene.

Les også: – Vanskelig å se hvordan krigen i Ukraina vil ende

Avklaringer?

Foreløpig er få detaljer fra fredsplanen kjent, utover at Hollande har sagt at den legger Ukrainas territorielle suverenitet til grunn.

Den tyske avisen Süddeutsche Zeitung skriver at avtalen gir separatistene i Øst-Ukraina større selvstyre, også over områder de har tatt kontroll over de seneste dagene, men tyske myndigheter har benektet dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bukkvoll tviler på at Tyskland og Frankrike ville satt i gang sitt diplomati uten først å ha gjort noen avklaringer med Russland.

– Mitt inntrykk er at det springende punktet er hvem som skal betale mat, pensjoner og sosiale utgifter i de områdene som er okkupert.

Et annet aspekt som preger diplomatiet, er at sterke stemmer i USA nå tar til orde for å forsyne Ukraina med våpen.

– Mange mener nok at ukrainerne fortjener slik hjelp, men dette kan også være en brikke i et spill for å få Putin til å bli mer medgjørlig, tror Bukkvoll.