Etter 22. juli står det alltid en stol tom

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når du har mistet noen står det alltid en stol tom, sier Trond Blattmann, lederen for støttegruppen etter 22. juli. Julen er familehøytid, også for de dypest berørte etter terrorbølgen som traff Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sønnen Torjus døde 17 år gammel i Bolsjevika på Utøya.

I de tre og et halvt årene etter tragedien har Trond Blattmann vært en frontfigur for de etterlatte, pårørende og overlevende.

– Det er et helt nytt liv. Det er det. Det må man bare prøve å leve med. Det er tungt, men sånn til daglig synes jeg det går bra, sier Blattmann til ABC Nyheter.

Som leder av støttegruppen har han blitt landskjent. Til daglig har han fortsatt sitt virke i Nav. Tillitsvervet for de som ble hardest rammet av terroren 22. juli 2011, har kommet i tillegg.

Viktig å klemme hverandre

Han har blitt en del av manges liv. Har involvert seg i det mest private en kan føle; sorg, skyld, angst og fortvilelse.

Og han har lært at det er i familehøytider som denne at følelsene vil komme. Og telefonene.

– Du får historier som er vanskelige. Men selv sitter du på en historie som er vanskelig, og det å oppleve at folk sitter med de samme tankene og utfordringene som deg – det gjør noe med oss. Det er en form for terapi som kanskje er litt underkjent, sier Blattmann om sorgarbeidet som støttegruppen er en del av.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Lederen for 22-juligruppen fikk nazi-propaganda i posten

Trond Henry Blattmann og Beate Vatndal fra Støttegruppen 22. juli og AUF-leder Eskil Pedersen legger ned kranser under minnemarkeringen på Utøya 22. juli. Foto: NTB scanpixTrond Henry Blattmann og Beate Vatndal fra Støttegruppen 22. juli og AUF-leder Eskil Pedersen legger ned kranser under minnemarkeringen på Utøya 22. juli. Foto: NTB scanpix

I fylkeslagene og personlig konsentrerer innsatsen til å støtte andre i samme situasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De møtes jevnlig. Og neste høst er det planlagt en samling for ungdommene som ble rammet:

– Det å treffe hverandre, snakke med hverandre, det å klemme hverandre, det å være sammen – det er viktig, fremhever han.

– Kommer aldri over 22. juli

Kristiandsanderen Blattmann prises av både sine nære medarbeidere og sentrale myndigheter. Hans innsats er formidabel og støttegruppens innspill lyttes til.

Det har også innebårert stadige påminnelser om den traumatiske hendelsen som forandret hans liv.

– Jeg tror aldri vi kommer over 22. juli, sier Blattmann.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For de som ikke er direkte berørt, går verden videre. Men for oss andre står nok noe igjen i 22. juli, sier han.

– Men jeg synes jeg klarer meg rimelig godt, sier han om livet med sorgen.

Les også: Den norske terroristen klarer ikke å be om unnskyldning

Fortsatt nyheter

2014 har igjen vært et år hvor terrordagen har skapt nyheter.

Et søk i atekst, en database for det norske medier omtaler, synliggjør omfanget.

Mens «Malala», som vant årets fredspris, omtales 4716 ganger i løpet av de siste 365 dagene, den norske sjakkverdensmesteren «Magnus Carlsen» 12.843 ganger, så er «22. juli» nevnt 18.886 ganger i ulike nyhetsartikler.

Les også: AUF-ere saksøker staten etter 22. juli

– Det kan rippe opp igjen sorgen som du trodde var leget. Men det er kanskje noe vi må forberede oss på alle sammen; at 22. juli kommer til å være et tema i mange, mange år fremover, sier Blattmann og viser til erfaringer fra andre hardt rammede - som etter Baneheia-drapene og katastrofer som Estonia- og Alexander Kielland-ulykken samt tsunamien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse tingene kommer opp når det skjer andre ting i verden. Det må vi bare forberede oss på.

Blir forbannet

En rekke enkeltsaker kan nevnes fra dette året. Men det har også vært noen større nasjonale nyheter som har truffet dypt. Stikkord: «Y-blokka» , «minnesmerke på Sørbråten» og «Karasjok».

At kommuner ikke kan gjøre rede for hvordan øremerkede penger til 22. juli-arbeide brukes, gjør Blattmann forbannet:

– Hvordan er det mulig?, spør han.

Erfaringer fra 2011 og 2012 gjorde at støttegruppen ba Helsedirektoratet kreve både planer og rapporter fra de kommunene som søkte. Det førte til at antallet søknader sank.

– Interessen for disse pengene dalte betraktelig. Av de 50 millionene ble det bare søkt om 14, tror jeg.

– Først blir jeg forbannet. Og så blir jeg overrasket over at det kan skje. Jeg tror det hviler på at kommunene ikke har kompetanse. Og da må vi gjøre noe med det!

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi fikk jo et bevis på det i Karasjok. Det ble gitt en betydelig andel midler fordi kommunen hadde mange ungdommer som var rammet. Nesten alle etterlatte-familene sier at de ikke har sett noe til midlene.

Les også: – Helt opplagt at vi må se på Utøya-rapport i Karasjok

– Det synes jeg er utrolig trist og beklagelig. Men her kommer det nok til å skje noe. Vi og politiske partier på Stortinget har tatt initiativ til å gå dette etter i sømmene. For slik kan det ikke være.

Støyen rundt det nasjonale minnesmerket ved Utøya, har nok vært smertefull, men han vil ikke si at de lokale kritikerne opptrer smålig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei, jeg vil ikke bruke det begrepet i det hele tatt. Jeg har full forståelse for at folk er motstandere. Personlig synes jeg det er et veldig sterkt minnested. Det sier noe om hva som skjedde 22. juli: Det var en forferdelig hendelse og vi må aldri glemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trond Blattmann tror likevel at det vedtatte monumentet vil stå klart i 2016 slik dagens regjering legger opp til.

– Det kommer til å bli tøft å besøke det første gang. Og sikkert i mange år etterpå også...

– Han er ikke verd et sekund

Gjerningsmannen håper han forblir innesperret resten av livet, men sier også at terroristen må behandles på lik linje med alle andre fanger.

Hans personlige følelser for massemorderen, er iskalde. Når ABC Nyheter spør om det, ser han ut i rommet og sier:

– Han bruker jeg ikke et eneste sekund på. Han er ikke verdt det…

Selv har Blattmann vært tilbake på stedet sønnen ble skutt, mange ganger.

– Det er alltid tungt å komme til Utøya. Men samtidig vet jeg jo at Torjus og alle de han var sammen med på Utøya - i 2011 - hadde det fantastisk helt frem til det forferdelige skjedde.

– For meg har det vært viktig å også tenke på alt det gode de hadde sammen der ute, sier Blattmann som også minner seg selv om at øya ikke bare er 22. juli.

– Den er så mye mer. Det er en lang historie av politisk virkelighet. Det tenker jeg også på når jeg er der ute.

– Men det er klart, det er kjempetungt å være der.