Meny

Israels statsminister med skarpt brev til Erna Solberg

BA OM BOIKOTT: Statsminister Benjamin Netanyahu (til venstre) og Israel reagerer på at Norge deltok på et møte i Genève før jul. Her fra fjorårets bilaterale samtaler mellom Erna Solberg og Israels statsdminister i Davos. I bakgrunnen utenriksminister Børge Brende. Foto: Lise Åserud (NTB Scanpix)
BA OM BOIKOTT: Statsminister Benjamin Netanyahu (til venstre) og Israel reagerer på at Norge deltok på et møte i Genève før jul. Her fra fjorårets bilaterale samtaler mellom Erna Solberg og Israels statsdminister i Davos. I bakgrunnen utenriksminister Børge Brende. Foto: Lise Åserud (NTB Scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Benjamin Netanyahu protesterer mot Norges deltagelse på et møte i regi av Genèvekonvensjonen. Han mener det er å oppmuntre terrororganisasjoner, legitimere diktaturer og å bygge opp til en fordømmelse av staten Israel.

Bakgrunnen for brevet, som ABC Nyheter har fått innsyn i, er at Norge før jul deltok på et såkalt statspartsmøte til den fjerde Genèvekonvensjonen sammen med blant andre samtlige EU-land, der humanitærretten sto på agendaen.

USA, Canada og Australia avsto fra å møte.

– Møtet var ikke annet enn en plattform for giftig, antiisraelsk propaganda, skriver Israels ambassade i en epost til ABC Nyheter.

Les også: Brende møter Abbas og Netanyahu

– Fordømmer ikke IS og Boko Haram

Netanyahu sendte det oppsiktsvekkende brevet til statsminister Erna Solberg tre dager før møtet fant sted i Genève 17. desember. Der kaller han innkallingen en åpenlys politisk handling, «hvis hensikt er å undergrave lands rett til å bekjempe terrorisme for å forsvare sine innbyggere».

Han hevder møtet vil oppmuntre terrororganisasjoner som er skyldige i «doble krigsforbrytelser» - med klar adresse til Palestinas president Mahmoud Abbas og Hamas og den betente konflikten på Gazastripen.

Israels statsminister undrer seg også over at signaturlandene ikke har hatt møter for å fordømme Assads regime, som han hevder slakter hundretusener av sine egne innbyggere, den islamistiske terrorgruppen IS som myrder og voldtar samt den nigerianske, militante gruppen Boko Haram, som har kidnappet hundrevis av barn.

Les også: Her sammenligner Netanyahu Hamas med IS

– Legitimerer diktaturer

Netanyahu mener møtet er et forspill til å fordømme Israel i Haag, der Menneskerettighetsdomstolen har sitt sete, og skriver at en slik handling vil sende ut en krystallklar beskjed:

– Det vil gi legitimitet til terrororganisasjoner og diktaturer, mens man fordømmer demokratiske lands bekjempelse av terror i henhold til Folkeretten. Dessuten vil det oppmuntre ensidige tiltak fra palestinerne i andre internasjonal organer, og sende president Abbas beskjed om at ensidige handlinger er å foretrekke fremfor forhandlinger med Israel, skriver Netanyahu.

USA, Australia og Canada varslet på forhånd at de ikke ville delta på møtet.

– USA har skarpt fordømt Sveits for å lede denne politiske handlingen, som vil svekke Genèvekonvensjonen ved å demonstrere at ikke alle land behandles likt i henhold til folkeretten, skriver Netanyahu, og oppfordrer alle land som kjemper mot terrorisme til å boikotte møtet.

Norge fulgte ikke oppfordringen.

Solberg besvarte ikke brevet

– Møtet fant sted 17. desember med norsk deltakelse på ambassadørnivå fra Genève. Brevet er ikke besvart, skriver Erna Solbergs rådgiver Rolf Erik Tveten i en epost til ABC Nyheter, og legger til at det er Utenriksdepartementet som har håndtert møtet.

Statssekretær Bård Glad Pedersen i UD opplyser at Norge deltok sammen med 125 andre land – inkludert samtlige EU-land.

– Fra norsk side ønsker vi å sikre full gjennomføring av humanitærretten i alle situasjoner hvor disse reglene og prinsippene blir satt på spissen. Dette gjelder overfor alle involverte stater og aktører, sier Bård Glad Pedersen til ABC Nyheter, og presiserer:

– Norge er folkerettslig forpliktet til ikke bare selv å respektere humanitærretten, men også å arbeide for å sikre at andre stater respekterer denne. Denne forpliktelsen ble også fremhevet i den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstol i Haag om lovligheten av «Muren» i 2004.

Han understreker at møtet ikke var en unison fordømmelse av Israel:

– Slutterklæringen fra møtet i Genève i desember retter seg ikke ensidig mot Israel, men også mot Hamas og væpnede grupperinger på palestinsk side, og understreker alle involverte parters forpliktelse til å etterleve humanitærretten, sier Bård Glad Pedersen.

Les også: Massiv kritikk mot Israels bygging på okkupert land

– Giftig propaganda

Ifølge den israelske ambassaden skrev Netanyahu protestbrev til flere regjeringssjefer for å be dem om ikke å støtte det han kaller politiseringen av Genève-forumet.

– Vi forventer at land som Norge deler vår kamp mot dette. Dessverre ble møtet, slik vi advarte mot på forhånd, en plattform for å oppfordre til giftig anti-israelsk propaganda. Det bekreftet våre tidligere advarsler om at møtet ikke ville ha noen relevans for de hellige mål om å beskytte uskyldige mennesker i en væpnet konflikt, skriver ambassaden i en epost, og avslutter:

– Israel vil fortsette å kjempe for å forhindre misbruket av de edle verdiene menneskerettigheter for å oppnå politikk- og propagandagevinster.

– Brevet fra Netanyahu er sendt til en lang rekke land. Vi har notert oss de israelske synspunktene, sier statssekretær Bård Glad Pedersen.

Genèvekonvensjonene

Felles betegnelse for en rekke internasjonale overenskomster om beskyttelse av krigens ofre. Konvensjonen består av fire traktater som ble utarbeidet i Genève og som har satt standarden for internasjonal humanitær rett:

Den første konvensjonen, Om forbedring av såredes og sykes kår i de væpnede styrker i felten, ble vedtatt på en internasjonal kongress i Genève i 1864.

Den andre konvensjonen, Om forbedring av såredes, sykes og skipbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs, kom i 1906.

Den tredje konvensjonen, Om behandling av krigsfanger , ble vedtatt i 1929. I 1945 tok Det internasjonale Røde Kors initiativet til en revisjon av Genèvekonvensjonen i lys av erfaringene fra den annen verdenskrig.

Foruten en styrking av de tre tidligere konvensjonene resulterte arbeidet i en fjerde konvensjon, Om beskyttelse av sivile i krigstid, vedtatt i 1949. 194 stater har ratifisert konvensjonene (2010). Signaturstatene er pålagt å gjøre alvorlige brudd på Genèvekonvensjonene straffbare innenfor landenes nasjonale lovverk.

I 1977 ble to tilleggsprotokoller til konvensjonene vedtatt. Protokoll I videreutbygger og styrker beskyttelsen av sivilbefolkningen etter de fire konvensjonene, mens protokoll II særlig tar sikte på å regulere interne konflikter.

(Kilder: ICRC, Store Norske Leksikon, Wikipedia)

 


Populært