Holocaustdag tirsdag – antisemittismen øker

Jødehets i Norge under 2. verdenskrig. Arkivfoto / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Minnedagen for holocaust markeres over hele landet og i store deler av verden tirsdag. Antipatien mot jøder har økt de siste tiårene, tross oppmerksomhet og kunnskap om folkemordet under 2. verdenskrig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Antisemittisme i Norge

* 12,5 prosent av befolkningen har utpregede fordommer mot jøder.

* I Europa er dette relativt lavt og på nivå med Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige.

* De som har de sterkeste antisemittiske holdningene, er også mest avvisende mot andre minoriteter og innvandrere, med 76 prosent overlapp mellom antimuslimske og antijødiske holdninger.

* Enkelte antisemittiske forestillinger står sterkt i Norge: En av fem støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», og en av fire mener at «Jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

* Rundt 10 prosent føler antipati mot jøder, mens 8 prosent ikke vil ha jøder som nabo eller i vennekretsen.

* Negative holdninger til jøder finnes oftere hos menn, eldre og personer med lav utdannelse.

* Negative holdninger til jøder blir ofte forklart med Israels rolle i Midtøsten-konflikten og har nesten aldri konkrete referanser til det norske samfunnet.

* Befolkningen er mer negativ til muslimer, somaliere og rom (sigøynere), enn til jøder.

(Kilde: Tall fra 2012, Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter)

Undersøkelser de siste årene viser at antisemittiske holdninger har økt i det nye tusenåret.

– Det er stadig tegn til en alvorlig utvikling i Europa, i år begynte det med angrepet mot kosherbutikken i Paris, sier stipendiat Vibeke Moe ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) til NTB.

The Telegraph meldte fredag at antall tilfeller av hatkriminalitet mot jøder i Storbritannia har økt med 94 prosent fra 2013 til 2014.

– Vi merker både framveksten i Europa og tilstedeværelsen av antisemittiske holdninger i Norge. Selv med økt kunnskap om holocaust ser det ut til at holdningene går i gal retning, sier forstander og leder Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund (DMT).

Les også: - Israels okkupasjon av Palestina skaper antisemittisme

Markeringer

Tirsdag er det 70 år siden russiske soldater rykket inn i nazistenes konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau i Polen og befridde de gjenlevende fangene. Statsminister Erna Solberg og kronprins Haakon representerer Norge ved markeringen i dødsleiren der mer enn 1 million mennesker, de fleste av dem jøder, ble drept.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er viktig å ikke glemme hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Kunnskap er en av våre fremste våpen mot hat, vold og ekstremisme, sier Solberg.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) skal til en konferanse og markering i Terezín i Praha, der 144.000 jøder ble sendt til Theresienstadt konsentrasjonsleir under krigen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ekstremisme livnærer seg av fattigdom og misnøye, og av at grupper og individer føler seg satt utenfor samfunnet. Hvordan vi møter disse truslene er avgjørende for fremtiden til våre demokratiske samfunn, sier Thommessen.

Sitter langt inne

Både Moe og Kohn understreker at antisemittisme er mye mer enn ekstremt jødehat.

– Her er det et spenn fra bevisste antijødiske holdninger til helt ugjennomtenkte handlinger. Sannsynligvis er veldig få i Norge antisemittiske i den grad at hele deres verdensbilde roterer rundt et jødehat, men stereotypiske forestillinger om jøder kan vi finne hos mange, sier Moe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nettopp den «lille» antisemittismen kan være vanskelig å ta tak i, fordi så mange forbinder begrepet med holocaust og folkemordet på jøder under andre verdenskrig:

– Vi har klart å innføre begrepet «hverdagsrasisme», men å få folk til å innrømme «hverdagsantisemittisme» er vanskelig. Det handler om selvrefleksjon og at man våger å sette spørsmålstegn ved egne forestillinger. Stereotypiske forestillinger kjennetegnes av at du kun legger merke til det som bekrefter forestillingene. Dermed har de også en sterk overlevelsesevne.

Rasist i oss alle

Kohn tror mye av «hverdagsantisemittismen» og stereotypiene stammer fra hjemmet, samtalene rundt middagsbordet, bemerkninger, holdninger som skinner gjennom.

Han påpeker at antisemittiske holdninger er resultat av gruppetenkning, noe mennesker instinktivt gjør: Vi sorterer og kategoriserer, tillegger individer egenskaper ut fra gruppen vi plasserer dem i.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ingen er fri for gruppetenkning. Vi har alle en rasist i oss. Det er viktig å erkjenne at vi har en tilbøyelighet, og at vi kan kontrollere den, sier han.

Norske markeringer på Holocaustdagen

* Statsrådene Jan Tore Sanner og Vidar Helgesen, samt kronprinsesse Mette-Marit deltar ved HL-senterets samling ved Minnesmerket over deporterte norske jøder på Akershuskaia i Oslo. Taler, kulturelle innslag og lystenning. Markeringen avsluttes med en samling på Akershus festning. I 2015 deltar blant andre.

* HL-senteret inviterer skoleklasser til å møte Samuel Steinmann, den eneste gjenlevende av de deporterte jødene fra Norge.

* Stiftelsen Espeland Fangeleir markerer dagen med appeller og taler på Arna i Bergen, samt servering.

* I Telavåg i Hordaland er det seremoni på Nordsjøfartsmuseet, med lystenning og skuespill for skoleklasser.

* Falstadsenteret i Nord-Trøndelag inviterer til fakkeltog og minnemarkering i Falstadskogen, samt til filmvisning av «Trikken til Auschwitz».

Artikkelen fortsetter under annonsen

* Åpning av Julius Paltiels plass i Trondheim. Appell og musikkinnslag, tale ved Sten Paltiel og servering i synagogen/Jødisk museum i Trondheim.

* I Kristiansand i Vest-Agder deltar over 1.000 elever ved markeringer med holocaustoverlevende, workshops og filmfremvisning.

*Appell og blomsternedleggelse ved de tre plassene hvor det er lagt ned snublesteiner i Narvik sentrum, til minne om de jødiske familiene fra Narvik som omkom som følge av deportasjonen under andre verdenskrig.

*Appell og blomsternedleggelse ved Beisfjord minnelund (10 km fra Narvik), til minne om de borgere fra andre land som mistet livet i Norge som følge av den tyske okkupasjonsmaktens drift av fangeleirer og arbeidsleirer på norsk jord.

* Larvik museum i Vest-Agder markerer den internasjonale Holocaustdagen med foredrag.

* Mange skoler over hele landet har arrangementer og spesielle undervisningsopplegg i anledning dagen.