Meny

Miljøvernere stålsetter seg for klimaskuffelse

MELDER KLIMA: Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) leder arbeidet med en ny stortingsmelding om Norges klimamål for årene mellom 2021 og 2030. Stortingsmeldingen legges fram i februar. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om snaut to uker legger regjeringen fram sin nye stortingsmelding om norske klimamål. Hos miljøvernerne vokser bekymringen.

I den nye stortingsmeldingen skal regjeringen foreslå et nytt utslippsmål for perioden 2021– 2030. Stortingsmeldingen vil etter det NTB erfarer bli lagt fram fredag 6. februar.

Et utkast sirkulerer allerede i departementene, og i miljøbevegelsen er uroen til å ta og føle på.

– Vi frykter dette arbeidet bare blir en øvelse i kreativ bokføring for å finne ut hvordan Norge kan kutte minst mulig og forplikte seg minst mulig, sier leder Marius Holm i Zero.

Les også: Tine Sundtoft åpner for å klima-kutte mindre enn EU

Tror kvoter vil dominere

Holm mener regjeringen legger opp til en klimapolitikk som hviler altfor tungt på kjøp av utslippskvoter fra utlandet.

– Vi har en reell bekymring for at regjeringen vil komme opp med et klimamål som overhodet ikke handler om å kutte utslipp i Norge, sier han.

Truls Gulowsen, leder i Greenpeace i Norge, sier han er spent på hva regjeringen vil komme med.

– Men dette blir den siste centimeteren av over en meter med utredninger om hvilke klimatiltak Norge kan og bør gjennomføre for å redusere utslippene – tiltak som er gode, men som aldri er blitt omsatt til politikk, sier Gulowsen.

Spørsmålet er om politikerne virkelig er interessert i å kutte utslipp nasjonalt i Norge, mener han.

Peker fram mot Paris

De nye utslippsmålene skal gi en indikasjon på hva Norge kan binde seg til når verdens ledere samles i Paris i desember for å vedta en ny global klimaavtale.

Miljøbevegelsen er samstemt i at Norge må gå foran.

– Vi driver ikke det internasjonale arbeidet framover hvis vi reiser til Paris med en politikk som dreier seg om å unngå norske utslippskutt og regne seg vekk fra det som er den egentlige jobben, nemlig å utvikle et lavutslippssamfunn, sier Holm.

– Norge må legge lista høyt for å motivere andre til også å strekke seg lenger enn de ellers ville gjort, sier Gulowsen.

Les også: Klima-Sundtoft fikk Bellona til å hoppe i stolen

Norge veies mot EU

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) har selv sagt at Norge skal kutte utslipp både hjemme og ute, men at Norge fortsatt vil være avhengig av kvotekjøp.

Samtidig har hun sagt at Norge skal ha en «like ambisiøs» klimapolitikk som EU. Men at det ikke betyr at vi skal ha nøyaktig samme nivå på utslippskutt.

EU skal kutte utslippene til 40 prosent under 1990-nivå innen 2030.

– Det å være like ambisiøs betyr ikke automatisk å sette akkurat samme prosenttall som EU. Det er lettere for EU å sette det tallet når de skal omstille fra kull til fornybar. Norge er basert på vannkraft og er allerede der, sa Sundtoft til NTB under et besøk i Brussel nylig.

Les også: – Regjeringa har to oljeministrar

Stortinget avgjør

Natur og Ungdoms leder Arnstein Vestre tolker uttalelsen som et forsøk på å skru ned forventningene.

– Jeg tror hun sier det av en grunn. Jeg tror ikke hun ville sagt det hvis hun hadde planer om å legge fram en mer ambisiøs politikk, sier han.

Vestre setter nå sin lit til Stortinget.

– Jeg tror Venstre og KrF får en viktig jobb med å presse ambisjonene opp og sørge for at vi får mål som er mer i tråd med det som trengs dersom vi skal unngå farlige klimaendringer, sier han.

Gulowsen er enig.

– Jeg regner med at det vil være nødvendig med ganske hardt arbeid i Stortinget for at det Norge spiller inn til Paris, skal bli bra nok, sier han.

Norske klimamål

* Norge er forpliktet av Kyotoprotokollen, som setter et tak for de norske utslippene av klimagasser. I perioden fra 2013 til 2020 er taket satt til et årlig snitt på 84 prosent av utslippsnivået i 1990.

* Norges nasjonale utslipp av klimagasser ligger fortsatt høyere enn 1990-nivået. Kjøp av utslippskvoter fra utlandet er derfor nødvendig for å oppfylle forpliktelsene.

* I klimaforliket fra 2008 heter det at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2050, og innen 2030 dersom det kommer på plass en «global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser». Karbonnøytralitet innebærer at Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som motsvarer norske utslipp.

* I klimaforliket heter det også at om lag to tredeler av kuttene innen 2020 skal tas innenlands.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus