Meny

Republikanerne tar kontrollen over Kongressen

et snødde på Capitol i Washington da Republikanerne formelt tok kontrollen over begge kamre i ingressen tirsdag. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB scanpix
et snødde på Capitol i Washington da Republikanerne formelt tok kontrollen over begge kamre i ingressen tirsdag. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den nye Kongressen trådte sammen med republikansk flertall i begge kamre tirsdag. President Barack Obama vil imidlertid ikke la seg stoppe av det.

Selv om mellomvalget i november var en klar avvisning av Obama, vet den republikanske ledelsen at de ligger tynt an ved valget om to år om de ikke kan vise seg som styringsdyktige, og den politiske lammelsen i Washington fortsetter.

Meningsmålinger de siste årene har vist at om Obama er upopulær, er Kongressen enda mer upopulær. Bare rundt 10-15 prosent har tillit til Kongressen.

Partiets ledere lover derfor at de vil få gjennomført nye lover på en rekke felter, selv om det betyr samarbeid og kompromisser med Demokratene.

Framstå som ansvarlige

– Jeg ønsker at det amerikanske folk skal oppfatte en republikansk-ledet kongress som et ansvarlig, høyreorientert flertall som styrer landet, sier den påtroppende flertallslederen i Senatet, Mitch McConnell.

Men det fins nok av områder der det ligger an til konflikt mellom Kongressen og Det hvite hus, og den første striden kommer allerede denne uka når det skal stemmes over den omstridte oljeledningen fra Canada til Texas, Keystone XL.

Republikanerne får trolig med seg nok demokrater fra oljestater til å vedta byggingen av Keystone, men Obama, som er svært skeptisk til oljeledningen på grunn av utslippene, kan komme til å nedlegge veto.

Nekte finansiering

Da Kongressen i desember vedtok statsbudsjettet for i år, utsatte de budsjettet til departementet for indre sikkerhet til februar etter krav fra Republikanerne, som da får anledning til å nekte å finansiere Obamas innvandringsreformer som verner over 4 millioner papirløse innvandrere mot utvisning.

Det er den eneste muligheten Kongressen har for å stanse eller hemme administrative tiltak presidenten har rett til å gjøre uten Kongressens godkjenning.

Slik kan det også legges kjelker i veien for åpningen mot Cuba. Obama varslet gjenopprettelse av diplomatiske forbindelser, men det er Kongressen som må vedta finansieringen av en ambassade og som må godkjenne en ambassadør.

Hodepine fra høyre

Selv om den republikanske ledelsen lover å søke en balanse mellom energisk motstand mot Obama og et ansvarlig samarbeid med Demokratene, vil dette likevel ikke være godt nok for den konservative Tea Party-fløyen.

Det blir en hodepine for ledelsen når Tea Party-fløyen ikke viker tilbake for konfrontasjon om for eksempel helsereform, gjeldstak og budsjetter, med nedstengning av staten som mulig konsekvens.

Et dårlig varsel er at flere av de mest konservative allerede har varslet at de vil stemme imot John Boehner som leder for Representantenes hus fordi han er for moderat.

Obama i kamphumør

De siste to årene av en amerikansk presidents regjeringstid pleier å preges av at han har lite makt siden oppmerksomheten etter hvert retter seg mot det neste valget, at han blir en såkalt lame duck.

For Obama ligger alt an til at han kan bli enda mer maktesløs enn andre tidligere presidenter etter Demokratenes forsmedelige nederlag ved mellomvalget i november.

Men valget var knapt over før han viste at han ikke vil være en lame duck og at han vil bruke sin myndighet som president til å få gjennom mest mulig av sin agenda, uansett hva Republikanerne i Kongressen mener.

Han vet han har et flertall av folket med seg både når det gjelder innvandringsreform, åpningen mot Cuba og helsereformen – iallfall mange av dens bestanddeler, og at dette derfor kan bli vinnersaker ved valget om to år, som det blir vanskelig for Republikanerne å stanse.

Om nødvendig vil han heller ikke nøle med å bruke vetoretten sin om de viktigste sakene hans trues, og det gjelder særlig helsereformen, som er hans største seier. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus