Meny

NATO setter varig avtrykk i øst

NATO styrker forsvarsevnen, sier generalsekretær Jens Stoltenberg om en ny innsatsstyrke og nye kommandosentre i øst. Foto: François Lenoir / Reuters / NTB scanpix.
NATO styrker forsvarsevnen, sier generalsekretær Jens Stoltenberg om en ny innsatsstyrke og nye kommandosentre i øst. Foto: François Lenoir / Reuters / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med nye kontrollsentre i seks land setter NATO et varig fotavtrykk i øst. Men alliansen avviser at dette bryter med en avtale med Russland.

– Dette er et avgjørende tidspunkt for Europas og verdens sikkerhet, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg før forsvarsministrene i alliansen torsdag skal vedta flere tiltak for å styrke beredskapen.

Seks østeuropeiske land får nå mindre NATO-sentre som skal kunne koordinere øvelser og ta imot alliansens innsatsstyrke om det smeller.

Det er første gang NATO planter det blå flagget på permanent basis helt mot øst, men Stoltenberg avviser at Russland har grunn til å føle seg provosert.

– Alt vi gjør, er innenfor våre internasjonale forpliktelser, sier Stoltenberg og viser til russisk aggresjon i øst som en av grunnene til at NATO må styrke forsvarsstrukturen.

Les også: Merkel og Hollande med nytt fredsforslag til Porosjenko og Putin

Russland-avtale

– Dette er noe vi gjør som svar på aggressive handlinger vi har sett fra Russland, som bryter folkeretten. Jeg understreker at dette er noe vi gjør fordi vi må tilpasse styrkene våre når vi ser at verden forandrer seg, sier Stoltenberg.

Etableringen av sentrene bryter ikke med en avtale med russerne som sier det ikke skal være permanent utstasjonering av betydelige kampstyrker i øst, mener NATO. Det vises til at hvert av sentrene i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria skal ha en roterende stab på kun 40 mann.

Les også: NATO legger gigant-øvelse til Norge

Russisk reaksjon

– Det er viktig i en situasjon der Russland bryter reglene, at vi står på reglene, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Hun mener NATO holder seg langt innenfor. NATO er både en politisk allianse og en militær allianse som innretter seg på den måten som best svarer til behovene alliansen har, påpeker hun.

– Russerne reagerer på NATOs eksistens, russerne reagerer på alt NATO foretar seg, så det er ingen overraskelse om det kommer reaksjoner på det. Men det kan ikke NATO forholde seg til, vi forholder oss til grunnpakten mellom NATO og Russland, sier hun.

Hurtigstyrke

Søreide og de 27 andre forsvarsministrene tar også arbeidet med NATOs nye hurtigstyrke videre. Den skal få rundt 5.000 soldater i høy beredskap, og de første skal være klare til å rykke ut i løpet av to døgn dersom et medlemsland trenger hjelp.

En rimelig tjukk «snubletråd», kalles spydspissen i NATOs nye innsatsstyrke – terminologi som er hentet fra den kalde krigen. Men alliansen avviser at den driver et opptrappingsspill med russerne og kaller alle de nye tiltakene for defensive.

Den totale innsatsstyrken i alliansen skal bli på inntil 30.000 mann. Den var tidligere på 13.000 soldater, som det tok lang tid å aktivere.

Mens den nye hurtigstyrken tar form, kjører NATO en overgangsstyrke i år, der Norge har gått sammen med Tyskland og Nederland om ansvaret.

– Det er den mest omfattende styrkingen av NATOs kollektive forsvar siden den kalde krigens slutt, sier Stoltenberg om endringene.

Les også: Russiske militærfly på nye tokt langs norskekysten

Populært