Regjeringen åpner for lavere klimamål:

Klima-Sundtoft fikk Bellona til å hoppe i stolen

BELLONA SKVATT: - For en dag på jobben for klimaminister Tine Sundtoft. Hun starter med å tillate oljeboring i Barentshavet og avslutter med å senke norske klimamål, sier fagsjef Hallstein Havåg i Bellona. Foto: Bellona.
BELLONA SKVATT: - For en dag på jobben for klimaminister Tine Sundtoft. Hun starter med å tillate oljeboring i Barentshavet og avslutter med å senke norske klimamål, sier fagsjef Hallstein Havåg i Bellona. Foto: Bellona.

Miljøbevegelsen er rystet over at klima-minister Tine Sundtoft åpner for mindre utslippskutt i Norge enn i EU.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi hoppet i stolen da vi leste at Tine Sundtoft kan tenke seg å ha svakere målsetting for norske kutt i klimautslippene enn de 40 prosentene EU har vedtatt mot år 2030.

Det sier miljøstiftelsen Bellonas fagsjef Hallstein Havåg til ABC Nyheter.

Han, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet reagerer sterkt på klima- og miljøminister Sundtofts uttalelse til ABC Nyheter i dag, om at regjeringen vurderer å legge seg lavere enn EU i målet for reduserte klimautslipp mot 2030.

Signalet kom samme dag klima- og miljøministeren sluttet seg til olje- og energiminister Tord Liens åpning av store, nye områder i Barentshavet for oljeleting.

- Norge har ingen miljøvernminister, sa SV-leder Audun Lysbakken til det siste.

- Drukna valgløftene i olje? spør Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken i en twittermelding om at Norge kanskje skal kutte færre prosent enn EU i tida framover.

Les: Sundtoft åpner for å klima-kutte mindre enn EU

- Det har ikke Sundtoft forstått

- Dette ser ut til å være en riktig dårlig dag på jobben for en klima- og miljøminister, kommenterer fagsjef Havåg.

- Hun startet dagen med å si at iskanten flytter på seg, uten å reflektere over hvorfor. Og så sier Sundtoft at hun ikke nødvendigvis vil holde følge med EUs utslippskutt, legger han til.

- Det er en retrett fra tidligere ambisjoner. I 2013 sa hun regjeringa ville love 40 prosent kutt hvis dette kunne bidra til at en internasjonal kllimaavtale kom på plass, minner Hallstein Havåg om.

15 mai 2014 sa Sundtoft også til NTB:

- Vi har gitt støtte til EUs ambisiøse mål. Da vil det ikke være passende å være mindre ambisiøse enn EU. Det har statsministeren også signalisert i sine samtaler med EUs ledere.

- Det er svært lite ambisiøst. Det ministeren ikke har forstått, er at 40 prosents kutt i Norge er helt nødvendig for å få den omstillingen Norge vil ha til grønn industri, mener Havåg og konkluderer:

- Å si at vi ikke behøver samme tall som EU, er bare tull.

Les også: Tine Sundtoft sier blankt nei til nytt klimaforlik

- Ville vært strengere i EU

Også Natur og Ungdoms sentralstyremedlem Tina reagerer:

- Når Sundtoft legger opp til at Norge skal legge listen lavere enn EU, blir det kun pinlig. Det viser lite ambisjoner å si at vi ikke skal kutte like mye. I forveien er EUs ambisjoner på 40 prosent altfor dårlige, sier hun.

Bellonas fagsjef Hallstein Havåg påpeker at EU skal fordele sine 40 prosent i klimakutt ulikt på de 28 medlemslandene.

- Da må noen land i EU bli pålagt større kutt enn 40 prosent. De som har omstillingsevne. Og det har Norge, med all sine fornybare energi og høye brutto nasjonalprodukt, sier Havåg.

- Hadde vi vært en del av EU, hadde vi ikke fått lov til å kutte mindre enn 40, sier han.

- Er du sikker på det? I Kyotoavtalen slapp Norge billigere enn andre land og fikk til og med lov å øke utslippene litt fra 1990-nivå fordi vi relativt sett var så bra?

- Det var knyttet til at vi hadde store utslipp fra oljevirksomhet, svarer Havåg.

- Mye av skuffelsen er at Tine Sundtoft ikke bare skaper usikkerhet rundt tidligere løfter, men at hun synliggjør et så veldig lavt ambisjonsnivå på sitt eget fagområde, sier Bellona-fagsjefen.

Les også: Politikerne drukner Norge i klima-utredninger

Skattebetalerne sponser oljeselskapene

Som om ikke klimautslippene er nok, påpeker Havåg og Bellona også at norske skattebetalere risikerer å måtte punge ut med opptil 190 milliarder kroner til oljesleskapene som vil lete i de omstridte nordområdene som regjeringen i dag foreslår å åpne i den 23. konsesjonsrunden.

- Oljeselskaper som betaler skatt i Norge, kan trekke fra 78 prosent av utgiftene i form av redusert skatt. De som ikke betaler skatt i Norge, skal tvert imot få utbetalt 78 prosent av investeringene sine i oljeleting fra statskassa, sier Havåg til ABC Nyheter.

Av 40 selskaper som har søkt om å delta i i oljeletingen i disse områdene, var det bare elleve som betalte skatt i Norge.

De øvrige 29 selskapene bidrar ikke med skatt, men skal altså få gigantiske statssubsidier fra Norge i håp om å få pumpet opp mer fossil energi.

Personvernpolicy