Meny

Svensk sjarmoffensiv i Oslo for omstridt TTIP-avtale:

– TTIP gjør at Washington vil styre Norge

BORGERINITIATIV MOT TTIP: Susan George og Michael Efler (R)hadde 1,1 millioner underskrifter mot TTIP bak seg i Brussel 9. desember. Nå er tallet over 1,2 millioner. EU sier retten til borgerinitiativ ikke gjelder denne saken. Foto: Jonas Schoell (EPA)
BORGERINITIATIV MOT TTIP: Susan George og Michael Efler (R)hadde 1,1 millioner underskrifter mot TTIP bak seg i Brussel 9. desember. Nå er tallet over 1,2 millioner. EU sier retten til borgerinitiativ ikke gjelder denne saken. Foto: Jonas Schoell (EPA)
Miljöpartiet og Socialdemokraterna i Sverige ivrer for verdens mest omfattende liberaliserings-avtale, TTIP. Blir EU og USA enige, får det stor virkning også for Norge.
Hva i all verden er TTIP?

USA og EU: Verdens to største økonomier forhandler om tollettelser, felles regler og standarder på nær sagt alle vare- og tjenesteområder og for bedre betingelser for utenlandske investorer. USA og EU kaller avtalen de vil komme frem til for TTIP, transatlantisk handels- og investeringspartnerskap.

Hva med oss? Norge må på grunn av EØS-avtalen overta mye av regelverket EU innfører, og blir dermed underlagt det USA og EU måtte komme frem til. Dessuten kan norsk konkurranseevne på eksport til EU og USA bli svekket.

Lesestoff om TTIP hos:

Den rødgrønne svenske regjeringen holder like fast på ønsket om en omstridt TTIP-avtale mellom USA og EU, som deres blå forgjengere gjorde.

Det kom fram da Sveriges ambassade i Oslo denne uken inviterte til seminar om TTIP (Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap) og virkningen en slik avtale vil ha på Norge.

Avtalen vil bli historiens mest omfattende handelsavtale. Den innebærer langt mer enn handel. Som i EØS skal alskens lovregler harmoniseres i USA og EU. Det vil slå gjennom også i Norge ifølge eksperten Henrik Isakson i det svenske organet Kommerskollegium:

– På grunn av EØS vil mange TTIP-tiltak få direkte effekt i Norge. Ikke bare Brussel, men også Washington vil få innflytelse på norsk utvikling, sa Isakson på seminaret.

– Et politisk problem

Ekspedisjonssjef Jan Farberg i Nærings- og handelsdepartementet illustrerer alvoret for Norge ved å minne om at 81,6 prosent av Norges eksport går til EU, 4,5 prosent til USA.

– I EØS overtar vi regelverk, men har også rett til å påvirke utformingen av reglene i en tidlig fase. Den reelle innflytelsen må ikke bli svekket. Da vil EØS-avtalen miste legitimitet. Det blir utfordret dersom Washington får være med å påvirke i Brussel, sier ekspedisjonssjef Farberg.

– Det er kanskje ikke et økonomisk problem, men politisk. Det er som med EØS, det kan være økonomisk bra, men politisk dårlig, slo Isakson fast.

– TTIP vil gi økt kjøpekraft på begge sider av Atlanteren, og det vil være gunstig også for Norge. Næringslivet skal få mer ressurser til produktivt arbeid fremfor å håndtere byråkrati, sa Eva Walder på seminaret i Oslo.

Hun er utenriksråd for handelsspørsmål, det vil si den øverste embetskvinnen for handel i det svenske utenriksdepartementet.

Avisa Klassekampen skriver for øvrig at USA ser Sverige som god alliert til å få gjennom TTIP.

Les også: Vil ha avtale som kan ryste Norge

Vil styrke utenlandske investorer

Aller mest omdiskutert i TTIP-forhandlingene, er styrkingen av utenlandske selskapers rett til å kreve erstatning fra skattebetalerne i et land. Det kan skje hvis det fattes politiske beslutninger som skader utenlandske investorers interesser, for eksempel nye miljøkrav.

HISTORISK: – TTIP vil gi økt vekst i både USA og Europa, sier Eva Walder og Henrik Isakson. Foto: Thomas VermesHISTORISK: – TTIP vil gi økt vekst i både USA og Europa, sier Eva Walder og Henrik Isakson. Foto: Thomas Vermes

Ordningen EU og USA forhandler om, investorers rett til å gå til søksmål mot vertslandets myndigheter, ISDS, møter kraftig motbør også fra flere EU-land.

– Det er motstand, men det gjelder å holde på de store perspektivene, de store økonomiske gevinstene. Det er lite kritikk å høre sør og øst i EU. Sentrum for kritikken er Tyskland og deres naboer, sa Eva Walder.

– I Europa føres en intensiv debatt, fremfor alt om åpenhet og tvisteløsningsmekanismen ISDS. EUs handelskommissær Malmström har oppnevnt offentlig høring om ISDS. Oppsummeringen kommer i midten av januar.

– Denne avtalen er for stor til å mislykkes! Om dette skulle mislykkes, vet jeg i hvert fall om to store land som vil bli fornøyde. Det er Russland og Kina, fremholder Walder.

Les også: Regjeringen passiv i heftig EU-strid om multinasjonale selskaper

– Ikke kappløp mot bunnen

Kritikerne av TTIP frykter svekkelse av demokratisk valgte myndigheter og dumping av standarder. Det avviser Henrik Isakson, og får langt på vei norsk LO med seg.

– Betyr TTIP avregulering, race to the bottom, senking av standarder? Nei. Men delvis harmonisering av standarder, langsomt og på sikt. Jeg vet ikke hvor folk har det fra at det blir avregulering. Både EU og USA vil ha sterke reguleringer, sier Isakson.

Han legger til at EUs vanlige strategi ikke fungerer denne gang.

– USA kommer ikke til å «kjøpe» våre regler slik Norge har gjort og Ukraina gjør nå, påpeker Isakson.

Norsk LO: – Overdreven skepsis

– Norsk og nordisk fagbevegelse er positive i utgangspunktet til TTIP, kunne seksjonsleder Robert Hansen i LO fortelle.

– Det er diskusjon om TTIP vil føre til et «kappløp mot bunnen» på arbeidsstandarder. Jeg tror det er overdrevet fokus. For både EU og USA har krav til arbeidsstandarder, sier Hansen.

– Man kan alltids spekulere seg til bånn. Men diskusjonen om TTIP baserer seg på lite realistiske realiteter. Det virker som man i Europa har glemt at man har en form for demokrati i EU. Man kan ikke uten videre forandre regler i TTIP. EU må forandre sine direktiver internt, og det tar lang tid. Vi er ikke bekymret for avtalen som blir underskrevet, for den kan ikke bli omfattende, slår LOs mann fast.

Overser EUs borgerinitiativ

I 2011 ville EU gjøre noe med inntrykket av elitestyring, og vedtok et såkalt borgerinitiativ. Det innebærer at folk i EU kan gå sammen og reise krav om vedtak på områder EU-kommisjonen har myndighet.

Oppnår et slikt krav over én million underskrifter fra minst syv land, plikter Kommisjonen å ta opp forslaget deres.

Et borgerinitiativ mot TTIP har oppnådd over 1,2 millioner underskrifter, men ble i september avvist av Kommisjonen.

Den svenske handelskommissæren Cecilia Malmström har sagt at retten til et slikt borgerinitiativ ikke gjelder pågående forhandlinger.

– Men når sluttresultatet i forhandlingene mellom USA og EU er ferdig, får vel ingen forandret så mye som et komma? Er avvisningen av dette borgerinitiativet i tråd med det svenske synet på demokrati innad i EU?

– Det er litt rart å ta det initiativet nå, når forhandlingene pågår og vi er midt oppi EUs viktigste forhandling, sier utenriksråd Eva Walder til ABC Nyheter.

– Når avtalen er ferdigforhandlet, kommer den til EU-parlamentet og alle nasjonale parlamenter for godkjenning. Det synes jeg er tilstrekkelig demokratisk behandling. Er et land veldig misfornøyd, har de muligheten til å si nei til avtalen, selv om jeg tror at det blir vanskelig for ett enkelt medlemsland å stå imot de andre, svarer Walder.


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus