Stortinget ruster seg til klimaoppgjør

I stortingsmeldingen vil regjeringen presentere et utslippsmål for årene mellom 2020 og 2030. Dette skal danne grunnlaget for Norges bidrag i den globale klimaavtalen som etter planen skal vedtas i Paris om ett år.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener det er viktig at Stortinget er med og diskuterer saken.

– Dette er en stor og viktig beslutning som krever god politisk forankring, sier hun til NTB.

Forlik kan bli aktuelt

Sundtoft utelukker ikke at stortingsmeldingen kan munne ut i et nytt klimaforlik i Stortinget. Snarere tvert imot.

– Det dreier seg om omstillingen av det norske samfunnet til et lavutslippssamfunn, og det at det er en bredest mulig forståelse for den omstillingen, er en fordel for å få den til, sier hun.

Fra før har blant andre Arbeiderpartiet tatt til orde for et bredt forlik i Stortinget om det nye klimamålet.

SVs leder Audun Lysbakken har på sin side invitert det han kaller «miljøpartiene» på Stortinget – MDG, Senterpartiet, Venstre og KrF – til egne samtaler om saken.

– Vi mener de grønneste partiene bør stå sammen for å presse igjennom et så høyt ambisjonsnivå som mulig, sier Lysbakken til NTB.

Utslippsbudsjett

I den varslede stortingsmeldingen vil det bli lagt fram et klimamål i form av et utslippsbudsjett for årene etter 2020. I dette utslippsbudsjettet skal alle sektorer og alle klimagasser inngå.

– Den indikative forpliktelsen som beskrives i meldingen, vil være utgangspunktet for framforhandling av en endelig fastsatt forpliktelse i den nye klimaavtalen som skal vedtas i Paris, sier Sundtoft.

Hun gjør det samtidig klart at Norge vil være avhengig av kvotekjøp fra utlandet.

– Vi skal selvfølgelig kutte utslipp både hjemme og ute. Men en avtale som legger til rette for felles gjennomføring, vil gjøre det mulig å heve ambisjonene, sier Sundtoft.

Bakgrunn: – Norge må også sette seg høye klimamål

Nivået ikke kjent

Det er fortsatt ikke klart hvilket ambisjonsnivå Høyre og Frp vil legge seg på i sitt forslag.

I klimaforliket fra 2008 heter det at Norge skal gå inn for utslippsnøytralitet innen 2030, men kun dersom det inngår i «en global og ambisiøs avtale der også andre industriland påtar seg store forpliktelser».

Samtidig ble det i klimaforliket fastsatt et mål om kutt på 30 prosent innen 2020, sammenlignet med 1990. Sundtoft fastslår at ambisjonsnivået for årene etter 2020 må være enda høyere.

– Det holder ikke med landenes 2020-ambisjoner. Alle land må opp sammenlignet med dette, sier hun.

Flertall for EU-tangering

Blant de øvrige partiene på Stortinget har det vært bred enighet om at Norge bør legge seg på et nivå som minst tilsvarer det målet EU vedtok i høst. EU skal kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Lysbakken mener Norge må gå foran.

– Spørsmålet er om de tre største partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Frp, er villige til å gjøre det som trengs, sier han.

Venstres Ola Elvestuen mener ambisjonen må være et kutt på minst 40 prosent av utslippene nasjonalt i Norge. Kjøp av kvoter fra utlandet må komme i tillegg, sier han.

– Jeg tror ikke vi skal undervurdere betydningen av det vi nå gjør. Dette blir et førende vedtak for den nærmeste femten årene, sier Elvestuen.