Meny

Høie legger fram omstridt reform

Statsråd Bent Høie legger fredag fram en av regjeringens store satsinger innen helsefeltet, nemlig reformen om fritt behandlingsvalg. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helseminister Bent Høie (H) fikk mye motstand da forslaget om fritt behandlingsvalg var på høring. Fredag legger han fram reformen.

Sju av ti høringsinstanser var negative da reformen var på høring i fjor høst, ifølge en opptelling NRK tidligere har gjort. Blant dem var tunge faginstanser som tre av de fire regionale helseforetakene, Sykepleierforbundet og Legeforeningen.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser til NTB at det er gjort endringer basert på innspill som har kommet i høringsrunden.

Den endelige reformen vil helseministeren presentere på en pressekonferanse fredag ettermiddag. Da blir det også klart når pasienter vil kunne benytte seg av den nye valgmuligheten.

Rus og psykiatri først

Fritt behandlingsvalg er en av regjeringens storsatsinger. Høie har argumentert med at reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.

Reformen vil bli innført gradvis med oppstart i år. Høie har varslet at de første gruppene ut er døgnbehandling for rus og psykisk helsevern.

– Det er disse pasientene vi mener har størst behov for å få styrket sine rettigheter raskt. Deretter vil vi gradvis utvide til flere pasientgrupper, sa Høie da regjeringen presenterte forslaget i juni i fjor.

Det er ventet at enkelte andre somatiske tilstander også omfattes av ordningen i løpet av året. Etter hvert blir ordningen utvidet.

Mange innsigelser

Selv om mange støtter intensjonen bak reformen, har det har kommet mange kritiske merknader. Mange stiller spørsmål ved om reformen vil virke slik hensikten er.

Flere høringsinstanser er bekymret for økt byråkratisering, at sykehusene tappes for ressurser og kvalifiserte fagfolk, at fagmiljøer splittes opp og at behandling av ressurssterke pasienter vil gå på bekostning av svakere grupper som kronikere og eldre.

Flere, som Legeforeningen og Helse sør-øst, stiller spørsmål ved om fritt behandlingsvalg virkelig vil få ned ventetidene. Atter andre er opptatt av om ordningen vil føre til prispress for aktørene i stedet for at medisinsk vurdering og kvalitet på behandlingen blir avgjørende.

Sykepleierforbundet påpeker at en av grunnene til køer i helsevesenet er mangel på operasjonssykepleiere. De er urolige for at disse vil forsvinne over i det private og at det offentlige tilbudet vil forvitre.

– Uegnet pasientgruppe

Rus og psykiatri er de første to områdene som innlemmes i ordningen fordi det er behov for å satse på disse pasientene. Men også det vekker bekymring.

Universitetet i Nord-Norge peker på at det nærmest ikke finnes døgnplasser i det private helsetilbudet for rus og psykiatri, og at det dermed ikke er noe å velge i. Legeforeningen viser til at det i løpet av de siste årene har vært en ønsket utvikling å bygge ned døgnplasser til fordel for dagbehandling og hjemmetjenester.

Flere, blant dem Rådet for psykisk helse, mener heller ikke rus- og psykiatripasienter er en egnet gruppe til å gå opp stien i en slik helsereform. Det vil kreve ressurssterke pasienter for å få oversikt over tilbudet. De mener dessuten at typisk for denne gruppen er at symptomer og behandlingsbehov varierer, og at ordningen ikke vil være egnet for det store flertallet av disse pasientene. 

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus