Syriza håper forspranget holder i Hellas

LEDER: Syriza-leder Alexis Tsipras under et møte med journalister i Aten lørdag. Foto: Reuters/NTB scanpix
LEDER: Syriza-leder Alexis Tsipras under et møte med journalister i Aten lørdag. Foto: Reuters/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis venstreorienterte Syriza som ventet vinner valget i Hellas, kan det skape ny usikkerhet rundt landets statsgjeld og eurosonens framtid.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Valget i Hellas

* Hellas velger søndag ny nasjonalforsamling.

* Nyvalget ble utlyst av landets konservative statsminister Antonis Samaras i desember etter at nasjonalforsamlingen ikke klarte å velge ny president.

* Venstrealliansen Syriza og høyrepartiet Nytt demokrati kjemper om å bli største parti.

* Syriza har aldri tidligere sittet i regjering. Partiet har trukket til seg mange velgere som tidligere har stemt på sosialdemokratiske Pasok, som nå sitter i regjering med Nytt demokrati.

* Syriza har gått til valg på løftet om å reforhandle Hellas' kriseprogram med EU. Partiet vil ha deler av utenlandsgjelden slettet og vil endre flere av reformene som har ført til at vanlige grekere har fått kuttet lønn, pensjoner og velferdsgoder.

* Nytt demokrati har advart mot at Hellas kan bli kastet ut av eurosonen hvis landet trekker seg fra kriseprogrammet.

* Partiet med flest stemmer vil få 50 ekstra mandater i nasjonalforsamlingen, men det er høyst usikkert om noen av partiene vil få rent flertall. Dermed må de samarbeide med andre partier for å danne regjering.

De greske valglokalene åpnet klokken sju lokal tid søndag morgen, og valget kan gi Syriza, som var nest største parti ved valget i 2012, regjeringsmakt for første gang.

Syriza og partiets 40 år gamle leder Alexis Tsipras ligger på flere målinger minst 4 prosent foran statsminister Antonis Samaras' høyreorienterte Nytt Demokrati.

Samaras skrev ut nyvalg i desember etter at nasjonalforsamlingen ikke klarte å velge ny president.

Hvis Syriza ikke klarer å erobre de 151 mandatene de trenger for å få flertallet i den greske nasjonalforsamlingen, vil partiet måtte danne en koalisjonsregjering. En talsmann for Syriza sa lørdag at «det vil by på få problemer å danne en koalisjonsregjering».

– Det gjenstår å se om vi vil få flertall, er partileder Tsipras kommentar.

Store konsekvenser

En valgseier for Syriza vil kunne føre til store konsekvenser for det europeiske samarbeidet hvis partiet gjennomfører sine valgløfter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De dreier seg om å reforhandle gjeldsavtalen Hellas har inngått med EU ved å slette deler av utenlandsgjelden slik at den blir mer håndterbar. Partiet vil heve lønningene og pensjonene og stoppe de kraftige kuttene i offentlige budsjetter som følge av gjeldsavtalen.

Alexis Tsipras har lovet velgerne å «gjenopprette æren» til Hellas og å konfrontere den såkalte troikaen – EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) – som forhandlet fram kriseavtalen i 2009.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da utgjorde den greske gjelden 129 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), totalt 298 milliarder euro. Nå er gjelden på nærmere 180 prosent av BNP.

– Uholdbar situasjon

Tsipras mener at Hellas er kommet i en helt «uholdbar situasjon» ettersom landet er tvunget til betale ned store gjeldsposter samtidig som økonomien er i krise.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nytt Demokrati har på sin side hevdet at kravene til Syriza kan føre til at landet kastes ut av eurosonen.

IMF-sjef Christine Lagarde har varslet at det vil få «konsekvenser» dersom Hellas ikke følger de avtalte betingelsene, og Tysklands statsminister Angela Merkel – som betraktes om hovedhjernen bak EUs strenge krav – har sagt at hun håper Hellas forblir i eurosamarbeidet.

– Jeg vil at Hellas, til tross for våre uenigheter, fortsetter å være en del av vår historie, sa Merkel fredag.

Valglokalene i Hellas stenger klokken 19 lokalt tid søndag, og de første valgdagsmålingene vil bli offentliggjort kort tid etterpå.

Rundt 9,8 millioner grekere er stemmeberettigede.

Fakta om gresk økonomi

*Gjennomsnittslønnen er 600 euro i måneden, rundt 5.220 kroner.

*Ifølge OECD er grekernes realinntekt gjennomsnittlig blitt redusert med en firedel siden 2010 og er blant de laveste i Europa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

*Arbeidsledigheten er 25 prosent, ungdomsledigheten nesten 50 prosent.

*Økonomien har krympet 25 prosent siden starten på den økonomiske krisen.

*Landet har en gjeld på 175 prosent av BNP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

*Hellas har lånt 240 milliarder euro fra den såkalte troikaen: EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet.

(Kilde: BBC, Store norske leksikon)

Fakta om greske partier

* Syriza: Venstreradikalt. Nest størst ved valget i 2012. Har ledet på meningsmålingene under hele valgkampen med en oppslutning på over 30 prosent.

* Nytt demokrati: Konservativt parti ledet av statsminister Antonis Samaras. Ligger cirka 6 prosentpoeng bak Syriza på meningsmålingene.

* To Potami («Elven»): Sosialliberalt pro-EU parti ledet av journalisten Stavros Theodorakis. Grunnlagt i april 2014. Har seilt opp til å bli det tredje største partiet med 6-7 prosent på meningsmålingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

* Gyllent daggry: Høyreradikalt parti, ofte beskrevet som fascistisk eller nynazistisk. Ligger an til å få drøyt 6 prosent av stemmene.

* KKE: Kommunistisk parti. Får mellom 5 og 6 prosent på målingene.

* Pasok: Sosialdemokratisk parti. Før 2012 et av de to dominerende partiene i Hellas, men har falt til 5-6 prosent på målingene. Sitter i regjering med Nytt demokrati.

* Uavhengige grekere (Anel): Høyreparti som er mot sparepolitikken. Grunnlagt i 2012. Har en oppslutning på mellom 3,5-4 prosent.

* Bevegelsen av demokratiske sosialister (Kidiso): Nytt sosialdemokratisk parti, grunnlagt nå i januar av Pasok-utbrytere ledet av tidligere statsminister Giorgos Papandreou. Vaker oppunder sperregrensen på 3 prosent.

* Demokratisk venstre (Dimar): Sosialdemokratisk parti. Grunnlagt 2010. Ligger godt under sperregrensen.

* Uavhengige kandidater støttes av mellom 3,2 og 6,5 prosent av velgerne, ifølge ulike målinger.

(Kilder: Wikipedia, AFP)