Meny

PST varsler kun om ufarlige Syria-krigere

PST-sjef Benedicte Bjørnland deltok mandag på et toppmøte om forbygging av voldelig ekstremisme. Hun understreker at PST av hensyn til gradert informasjon ikke kan gi kommunene opplysninger om Syria-krigere sikkerhetstjenesten vurderer som farlige. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) varsler ikke kommunene om Syria-krigere de vurderer som farlige, bare dem som sikkerhetstjenesten ikke er bekymret for.

– Hvis en person som PST er tungt inne i returnerer, er det basert på høyt gradert informasjon som vi ikke kan formidle til kommunen. I de tilfellene er det vår virkemiddelpakke som slår inn, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland ifølge Aftenposten.

På et politisk toppmøte om voldelig ekstremisme hos kommunenes interesseorganisasjon KS mandag, understreket hun at sikkerhetstjenesten kan varsle dersom det er snakk om Syria-krigere PST ikke er bekymret for.

– Hvis vedkommende ikke har intensjon og kapasitet til å gjennomføre en voldshandling, sitter man egentlig igjen med en krigsveteran. Der vil vi kunne avgradere informasjon og varsler kommunen via politiet, fordi vi tenker at det kan være andre instanser som bør følge opp personen, sa Bjørnland på konferansen.

Les også: PST rangerer norske Syria-krigere

Flere kommunetopper reagerte på PST-sjefens redegjørelse og ville blant annet vite om personene kommunene ikke får informasjon om, blir satt i varetekt. Det avkreftet Bjørnland.

Mottaksapparat

Ifølge PST finnes det et organisert mottaksapparat i både Syria og Irak, der nordmenn hjelper nye norske fremmedkrigere inn i den islamistiske opprørsgruppen.

Ifølge Bjørnland har PST grunn til å tro at dette mottaksapparatet er ganske strømlinjeformet, skriver VG.

Les også: Hjemvendte Syria-krigere blir ikke fulgt opp

Onsdag legger PST fram sin graderte trusselvurdering for 2015. Ifølge PSTs siste trusselvurderinger er det fortsatt ekstrem islamisme som utgjør den største terrortrusselen mot Norge.

– Nå har vi etablerte miljøer på bakken i Syria og Irak, bestående av nordmenn som viser vei og vet hvem de skal kontakte, fastslår Bjørnland.

Etterlyser hjelp

På mandagens konferanse etterlyste kommunene mer statlig hjelp til å bekjempe radikalisering, men verken statsminister Erna Solberg (H) eller justisminister Anders Anundsen (Frp), som begge var til stede, ville love mer penger.

Mens Anundsen mente at det ikke er riktig at norske kommuner i liten grad har klart å følge opp regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som kom i juni i fjor, sa Bjørnland til NTB at dette er en sannhet med modifikasjoner.

– Vi ser eksempler på godt lokalt forebyggende arbeid, men fortsatt gjenstår det en del. Det skorter både på fenomenforståelse, og at man kaver litt med hva man skal gjøre, påpekte PST-sjefen.

– Jeg tror også en del kommuner tenker at dette her er egentlig ikke noe problem i vår kommune. Det er da vi prøver å si at de heller bør være litt føre var, for vi ser at det skjer over hele landet, sa Bjørnland.

Utenforskap

Hun mener det viktigste kommunene kan gjøre, er å sørge for et godt og bredt primærforebyggende arbeid, og peker på at det er en overvekt av marginaliserte ungdommer blant dem som blir radikalisert.

Også justisminister Anders Anundsen og statsminister Erna Solberg la stor vekt på bekjempelse av utenforskap i sine innlegg.

Rundt 70 personer har reist fra Norge til Syria for å delta i krigføringen, ifølge de siste tallene fra PST. Totalt er 13 nordmenn meldt drept i kampene. Minst 20 personer har returnert til Norge.

Populært